Infeksjon i fosterhinnen
Natasja (40) visste at noe var galt, men legene fant ingenting
Natasja kjente en bekymring og visste at noe var galt, selv om legene ikke fant noe. Nå oppfordrer hun andre til å lytte til magefølelsen.
– Som andregangsgravid opplevde jeg svangerskapet veldig bra den første tiden. Det ble selvsagt tungt etterhvert, og jeg hadde noen bekkenplager, men utover det var formen god.
– Treningen hjalp meg godt, og den har også hjulpet meg til å komme raskt tilbake etter fødselen, sier Natasja Chantell Fyrbu Grelland (40) fra Nesodden.
Da graviditeten gikk mot slutten, opplevde hun at det ble tøffere og tøffere. Det ble lite søvn, energien var ikke tilstede og to uker før fødsel hadde Natasja netter med mye maserier.
De stoppet likevel om morgenen, og etter råd fra sykehuset holdt hun seg hjemme, siden fødsel ikke hadde startet enda.
– Så opplevde jeg at det ble rolig i fire dager, før det var i full gang igjen. I håp om å få et system på riene, telte og fulgte jeg hele tiden med på klokken. Men, det var fortsatt uregelmessig, og de kom og gikk kun på nattestid.
Igjen roet det seg ned noen dager, for så å starte på nytt igjen.
– På det tidspunktet hadde jeg også nattesvette som føltes som feber. Fra jordmor fikk jeg beskjed om at nattesvette kunne være hormonelt i graviditeten, og ikke var uvanlig, forteller Natasja.
Hun ønsket likevel å bli sjekket for om fødselen var i gang, siden hun gjennom hele netter og i flere dager hadde kjent det som om babyen ville ut.
Feberkramper og svimmelhet
Den lille jenta i magen var veldig aktiv, og det var mye press nedover.
– Inni meg kjente jeg på en bekymring, og kontaktet derfor jordmor hyppig, for å høre om det var noe vi kunne gjøre for å få dette i gang.
– Det var som om babyen gjorde alt hun kunne for å komme seg ned og ut, men at hun ble for sliten, og ga opp gang på gang når hun ikke kom noen vei, sier Natasja, og legger til:
– Siden jeg kun hadde åpning på 1 centimeter, og enda ikke var kommet frem til termin, ville de ikke tøye meg for å hjelpe prosessen videre. Logikken min forsto hva de sa, men noe inni meg var likevel ikke enig.
Maseriene fortsatte både dag og natt. Etterhvert begynte hun i tillegg å føle seg både svimmel og uvel. Nå var ikke feberen der bare på natten, men også på dagtid.
Da Natasja målte temperaturen til 38,5 grader, og opplevde voldsomme feberkramper, ringte hun igjen til sykehuset, og fikk komme inn for en sjekk.
– Jeg fikk nok en gang beskjed om at jeg ville bli sendt hjem igjen dersom fødselen ikke var i gang.
– Jeg har en times reisevei til sykehuset, så for meg opplevdes det ganske skummelt. Særlig siden jeg ved første fødsel fødte ganske raskt, sier Natasja.
Les også: Dette heter flest nordmenn
På isolat
Fremme på sykehuset ble hun lagt på isolat, siden ingen visste hvorfor hun var syk.
Siden dette var midt under pandemien, ble det tatt forbehold om at det kunne dreie seg om korona sykdom.
Raskt forsto de at noe var galt: Feberen var på rundt 40 grader, og pulsen til den lille jenta på 180-200. Langt over normalen som er på 130.
– De forsøkte å få ned pulsen hennes ved å få ned feberen min. Jeg fikk væske og antibiotika intravenøst, men det skjedde ikke mye. Etter endel timer fikk de svar på at jeg ikke hadde noen smittsom sykdom, og jeg fikk flytte over til et vanlig føderom.
– I timene som fulgte var jeg helt borte i feberkrampene og smertene fra riene, forteller Natasja.
Lege og jordmor ventet på at feberen og pulsen hennes skulle synke, men da det ikke skjedde, ble det besluttet å ta vannet for å finne flere svar.
Det viste seg å være svært misfarget, og ikke tvil om at det var noe alvorlig.
Etter å ha ventet i 9 timer uten noen fremgang, ble hun til slutt satt på drypp som er igangsettelse av fødsel, og da tok det ikke lange tiden før fødselen startet.
– Det var fantastisk, skremmende og lettende å få den lille jenta mi på brystet for første gang.
– Etter litt overtalelse fra jordmor, fikk jeg til og med ta henne i mot selv. Det angrer jeg ikke på, selv om det føltes både rart og skummelt akkurat da - men likevel så naturlig.
Det skulle vise seg at Natasja hadde blitt rammet av infeksjon i livmorshinnen, også kalt Chorioamnionitt.
Hele døgnet måtte hun overvåkes for å sjekke at infeksjonen gikk ned, og at temperaturen i kroppen til både henne og den lille skulle bli normal.
Les også (+): – Jeg har fått høre at barnet mitt styrer meg for mye. Bør jeg sette tydelige grenser?
Lytt til magefølelsen
Alt stresset og infeksjonen hun var blitt utsatt for, gjorde at babyen var medtatt og slet med å die, og trengte hjelp til å få i seg mat.
Selv var Natasja ute av seg, redd og fullstendig utmattet av alt som hadde skjedd.
– Jeg bare gråt og trengte så sårt å få sove, men det var ikke lett siden jeg hver 2.-3.time måtte pumpe meg for å få i gang melkeproduksjonen min.
– I tillegg slet jeg med ekstremt mye svimmelhet. Babyen gikk mye ned i vekt, og vi måtte forsikre oss at den gikk oppover igjen før vi fikk lov til å reise hjem.
Så, etter fem lange dager var tiden endelig inne for hjemreise. Natasja legger ikke skjul på at formen fremdeles ikke var på topp, og ukene som fulgte opplevdes tunge.
Det ble mye gråt, bekymringer, lite søvn, manglende energi og en følelse av ikke å ha kontroll på noe som helst.
– Det er i grunnen først nå, nesten tre måneder etter fødsel, at jeg begynner å kjenne meg selv igjen. Sakte men sikkert har jeg fått litt energi og kontroll igjen.
Infeksjon i livmorhalshinnen
Da Natasja ble innlagt på sykehuset, hadde hun aldri hørt om denne tilstanden som kan ramme gravide.
– I ettertid leste jeg at det er mange som mister barnet sitt på grunn av dette, fordi man har ventet for lenge med å få babyen ut. Da jeg også innså at det kan være en livstruende tilstand for mor, fikk jeg sjokk. Det viser hvor viktig det er at det lyttes til mor, og hvilken tilstand hun er i.
– Ingen kjenner kroppen bedre enn en selv gjør, og når man føler på at noe er galt, så er det som regel riktig.
I dag har Natasja en hektisk, men fin hverdag, og prøver å fokusere på mest mulig hvile og unngå stress - i den grad det er mulig med en baby og en aktiv 2,5 åring i hus.
Til andre gravide har hun en klar oppfordring:
– Lytt til deg selv, og stol på din egen magefølelse. Om du er utrygg, eller føler på deg at noe ikke stemmer, ikke nøl med å ta direkte kontakt med lege eller sykehus. Og krev å bli tatt på alvor, sier tobarnsmammaen.
Chorioamnionitt
Chorioamnionitt er en tilstand som kan påvirke gravide kvinner. I denne tilstanden infiserer bakterier chorion og amnion (membranene som omgir fosteret) og fostervannet (som fosteret flyter i). Dette kan føre til infeksjoner hos både mor og foster, skriver mednorge.
Carola Karl Urvik er jordmor på fødeavdelingen i Sandnessjøen.
Hun forteller at forekomsten av chorioamnionitt er 1-2 prosent av fødsler ved termin, og cirka 5-10 prosent preterm, det vil si før uke 37.
– Blant risikofaktorene er langvarig forstervannavgang, førstegangsfødende, langvarig fødsel, mange vaginalundersøkelser og misfarget fostervann.
– Kjennetegn er feber hos mor over 38c, høy puls hos både mor og barn, eventuelt illeluktende fostervann og at mor generelt føler seg dårlig, forklarer Urvik.
Hun påpeker at det er viktig å sette i gang behandlingen raskt, få ned feberen og starte opp med antibiotikabehandling.
–Det kreves ikke nødvendigvis keisersnitt med en gang, men hvis det går sakte, må det vurderes.
– Tilstanden Chorioamnionitt kan være veldig farlig for babyen, og gir en økt risiko for kompikasjoner etter fødsel som hjernehinnebetennelse, cerebral parese eller andre infeksjoner, sier den erfarne jordmoren.
Urvik er opptatt av at kvinnen kjenner kroppen sin best, og som oftest merker når noe ikke stemmer. Derfor er det så viktig at den fødende alltid tas på alvor med sine bekymringer.
– Det er jo ofte sånn det starter, med en mistanke kvinnen har, og det må helsepersonell lytte til og ta på alvor.
Saken var først omtalt i amta.no
