Fødselshistorie

Se, et barn blir født

Fantastiske bilder fra Mak-Williams fødsel.

ENDELIG: – Vi klarte det lille venn, vi klarte det!
ENDELIG: – Vi klarte det lille venn, vi klarte det! Foto: Foto: Eva Rose Furmyr
Først publisert Sist oppdatert
PÅ FØDEAVDELINGEN: Riene har tatt seg opp, så Terezija og Alan mente det var riktig å ta turen til sykehuset.
PÅ FØDEAVDELINGEN: Riene har tatt seg opp, så Terezija og Alan mente det var riktig å ta turen til sykehuset. Foto: Foto: Eva Rose Furmyr

Klokken passerer midnatt idet Terezija og Alan ankommer sykehuset.

– Et magisk tidspunkt, sier Alan.

På fødestuen er det helt stille – akkurat slik de ønsket.

Les også: Se bildene fra da Theo ble født

Tegn på fødsel

Det regner lett når Terezija (36) og Alan (37) bestemmer seg for at det endelig er på tide å reise til fødeavdelingen. Terezija har hatt uregelmessige rier i over et døgn.

Mot kvelden er riene blitt kraftigere, og hun har også fått en blødning. Dette er tegn på at fødselen nærmer seg.

På telefon med fødeavdelingen blir Terezija bedt om å komme, for det er tross alt en times kjøring fra Oslo til Vestre Viken sykehus. Dessuten er dette barn nummer tre, og da kan fødselen være overraskende raskt overstått når den først starter.

Valgte et lite sykehus

Til tross for at de bor i Oslo, ønsker Terezija å føde sitt tredje barn ved sykehuset i Hønefoss. Det var der hun fikk sitt første barn, og hun likte roen ved det lille sykehuset.

For henne var det bedre å føde der enn ved Ullevål universitetssykehus, hvor hun fikk barn nummer to.

Det tredje barnet

Terezijas familie kommer opprinnelig fra Kroatia. Hun er tredje generasjon i Norge. Mannen hennes, Alan Samardzic, kommer opprinnelig fra Bosnia.

– Terezija er en eksotisk oslojente, beskriver han.

De to traff hverandre da de skulle samarbeide ved åpningen av et kunstgalleri, og siden har de holdt sammen – og fått døtrene Leonarda-Bi (5) og Anja (4). I natt venter de spent på at jentene skal få en lillebror.

I BADEKARET: Terezija synes det varme vannet fungerer godt som smertelindring.
I BADEKARET: Terezija synes det varme vannet fungerer godt som smertelindring. Foto: Foto: Eva Rose Furmyr

– Det ble for lenge å vente i ni måneder for å finne det ut, smiler Terezija.

Føde etter planen?

Terezija glir ned på kne, en rie har fått overtaket. Alan tilbyr rullestol, men den skal hun i hvert fall ikke ha, hun vil gå selv! Det hjelper å bruke beina i åpningsfasen, da skjer det raskere.

Kl. 00.30: Terezija skrives inn på føden, og hun blir tilkoblet maskiner som måler rier og barnets hjerteslag. Jordmor Barbro tar pulsen hennes. Den er litt høy, og jordmor lurer på om hun er spent.

– Spent? ler Terezija. – Ville ikke du vært det, da? Jeg er spent på hvem som er i magen, jeg er spent på om jeg klarer å føde etter planen min, mumler Terezija.

– Nå nærmer det seg

Kl. 01.10: Terezija blir bedt om å gå litt rundt og rusler inn til kantinen. Ikke lenge etter er det fremgang i riene.

– Er det bare jeg som føder i natt?
– Er det bare jeg som føder i natt? Foto: Foto: Eva Rose Furmyr

– Jeg må til jordmor, nå nærmer det seg, sier Terezija.

Lillegutt skal snart treffe sine foreldre for første gang.

Badekaret – en åpenbaring

Kl. 02.00: får Terezija utdelt en fødestue. Øynene lyser opp når hun får se badekaret som opptar halve rommet. Selv om Terezija hadde ønske om stående fødsel, ble badekaret en ren åpenbaring. Jordmor Barbro Solli Bråthen har tappet i varmt vann, og Terezija finner raskt en underlig, men behagelig stilling.

Tid for å presse

Da Johanna var fem år gammel, kom pappaen til barnehagen og sa «ha det bra»....
Pluss ikon
Da Johanna var fem år gammel, kom pappaen til barnehagen og sa «ha det bra». Så var han borte

Kl. 03.20: Vannet går, og jordmor ber Terezija presse hvis hun ønsker. Terezija har lært en god pusteteknikk og løfter hodet for å blåse ut et innbilt lys på magen mens hun presser. Trykket for å føde ungen skal være så kraftig at du blåser mot lyset, men uten å blåse det ut.

Kl. 03.50: Etter to–tre «lysblåsinger» kommer vesle Mak-William til verden. 3180 gram og 47 cm.

– Velkommen, lille gutten min, tenk at du er her. Livet er vakkert, og mange utfordringer venter. Hvis det noen gang blir vanskelig, så er jeg der!

Foto: Foto: Evas Rose Furmyr