alvorlig svangerskapskvalme
Linda drømmer om ett barn til, men vet ikke om hun tør: – Jeg er livredd
Tobarnsmamma Linda ble rammet av alvorlig svangerskapskvalme i begge graviditetene. Hun mener det må snakkes mer om hvor belastende det er, både fysisk og psykisk, for kvinnene som rammes.
– Da jeg gikk gravid med eldstemann i 2021, hadde jeg Hyperemesis Gravidarum gjennom hele svangerskapet, og kastet opp 15-20 ganger i døgnet. Så da jeg allerede i 2022 fant ut at jeg var gravid på nytt, ble jeg både overrasket, spent og litt redd.
– Legen hadde advart meg om at jeg kunne forvente å bli rammet av ekstrem svangerskapskvalme igjen, siden det er sannsynlig å bli syk igjen for de kvinnene som allerede har hatt det, forteller Linda Watten (29).
Hun bor i Innvik i Nordfjord sammen med forloveden, Håkon, og deres to barn Odin (2) og Olivia (3 måneder).
Denne gangen fant hun ut at hun var gravid allerede i uke 4+0, og dagen etter begynte hun å spy.
– Det var starten på de 8 verste månedene i mitt liv, og var så mye verre enn under første svangerskap. Jeg er glad jeg på forhånd ikke visste hvor syk jeg skulle bli denne gangen. Heldigvis ble jeg fulgt tett opp av lege og jordmor, siden det var så intenst helt fra første stund.
– Kroppen min hadde akkurat begynt å føles normal igjen etter første svangerskap, og nå ble jeg kastet ut i alt enda en gang - bare enda verre, sier Linda ærlig.
Hun beskriver at det ikke bare er kvalme, men en intens følelse som tar over hele kroppen og borrer seg dypt inn i magen. Alt hun prøvde å spise eller drikke kom opp med en gang. Det var som om magen nektet å ta i mot: Med en gang noe kom ned, så skubbet den det fra seg igjen.
– Du blir helt desperat, fordi du er så sulten og tørst, men ingenting hjelper. Jeg forsøkte å spise raskt, slik at jeg ikke skulle spy mens jeg spiste, men det endte jo med at alt kom opp. Slik holdt jeg på hele dagen, for jeg visste at jeg måtte få ned noe, slik at babyen fikk litt næring.
Linda forsøkte alle mulige medikamenter mot kvalmen, både i tablettform og intravenøst - rett i blodet. Hun ble rehydrert med intravenøs væske, og reernært med parental ernæring rett i blodet. Hun prøvde sonde og kateter.
– Under første svangerskap responderte jeg heller ikke på behandling, så det var ikke overraskende at det heller ikke hadde effekt denne gangen.
Hun beskriver at ekstrem svangerskapskvalme er beintøft både fysisk og psykisk, og at man mentalt bare må innstille seg på at dette er ens verste dager, for i det hele tatt å klare å komme i gjennom det.
– Nå hadde jeg også en liten 1-åring å ta vare på, og det var forferdelig ikke å kunne være den mammaen jeg ønsket for Odin. Jeg klarte ikke å stå opp om morgenen for å være med på morgenstellet, og jeg fikk ikke være med da han startet i barnehagen. Jeg så det gjennom bilder som Håkon sendte meg på snap, forteller Linda åpenhjertig.
– Jeg brukte alle kreftene mine på å være tilstede for ham de 3 timene mellom barnehage og leggetid. Likevel lå jeg på sofaen med spybøtta ved siden av meg. Noen ganger måtte jeg ty til sengen, og da kom han ofte og la seg i midten, så kunne vi se barne-tv og kose oss, mens jeg spydde på si, legger hun til.
Vekttapet
Mens Linda i første svangerskap klarte å holde vekten stabil, og verken gå opp eller ned, begynte vekttapet umiddelbart denne gangen.
– Jeg var normalvektig, aktiv, glad i trening, sunn og sterk før graviditeten. Nå mistet jeg kilo for hver uke som gikk, selv om jeg gjorde alt jeg kunne for å holde det stabilt. Man skal jo gå opp i vekt, men jeg gikk bare ned.
– Til slutt hadde jeg gått ned 17 kilo, og mistet nesten 30% av kroppsvekten min. Det var ganske alvorlig. Jeg var konstant dehydrert, var alvorlig underernært, og på slutten begynte leververdiene å stige. Det var skremmende å se hvordan kroppen min ble mindre og mindre, og jeg begynte å bli redd for at jeg ikke skulle klare å føde, sier Linda.
Hun ble tett fulgt opp med vektkontroller, og på hver kontroll lå babyen i magen på gjennomsnittet - noe som beroliget henne veldig.
Likevel var det dager hun kjente på stor bekymring, og særlig da hun så hvor liten magen var denne gangen sammenlignet med første svangerskap.
– Flere ganger sendte jordmor meg til sykehuset grunnet lavt symfysemål, men heldigvis var alt hver gang bra med den lille jenta i magen. Det var utelukkende meg dette gikk ut over.
– For meg var det viktig at hun kunne ta til seg det jeg kunne få inn. Jeg spiste for henne, selv om det tærte på meg både fysisk og psykisk. Det brant i spiserøret døgnet rundt, og kjentes ut som om hele kroppen min var forgiftet. Jeg kunne besvime fordi kroppen ikke hadde noe å gå på, og kroppsdelene mine ville ikke samarbeide med meg, sier Linda.
Hun forteller at hvert gjøremål var et slit, og at hun til slutt bare kjempet for å overleve og komme seg gjennom dagene. Og kjempet for livet i magen. Med vissheten om at når det er over, når babyen blir født, så er alt det andre over også.
– Heldigvis visste jeg at det var verdt det på slutten. Jeg hadde opplevd det en gang før, og visste at alt var verdt det i det sekundet jeg fikk babyen min på brystet, sier mammaen.
Ærlig forteller hun at den ekstreme svangerskapskvalmen ødela mye av gleden over å være gravid, og at hun hatet hver eneste bevegelse inni magen, fordi det førte til ytterligere kvalme. Disse tankene ga mammaen dårlig samvittighet.
– Bevegelsene viste jo bare at babyen hadde det bra. Jeg gledet meg enormt til å bli mamma igjen, men ikke over å gå gravid. Jeg ville bare at det skulle ta slutt, slik at jeg kunne ta vare på henne utenfor kroppen.
Lykkelig tobarnsmamma
Fem uker før termin var den lille jenta like klar for å komme ut, som mammaen var for å få henne ut. Mens legene festet en elektrode på hodet til babyen, gikk vannet. Riene startet med en gang, og to timer senere var lille Olivia født, 2198 gram og 45 centimeter lang.
– Som jeg hadde ventet og kjempet for henne! Jeg var så lykkelig!
For Linda har det vært viktig å være åpen om det hun har gått i gjennom, og hun føler hyperemesis er noe det blir snakket relativt lite om. Hun er opptatt av at det ikke må forveksles med normal svangerskapskvalme.
– Dette er beyond kvalme. Det er så intenst. Døgnet rundt. Det finnes ingen kur, og ingen perfekt medisin som hjelper alle. Det er beintøft og blytungt. Farris og salte kjeks vil ikke hjelpe deg. Vitaminer og ingefær vil ikke hjelpe deg. Små og hyppige måltid vil ikke hjelpe deg.
Linda har alltid ønsket seg tre barn, og er nå utrolig lykkelig og takknemlig over å ha to fantastiske og friske.
– Jeg har en drøm om et siste søsken, men det er ikke noe jeg hverken kan, vil eller orker å ta stilling til nå. Det er ikke sikkert kroppen min vil greie dette en gang til. Jeg er 110% livredd for å bli rammet like hardt enda en gang, eller i verste fall - verre. Da vet jeg ikke om det går, sier Linda.
Fakta om alvorlig svangerskapskvalme:
Alvorlig svangerskapskvalme rammer kun et fåtall gravide. Det gir så intens kvalme og så store plager at du trenger helsehjelp.
I motsetning til vanlig svangerskapskvalme kan alvorlig svangerskapskvalme føretil ernæringssvikt eller sykdom hos mor eller foster.
1–3 prosent av gravide utvikler alvorlig svangerskapskvalme (Hyperemesis gravidarum, ofte kalt hyperemesis eller HG). Denne tilstanden er en hyppig årsak til sykehusinnleggelse tidlig i svangerskapet.
Alvorlig svangerskapskvalme kan defineres som vedvarende kvalme og oppkast som starter før 22. svangerskapsuke.
Alvorlig svangerskapskvalme gir ofte svært redusert livskvalitet, og påvirker både arbeidsevne og kapasitet til å delta i hverdagslige gjøremål og familieliv.
Flere studier har vist at barnet kan ha økt risiko for å bli født før 37. svangerskapsuke eller med lav fødselsvekt, det vil si under 2500 gram ved termin.
Risikoen for lav fødselsvekt øker hvis du ikke får korrigert væske- og næringsinntaket. Det er derfor svært viktig at gravide med alvorlig svangerskapskvalme får behandling, og følger behandlingsopplegget og de rådene lege eller jordmor gir.
Årsaken til alvorlig svangerskapskvalme er ikke kjent, og ser ut til være sammensatt. I dag anses alvorlig svangerskapskvalme å være et resultat av både hormonelle, genetiske og sosiale faktorer.
Kilde: helsenorge.no
