Dyrebar kjærlighet
«Jeg oppdaget en flott mann som jeg ble fryktelig interessert i»
Marie Lunde er godt gift, så hvordan kan dette henge sammen?
Det var før sommeren det skjedde.
Kanskje var det fordi jeg plutselig
hadde tatt steget ut av småbarnslivet og inn i en bleiefri tilværelse der barna hadde andre prioriteringer enn å henge rundt halsen på sine foreldre.
Eller kanskje skyldtes det at en pandemi hadde klart å beltelegge en ellers så tidsklemt og gjennomstresset mamma-skrott som nå hadde anledning til å legge fra seg hverdagskabalen, løfte blikket og ta en mental runde rundt i
omgivelsene sine.
Uansett, rett før sommeren oppdaget jeg plutselig en dag en flott mann som jeg ble fryktelig interessert i. I mitt eget hjem.
Les også: Vi kranglet for første gang i puteavdelingen på IKEA.
Marie Lunde
Blogger for Foreldre & Barn og på Miss Lunde. Marie bor på Ekeberg i Oslo med sønnene Laurits (4) og Jæger (2) og mannen Ola.
Gresk gud
Heldigvis for meg viste det seg at han het Ola, var gift med meg og far til mine barn.
Frem til da hadde han i lengre tid hatt roller som medoppdrager, vaktmester, sykepleier, Netflix-kompis, avlaster, kokk, prokrastinator og psykolog.
Men nå spradet han rundt i huset som en gresk gud og lirte av seg morsomheter som fikk meg til å knise som en skolejente.
Plutselig var hendene hans som varme og myke votter som jeg hadde lyst til å tre over mine, ikke bare et ekstra par never til å skrubbe av inntørket ketchup på Tripp trapp-stolene med. Nå ville jeg sitte og stryke ham over ryggen, uten at agendaen var å smøre hydrokortisonkrem på en oppblusset stress-eksem.
Entusiasmen i stemmen hans når han snakket om opprykk og kamper som han skulle se midt i beste familietid på en lørdag, fikk meg til å smile. Nå ville jeg vite hva han gikk og tenkte på når han formålsløst surret rundt i huset og dro seg i barten. Og for en gangs skyld håpet jeg at svaret var noe helt annet enn at han burde ta ut av oppvaskmaskinen.
Les også: Lykken er verdens vanligste dag.
Hva hvis?
En kald og klissvåt sommer i Norge ble nær og varm. Men den fylte meg også med uro for framtiden.
For hva hvis jeg i en hektisk hverdag glemmer å se og ta vare på det viktigste og fineste i livet mitt i tillegg til barna mine?
Eller at Ola glemmer å se meg? At vi tar hverandre for gitt, retter blikket feil vei eller bare gløtter uoppmerksomt helt til vi til slutt er ute av syne for hverandre.
Gjenoppdag det dyrebare
Det er først når vi tar oss tid til å stoppe opp og virkelig se, at vi verdsetter kvalitetene i det vi omgir oss med hver dag. Klangen i stemmen til en stolt pappa, gløden i blikket til en nysgjerrig krabat, våte kyss, kjærlig erting, ivrige besteforeldre og rause naboer. Ser vi alt det fine vi har?
Og da må kanskje heller en klesvask eller en tredje fritidsaktivitet ryke til fordel for litt rom til å gjenoppdage det mest dyrebare i livet.
