Nybakt mor deler sin fødehistorie
Trude (36) rakk ikke frem til sykehuset sist – men denne gang ville hun ikke føde på badet
Forrige gang fødte Trude (36) på badet hjemme. Vil hun rekke fram til sykehuset denne gangen? Vi har snakket med henne både før og rett etter at hun har født. Ble det slik hun hadde sett for seg?
Fødsel er noe av det største vi opplever i livet. Uansett om det er første barn eller om man har født før, er forventningene enorme. Blir det slik vi tror? Er det så vondt som vi har hørt? Hvordan vil det føles å få babyen på brystet?
Etterpå sitter vi med mange tanker om alt som skjedde - og ting som kanskje ikke gikk som forventet.
Vi har fulgt Trude (36) i tiden før og etter fødsel. Her deler hun sin historie, og gir oss et nydelig innblikk i hvordan det er å vente barn.
Les også: Navneekspert spådde navnetrender åtte år før de kom. Fasiten vil imponere deg
Før fødsel:
Trude Skrove (36)
Samboer med Vegard, har barna Markus (6), Aksel (4) og Hedda (5 måneder)
Fødte seks dager før termin, på Ringerike sykehus.
Bosted: Harestua
Yrke: Jordmor
Jeg venter ei jente, og har to gutter fra før. Første gang fødte jeg på sykehus fire dager over tida. Det var en vanlig, langvarig førstegangsfødsel, men andre gang ble det annerledes. Jeg var ti dager over termin, og skulle igangsettes dagen etterpå.
Det ble kveld, og jeg kjente at det var noe på gang. Det var lang tid mellom riene, og de var ikke spesielt vonde, så jeg tenkte at jeg hadde god tid. Men plutselig fikk jeg én voldsom ri, hvor jeg kjente at babyen skrudde seg nedover.
Da jeg skulle en siste tur innom toalettet før vi skulle reise til sykehuset, fikk jeg plutselig trang til å trykke!
Jeg ringte sykehuset jeg skulle føde på, men de ba meg bli hjemme, og forklarte samboeren min hva han skulle gjøre.
Da ambulansen fra den lokale legevakta kom, var jeg oppsatt på at de skulle kjøre meg på sykehus, så jeg dro på meg støvletter og morgenkåpe og var klar til å dra. Jeg skulle ikke føde hjemme!
Men da jeg ble undersøkt, sto hodet nesten ute, så jeg måtte nokså motvillig bli med inn på badet igjen.
Cirka halvannen time etter at jeg kjente den voldsomme rien, kom Aksel, en stjernekikker på over fire kilo, tatt imot av ambulansemedarbeideren.
Jeg var veldig urolig for om babyen hadde det bra, siden det ikke hadde vært mulig å lytte til fosterlyden underveis, så jeg ble veldig lettet da han gråt med en gang.
Senere kom det en ambulanse til fra sykehuset med jordmor. Samboeren min var mye roligere enn meg. Det at jeg er jordmor selv hadde ikke noen betydning i den situasjonen, der og da var jeg bare en fødende.
Les også: Fødselslegen: – Til alle de kvinnene vil jeg bare si unnskyld
Nå, tredje gang, tenker jeg at vi skal reise på sykehuset med en gang det starter, i tilfelle det går veldig raskt denne gangen også.
Jeg ser fram til at noen skal følge med på babyen, slik at jeg kan konsentrere meg om å føde i trygge omgivelser.
Første gang jeg fødte, prøvde jeg alt; saltvannspapler, akupunktur og lystgass. Nå er jeg mest opptatt av at det skal føles trygt, og jeg stoler på at kroppen vil ordne opp denne gangen også. Men jeg er selvfølgelig spent.
Slik gikk det:
Jeg rakk fram til sykehuset!
Det startet en uke før termin med vonde kynnere om natten. Jeg gikk over tiden med begge de to første, så jeg ble redd for at jeg måtte gå med kynnerne i 2–3 uker til. Men, et par dager etterpå startet det.
Det blir født ca. 54.500 barn i Norge hvert år, med en nedgang hvert år.
16 % av barna blir forløst ved keisersnitt.
Rundt 0,6 % av alle fødsler skjer uplanlagt utenfor institusjon.
Kilde: SSB.no, fhi.no
På kvelden, da vi skulle legge ungene, fikk jeg ordentlige rier. Vi ringte etter svigermor, som kom og hentet ungene. Heldigvis bor hun i nærheten og kunne være her raskt.
Da vi ringte sykehuset, sa jordmor at vi skulle komme inn og ringe underveis dersom vi trengte hjelp. Men kjøreturen til sykehuset på 45 minutter, var litt for behagelig.
Jeg hadde ikke så mange rier heller, så jeg følte meg litt dum, og kjente på at vi var for tidlig ute. På sykehuset ble jeg spurt om hvilke ønsker jeg hadde for fødselen, men jeg ønsket meg ingenting annet enn at jeg fikk være der, så jeg slapp å føde i bilen eller hjemme igjen. Jeg ble undersøkt, men som jeg trodde, så var ikke fødselen ordentlig i gang.
Heldigvis fikk jeg lov til å bli der. Vi fikk et dobbeltrom, og de ba oss slappe av og sove godt. Men sånn ble det ikke, for rundt to og en halv time etter at vi ankom sykehuset ble Hedda født! Vannet gikk, og da økte det veldig på. Det ble gjort klar en fødestue, og jeg pustet litt lystgass.
De lurte på hva jeg ønsket meg, ville jeg kanskje sitte i vann? De trodde nok at jeg som er jordmor selv hadde mange ønsker om hvordan fødselen skulle være. Men jeg visste ikke hva jeg ville, for jeg hadde jo fått ønsket mitt oppfylt bare ved å være der.
Les også: Slik kan du takle fødselsangst.
I badekaret føltes det varmt og rolig. Den følelsen av kontroll som jeg manglet helt ved forrige fødsel, gjorde meg så rolig. Jeg trykket et par ganger, og så var hun der!
Hedda lå og svømte i vannet, og jeg fikk plukke henne opp selv. Det var et stort øyeblikk. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg takket jordmor, selv om hun sa jeg hadde gjort all jobben selv. Denne fødselen ble en veldig, veldig god opplevelse!
