Elisabeth var gravid da tragedien rammet. Mattis og Henny må vokse opp uten en pappa

Bergen, 1. desember 2017: Mats Steinsland leverer datteren i barnehagen mens forloveden
Elisabeth Kock, som er 15 uker på vei med deres andre barn, bestemmer seg for å gå seg en tur. På kvelden skal Mats på julebord med arbeidskollegaer og skal ta bussen klokken 17.10.

Når paret skal være borte fra hverandre, uansett anledning, følger de alltid hverandre ut i gangen for å gi et ha det-kyss. Det gjør de denne ettermiddagen også. «Elsker deg», står det i den siste tekstmeldingen Elisabeth får av Mats klokken 17.20.

«Jeg driter i hva du har gjort, bare kom hjem»

Elisabeth legger seg tidlig, men da hun våkner 02.30 og Mats, som hadde sagt han kom tidlig hjem, ikke ligger ved siden av henne i sengen, begynner hun å lure på hvor han er.

Det ligner ikke Mats ikke å gi beskjed hvis han kommer senere hjem enn planlagt. Elisabeth ringer nummeret hans, men får ikke noe svar. Hun forsøker å sove videre, men finner ikke roen. Hun fortsetter å prøve å få tak i Mats som ikke svarer.

Etter hvert kjenner Elisabeth at hun blir irritert og blir liggende våken. Henny Cathrine våkner 05.30, og da går hun ut en tur med henne og hunden. Hun går langs vannkanten og tar seg selv i å se etter Mats. Ved 08-tiden går hun på nytt ut og triller barnevogn og holder hunden i bånd.

Elisabeth fortsetter å prøve å få tak i Mats via venner og kolleger, men ingen vet hvor han er. Fra 06.30 går det ikke lenger an å ringe mobilen hans. Elisabeth kommer rett til telefonsvarer. «Jeg driter i hva du har gjort, bare kom hjem», skriver Elisabeth i en melding.

Les også: May (61) og Knut (66) opplevde det verst tenkelige

Politimann på døren

Klokken blir 11, og Elisabeth har fortsatt ikke hørt noe. Da kontakter hun politiet for å sjekke om han har havnet i fyllearresten. Hun sier navnet hans, men får beskjed om at han ikke befinner seg der. Det Elisabeth ikke får vite, er at de allerede har funnet ham.

Kort tid senere ringer en politimann på døren hjemme i treromsleiligheten paret bor i. Nå er Mats etterlyst, og politiet trenger å vite hva han hadde på seg, tenker Elisabeth da hun åpner opp med datteren på armen. Hun sender en ny melding til Mats. «Nå vil du bli flau. Politiet er her», skriver hun.

Les også: (+) «Thomas» (18) fra Mysen er populær og lykkes med det meste – en kveld begår han en uforståelig handling

Dukket opp på visning

Elisabeth og Mats ble kjærester vinteren 2014. Elisabeth var nylig blitt singel og var mamma til to gutter på tre og seks år. Elisabeth hadde fått kontakt med Mats på Facebook. Hun visste hvem han var, siden de begge var fra samme område i Bergen, og hun hadde vært kjæreste med bestevennen hans i tenårene.

De begynte å tekste, og Elisabeth fortalte at hun var på jakt etter en ny leilighet i Bergen. En dag hun var på visning, dukket Mats plutselig opp. Siden den dagen var de som limt sammen, og etter noen uker flyttet de sammen. Begge var håpløse romantikere, og låten Candy av Paolo Nutini var deres låt. Rett som det var danset de til den låten på stuegulvet.

Elisabeth jobbet som spesialpedagog på en ungdomsskole. Mats var aktiv klatrer. Han hadde klatret i Jotunheimen, på Kilimanjaro, Bolivia og i Argentina. Et av hans store mål var å bestige verdens høyeste fjell, Mount Everest, og etter at Elisabeth ble gravid i september 2015, spurte han om han skulle gjøre det nå eller vente ett år. Paret ble enig om at det var best å gjøre det nå. Det kunne bli vanskeligere å gjennomføre en sånn tur etter han ble pappa.

Les også: Tina (29) ble ødelagt av den nådeløse sykdommen – til slutt tok hun et hjerteskjærende valg

Overrasket alle på toppen av Mount Everest

Da Mats kom seg til toppen 15. mai 2016, overrasket han alle med å offentliggjøre hva barnet han og Elisabeth ventet, skulle hete. På verdens høyeste fjell tok han frem et ark hvor det sto «Henny Cathrine».

Før Mats dro, var han redd han ikke kom til å oppleve fødselen, men han rakk det. En uke etter at han kom hjem, ble Henny Cathrine født. Å få en datter ga mersmak. Mats fortalte Elisabeth at han ville ha mange barn.

Både Elisabeth og Mats likte å løpe. Mats var med i Idrettslaget Varegg og i løpegruppen Fjellgeitene. I juni 1917 meldte de seg på ultraløpet i Lysefjorden. Mats kom i mål først. Da Elisabeth også hadde gjennomført løpet, førte Mats med seg Elisabeth inn i et telt. Der oppdaget hun at det var et stort bilde av henne på storskjermen. Elisabeth tenkte at de sikkert viste bilder av alle som kom i mål. Da Mats gikk ned på kne, trodde hun at han hadde fått kramper i beinet, men da hun så bort på storskjermen igjen, så hun at det sto med store bokstaver: «Vil du gifte deg med meg, Elisabeth Kock?».

Elisabeth svarte kontant ja. «Hun sa ja!», ropte Mats, mens de andre deltagerne klappet og gratulerte.

Skrekkelig beskjed

Nå sitter Elisabeth hjemme i stuen denne lørdag formiddagen 2. desember 2017 med en fremmed politimann. Elisabeth og politimannen sitter i hver sin sofa rett overfor hverandre. «Jeg er redd vi har en dårlig nyhet», sier politimannen. Elisabeth har fortsatt datteren på armen. «Faen, nå har Mats skadet seg», tenker hun. «Vi har funnet Mats død», fortsetter politimannen.

Mats har falt ned et stup på 15 meter i Sandviken i Bergen. Det skjedde trolig på vei hjem. Elisabeth hylskriker. I ettertid har Elisabeth snakket med den samme politimannen, som aldri før hadde hørt noen skrike så høyt og lenge uten å trekke pusten. Mats var Elisabeths alt.

«Er dere sikre?», spør Elisabeth når hun klarer å summe seg litt. «Han er identifisert. Vi vet det er ham», sier politimannen. Elisabeth kan ikke tro det er sant.

Lille Henny Cathrine skjønner ikke hva som har skjedd, og hver gang noen går i døren de neste dagene, så roper hun på pappa. Elisabeth vet ikke hvordan hun skal få forklart datteren, eller hennes to gutter som nå er blitt seks og ni år, at faren og bonuspappen deres er død.

Den ene dagen kysser Elisabeth forloveden farvel og tenker på fremtiden de har foran seg. Den neste dagen får hun vite at han er død og må begynne å planlegge begravelsen til sin 36 år gamle livsledsager.

Før begravelsen får Elisabeth tilbud om å se Mats. Hun plukker ut en skjorte han skal ha på seg, men da døren inn til rommet Mats ligger i, blir åpnet, må Elisabeth roe seg ned før hun klarer å gå inn til ham. Hun setter seg på en stol som hun flytter nærmere og nærmere kisten, helt til hun til slutt sitter inntil Mats.

Hun tar ham i hånden og forteller ham hvor glad hun er i ham og hvor høyt hun elsker ham. Det er vondt å forlate rommet med den vissheten om at dette er aller siste gang hun får se ham.

I begravelsen skriver Elisabeth et dikt som presten leser, og de spiller det som var deres låt, Candy av Paolo Nutini.

Les også: En dag får Caroline telefon fra barnehagen og SFO. Stig har ikke hentet barna.

Reddet av den ufødte babyen

Den første tiden etter begravelsen er Elisabeth livredd for at hun vil gjøre noe dumt, men med tre mindreårige barn som trenger henne, og et barn som venter på å komme ut, i magen, så må hun holde ut. Hun unngår lenge å kjøre bil i redsel for hva hun kan finne på. Og hvis hun går over
Puddefjordsbroen, så holder hun seg fast i rekkverket.

Hvis ikke Elisabeth hadde vært gravid, vet hun ikke hvordan det ville ha gått.

– Mattis reddet livet mitt, sier Elisabeth i dag, vel to år etter ulykken.

Elisabeth forteller om den krevende tiden som høygravid, samtidig som hun hadde mistet sin elskede. Før fødselen gruet hun seg fordi hun ikke visste hvordan hun kom til å reagere. Men det hun følte da Mattis kom til verden 21. mai 2018, er vanskelig for henne å beskrive.

– Morskjærligheten var så sterk, sier hun.

Elisabeth så med én gang at sønnen lignet på pappaen sin, og hun skulle ønske at han hadde vært der og fått oppleve det. Elisabeth visste at Mats ønsket seg en sønn.

– Det er vanskelig for meg å svelge at Mats gikk glipp av fødselen til sin egen sønn, og at han ikke får se barna sine vokse opp.

Les også: «Fa­ren din er død», er alt mo­ren vil si. Så får Bjørn et over­ras­ken­de livs­tegn

I lang tid var det moren til Elisabeth som tok seg av barna hennes og kjørte og hentet dem i barnehagen og på skolen.

– Jeg var ikke i stand til det, sier Elisabeth.

Etter at Mats døde, har hun ikke klart å komme tilbake på jobb. Hun skjønner ikke hvordan hun skal klare jobb og å være alenemor til fire barn.

– Hverdagen er krevende, og døgnet rundt er det noen som trenger noe av meg.

Elisabeth tok etternavnet til Mats. Da de forlovet seg, hadde de bestemt seg for at de begge skulle hete Kock Steinsland. Kun noen dager etter at Mats døde, sendte hun inn søknad om navneendring og fikk den raskt innvilget.

Det store savnet

En stund etter at Mats døde, begynte venner å spørre om Elisabeth vil være med på en løpetur. For Elisabeth er det god terapi å løpe på fjellet. Å bruke kroppen fysisk hjelper henne mentalt.

Før Mats døde, hadde paret hadde allerede bestemt at de skulle delta på ultraløpet i Lysefjorden i 2019. Elisabeth ville gjennomføre som planlagt, men for å klare det, så trengte hun noen å trene med. Hun tok kontakt med løpegruppen som Mats var en del av, Fjellgeitene, og spurte om de ville være med. I juni i fjor reiste 50 deltagere fra Bergen til Lysefjorden for å delta.

– Jeg tenkte på Mats hele tiden mens jeg løp, forteller Elisabeth.

– Noe av det tyngste ved å miste Mats er tanken på alt han går glipp av. Du har ikke fått levd nok når du dør som 36-åring.

Når barna gjør noe spesielt, skulle hun ønske Mats kunne ha sett det, eller hun kunne ha ringt ham og fortalt det.

– Jeg tenker på ham daglig.

Vil vise at det er mulig å gå videre

Fortsatt er det vanskelig for Elisabeth å forstå at Mats er borte. En periode gikk Elisabeth til psykolog ukentlig. Nå går hun dit ved behov. Elisabeth har alltid vært glad i livet, og det siste året har hun kjent på at hun har funnet tilbake til den personen hun var, og begynt å glede seg over livet igjen.

– I starten var alt mørkt, men nå er ikke sorgen like altoppslukende lenger. Ved å dele min historie håper jeg å kunne vise andre som opplever vanskelige ting, at det er mulig å gå videre.

Det Elisabeth falt for da hun møtte Mats, var hans vinnende vesen. Mats var en karismatisk person som var i godt humør og smilte hele tiden. Fine og milde Mats som hun kunne snakke med om alt. Det
Elisabeth har vært igjennom, har lært henne å være takknemlig for hver dag.

– Jeg tar ikke lenger noe for gitt, og er blitt flinkere til å vise folk jeg bryr meg om, hva de betyr for meg.

Når Elisabeth tenker på sin Mats i dag, så smiler hun.

– Jeg likte den jeg var sammen med Mats, og er glad for at jeg fikk oppleve det vi hadde sammen.

Harald mistet sønnen: – Nå må det være slutt på å pakke saken inn til i bomull. Alt må på bordet

Pappas venner holdt løftet sitt og tok seg av Vidar