Familielivet på godt og vondt:
«Vi har en organisator, en surrebukk, en slurver og en pendant. Vi har en pådriver og en overdriver, en jåle og to snåle» ...
Marie Lunde kommer med en hyllest til det fantastiske, men til tider kompliserte familielivet.
Vi er en familie på fire: Storebror på fem år, lillebror på tre, Ola på førti og jeg på trettini … og et halvt.
I et lite rekkehus i en bratt skrent bor vi alle under samme tak. Man burde få kongens fortjenestemedalje for sånt.
For det er nemlig ikke sånn at femti prosent far og femti prosent mor resulterer i en slags mellomting av et lite menneske som foreldrene kan speile seg i. Nei da, disse nye verdensborgerne vi lager, har sin helt unike støpeform.
Mellom husets dirrende vegger lever dermed fire vidt forskjellige individer som alle har sine særegne farger og former.
Les også: «Ja, nå går jeg ut av fødestuen, jeg. Paret på stue fem ønsket seg en orgasme»
Pragmatiker og dramatiker
Vi har en selvkritisk pragmatiker, en overfølsom dramatiker, en lettkrenket estetiker og en impulsiv katastrofetenker. Vi har en organisator, en surrebukk, en slurver og en pendant. Vi har en pådriver og en overdriver, en jåle og to snåle.
MARIE LUNDE
Blogger for Foreldre & Barn og på misslunde.com. Marie bor på Ekeberg i Oslo med sønnene Laurits (4) og Jæger (2) og mannen Ola.
Her bor én som alltid har god tid, og én som alltid har dårlig tid og som får enda dårligere tid jo bedre tid den andre tar seg. Så har vi to som ikke forholder seg til tid i det hele tatt.
Sjelden søvn
Vi har én som ikke vil sove om natten, bare om morgenen, og én som vil sove om natten, men ikke om morgenen. Og så har vi én som alltid vil sove, men som blir vekket av ham som ikke vil sove om natten, og én som godt kan vekkes, men som aldri våkner uansett hvem som prøver å vekke ham.
Når en sjelden gang alle sover, har vi alle våre preferanser; vi har én som vil ligge i skje, og én som vil ligge i fred. Midt i senga ligger en urolig sjøstjerne og ytterst på kanten en fredfull prest.
Les også: Å få barn, og deretter bli alenemor, har endret drømmene til Cecilie Skog
Kjedsomhetsallergi og krangling
Vi har kronisk sykdom og dårlige nerver, eksem, voksesmerter og en som fjerter. Vi har oppmerksomhetssyke og kjedsomhetsallergi, vi har lampefeber og hypokondri. Noen spiser for lite og andre for mye, noen er redd for troll og andre for fly.
Det krangles hele tiden. De minste daglig om hvem sin tur det er å være Klatremus og Mikkel Rev, de største av og til om hvem sin tur det er å ta ut av oppvaskmaskinen og være hjemme med sykt barn.
Mens barna krangler ved å gjøre ting som å skrike, gråte, dytte og slå, krangler far og mor ved å LA VÆRE å gjøre ting. Ikke se på hverandre, snakke med hverandre og i hvert fall ikke ta på hverandre.
Raushet og ros
Men alle er rause på klemmer og kos, ingen er flaue over å ta imot ros. Det tulles for mye og spares for lite. Det avbrytes, overdøves, innvendes og oppjages.
Dette er familien vår på godt og vondt, men jeg er ikke så rent lite stolt av den. For til tross for våre ulike behov og lynne, våre særheter og uvaner, anfall og innfall, holder vi ikke bare ut med hverandre, vi til og med elsker hverandre.
Og det er en bragd i seg selv.
