gym på skolen
– Den satans bukken og det helvetes tauet. Alle gymlærere visste at feite unger uten kondis ikke klarte det, men de skulle tvinges så alle fikk ledd godt
Solveig Kloppens kommentar i Kamille har ført til at mange deler skrekkopplevelser fra skoletidens gymtimer.
En kommentar av Solveig Kloppen om opplevelsen av en fryktkultur i gymtimene på 80-tallet fikk mange lesere til å dele sine egne opplevelser.
Kloppen skrev om det å være modig, prøve å gjøre ting man egentlig ikke tør, og å si ifra når noen blir urettferdig behandlet. Hun deler en historie fra gymtimene på 80-tallet:
I gymtimene var det umulig å gjemme seg bort. Særlig dersom man hadde en gymlærer som vår.
Han elsket elever med ballteft og kroppskontroll, men mest av alt elsket han å hundse dem som ikke hadde det. Verst gikk det ut over Simon.
(...) Til slutt er det bare Simon igjen. Gymlærerens stemme som ljomer i veggene «Ja, her må nok hele klassen trå til om vi skal få den rumpa over bukken!».
Klassen som ler, Simon som løper det han klarer – og så lyden av et altfor stutt hopp og et stort «AU». Spredt latter igjen, før Simon løper gråtende ut. (...)
Mange deler opplevelsen
Det er mange som har kjent seg igjen i det Simon opplevde i gymtimene.
Det kom tydelig fram da saken ble delt på Facebook.
– Eg kom heller aldri over den bukken, selv om eg var tynn som ei flis. Om noen lo av meg, vet eg ikke. Eg var så redd den bukken, at eg nesten besvimte. Til slutt bare gikk eg forbi den uten å se. Eg har klart meg godt uten å hoppe bukken og balansere på en planke. Stakkars Simon og mange med ham, skriver en leser.
– Bukken var ikke noe stress for meg, lita og lett så kom lett over, men fotball.. Var livredd den ballen, og som den hakkekyllingen jeg var, så var det så gøy å sparke den hardt mot meg, rett i nesa, neseblod og greier, enda kul på nesa etter alle de smellene og diffuse smerter, forteller en annen.
En av leserne kommenterer hvordan gymtimene ble gjort om til tidsregning.
– Gymtimen og den fordømte bukken er Norges offentlig godkjente system for barnemishandling. Jeg var «stutt og butt», og kom aldri over de kassene. Ble alltid sist valgt når det skulle velges lag. Jeg grudde meg sånn til gymtimene, at når andre hadde kontroll på hvor mange uker det var igjen til for eksempel jul, så regnet jeg det i antall gymtimer.
Les også: Therese fikk nyresvikt hele to ganger
Gymlærere som hang ut elever
Timene i gymmen på barneskolen ser ut til å være nesten som barndommens tannlegetimer for noen.
Forholdet til fysisk aktivitet og trening ble dårlig, og flere opplevde at det var læreren som bidro til å gjøre det hele vanskelig. Akkurat som i Solveigs historie fra 80-tallet.
– Det satans bukken og det helvetes tauet. Alle gymlærere visste at feite unger uten kondis ikke klarte, men de skulle tvinges så alle fikk ledd godt, skriver en mann om sin skolehverdag.
– Ja, vi hadde ei nyutdanna lærerinne på ungdomskulen. Ho fryda seg over at eg ikkje såg så godt. Fikk heile klassa til å le når eg skulle over den hersens bukken, og når vi skulle hoppe høgde. Det var eit mareritt. Enten satsa eg for tidlig, eller sprang rett på. Det var jo kjekt for lærarinna å få klassa til å le. Men det var Ikkje kjekt å vere meg, forteller en annen.
En av deltagerne i kommentafeltet gikk på skolen på 60-tallet.
– Gymlærere fantes ikke. Vi hadde samme læreren i gym som i historie og sløyd, og han gikk i dress også i gymtimene. Han var en framifrå lærer, men hadde ikke greie på dette med gymtimer. Mange lærere hadde militær bakgrunn, og praktiserte «sluttet orden» i gymtimene.
Les også: Hadde ikke regnet med å ha lavere rang enn lillebror
De flinke ble applaudert
Også redaktøren for ukebladet Hjemmet, Ole Martin Bjørklid, har sterke minner fra gymtimene på barneskolen.
– En etter en tok gutta fart, satset, hoppet og landet der de skulle. De beste nærmest svevde i lufta – og som jeg misunte dem! Etter hvert som køen foran meg ble kortere ble jeg mer og mer nervøs, for jeg visste hvordan det kom til å ende, forteller han.
– Og ganske riktig – da det ble min tur tok jeg fart på reglementert vis, satset… og smalt kneskåla rett i kanten på bukken. Det skjedde aldri at jeg klarte å komme meg over.
Han forteller at det å klatre i tau var minst like traumatisk.
– Supergutta klatret rett til topps, ropte hurra på toppen og firte seg ledig ned igjen. Vi i klomsegjengen, der jeg nærmest var hedersmedlem, kom oss knappe meteren opp før vi måtte gi opp. Ofte holdt jeg så hardt i tauet under nedfiringen at jeg fikk blemmer og brannsår i hendene. Fortsatt blir jeg opprørt når jeg tenker på det urettferdige i at de som var flinke i kroppsøving ble heiet på og applaudert mens vi andre ble forbigått i stillhet, i verste fall latterliggjort.
Han understreker at han ikke vet hvordan gymtimene er organisert i dag.
– Jeg bare håper at kroppsøvingslærerne er sitt ansvar bevisst og ikke skaper tapere av elever som ikke har forutsetninger for å lykkes.
For ensidig bilde av saken
At mangelen på støtte fra lærerne hadde negativ effekt, er det flere som har erfart.
– Dessverre får mange veldig negative opplevelser, når ikke en får tilpasset fysisk aktivitet ut fra egne forutsetninger, som blir tatt med videre i livet, hvor en da gjerne unngår fysisk aktivitet fordi det blir forbundet med negative opplevelser. Dette burde vært mye mer fokus på, skriver en kvinne.
Noen mener imidlertid bildet blir altfor ensidig:
– Synes det er veldig trist at lærere som underviser i kroppsøving blir stigmatisert på denne måten. Det har helt klart vært mange ukvalifiserte og uegnede kroppsøvingslærere ute i skolene opp gjennom tiden, men dagens lærere i faget er stort sett stolte og dyktige fagfolk med mange års studier i helse og idrett, skriver en mangeårig kroppsøvingslærer på videregående skole.
Preger mange i fremtiden
Dan Skjolden har jobbet som PT i 13 år, og jobber hos Premium PT og Evo. Han møter ofte folk som har hatt vanskelige opplevelser i gymtimene – og forteller at det kan gi varige konsekvenser.
Mange unngår fysisk aktivitet fordi de tror de er dømt til å mislykkes.
Han forteller at å jobbe med å få frem mestringsfølelse hos disse, er noe av det mest givende han gjør som PT.
– De har gjerne unngått trening og fysisk aktivitet, fordi det er noe de har lave mestringsforventninger til, og noe de tror de alltid vil mislykkes med. De syns trening er kjedelig, hovedsakelig fordi de ikke får det til særlig godt, og aldri har opplevd å utvikle fysiske egenskaper som styrke koordinasjon og kondisjon, sier han.
Skjolden mener det kan være mange grunner til at gymtimer har vært negative for mange.
– Én ting, som Kloppen skriver, er at man ikke noe annet sted var så avkledd som i gymsalen. For veldig mange henger kroppen veldig tett sammen din identitet og selvfølelse. Hvis du føler at andre ser på kroppen din, og gjennom det vurderer deg som person, er det ikke rart at mange syns det er skummelt å vise seg for andre.
Han sier at gymtimer tidligere hadde stort fokus på ferdigheter.
– At man tidligere var mer på utstilling i en gymtime, hvor én og én utførte for eksempel hopp over bukk mens resten så på, er ikke særlig heldig, og legger ikke opp til god mestringsfølelse hos de elevene som ikke er best på noe.
Skjolden forteller at dagens kroppsøvinger annerledes.
– I den nye læreplanen handler det mer om kroppslig læring, hvor elevene skal lære seg å utvikle kroppsbevissthet og utvikle bevegelsesglede. Det er lagt opp til mer lek og utforsking gjennom å bruke egen kropp, større fokus på samspill og samarbeid med andre elever.
Det mener han kan legge et godt grunnlag for mestringsfølelse, som igjen bygger videre på motivasjon til bevegelse.
– Jeg har veldig troen på kroppsøving da kan være et fag som skaper positive opplevelser, og gjør at mange finner sin vei inn i livslang bevegelsesglede.
Læreren fra kommentarfeltet opplever også at barna ser annerledes på faget i dag.
– Som mangeårig kroppsøvingslærer i videregående skole vet jeg heldigvis at de aller fleste elevene trives med faget og ser fram til den ene økta i uka med fysisk aktivitet i en ellers stillesittende skolehverdag.
For ordens skyld: Vi gjør oppmerksom på at ukebladet Hjemmet, der Ole-Martin Bjørklid er redaktør, og Klikk.no begge er eid av Egmont.
Denne saken ble første gang publisert 24/01 2022, og sist oppdatert 01/11 2024.
