Keisersnitt
Da Lilly fikk høre «keisersnitt er den lette utveien», sank hun sammen. Nå tar hun et oppgjør
Lilly har født med keisersnitt to ganger. I lang tid skammet hun seg over det, men nå ser hun på det som et bevis på alt hun har erfart.
– Jeg hadde en hyggelig samtale med en venninne frem til hun sa: «Kunne jeg valgt keisersnitt, hadde jeg gjort det. Så lettvint». Jeg ble kvalm og stoppet å svare henne. Det er ikke første gang jeg får høre det.
Dette sier Lilly Solum (25) til Klikk.no. Sammen med samboer Bartlomiej Sokolowski (26), og barna deres Klara (5), Finn (2) og Anni (1), bor hun i Larvik.
De første gangene hun fikk slike kommentarer sank hun sammen, trakk seg ut av samtalen og forlot rommet.
– Det jeg hadde vært gjennom ble tråkket på og jeg følte meg liten. Min erfaring var ikke lik som kvinnene i den «kule» gjengen hadde opplevd. Jeg var annerledes og møtte minimalt med forståelse. Jeg følte at kroppen min sviktet meg, sier Lilly åpenhjertig.
Trebarnsmoren har gjennomgått tre fødsler: Et hastekeisersnitt i 2018, en vaginal fødsel i 2021 og et planlagt keisersnitt som endte i kontrollert hastekeisersnitt i 2022.
Før Lilly fødte førstefødte, hadde hun ingen store forventinger om fødselen og visste at det kunne ende med keisersnitt, selv om det ikke var ønsket.
– Jeg tok det ikke som en selvfølge at jeg skulle føde vaginalt. Min mor har født to barn med keisersnitt på grunn av for smalt bekken, og hennes mor har hatt et hastekeisersnitt. Jeg var klar over at keisersnitt var en mulighet, men det var ikke ønsket. Jeg ville inn i den «kule» mamma-gjengen som hadde født barna sine den «riktige» veien. Men slik ble det ikke.
Lillys første møte med keisersnitt i 2018, satt spor i henne.
Les også: Keisersnittskam: – Dette må vi slutte med. Nå!
Vanskelig etter fødsel
Hun var 19 år gammel og hadde nylig flyttet hjemmefra.
– Vannet mitt gikk og jeg fikk rier kort tid etter. Jeg ringte føden og fikk beskjed om å bli hjemme til jeg hadde tre rier innen ti minutter. Timene gikk, og riene ble hyppigere, men ikke så regelmessige som jeg fikk beskjed om at de skulle være.
40 timer senere ringte føden og lurte på hvor Lilly var.
– Jeg visste ikke at det var fare for infeksjon dersom vannet hadde gått. Jeg dro derfor rett inn til fødeavdelingen etter telefonsamtalen. Inne på sykehuset hadde jeg nesten ikke åpning. Det ble satt inn ballong, men kort tid etter, falt den ut, sier hun.
Lilly ble derfor satt på drypp og var på dette i åtte timer frem til hun hadde full åpning. På grunn av komplikasjoner, ble det dratt i snora, og syv minutter senere var datteren hennes ute på operasjonsbordet.
– Det var fare for livet hennes, så hun måtte fort ut. Når det først ble bestemt keisersnitt, tenkte jeg: «Takk Gud».
– Jeg var så innmari sliten etter 48 timer med rier. Jeg hadde aldri gjort det før, så jeg visste ikke hva jeg gikk til. Jeg ville bare bli ferdig. Da alt skjedde, tenkte jeg ikke noe særlig over det.
Da alt var overstått, og Lilly lå på oppvåkningen, traff det henne som en bølge.
– Jeg følte at kroppen min hadde sviktet meg og at alt strevet var for ingenting, sier Lilly.
Ganske kjapt etterpå gikk hjernen hennes på høygir.
– Jeg visste at jeg måtte fortelle nære og kjære hvordan datteren vår kom til verden. Jeg følte jeg måtte forsvare hvorfor det endte slik. Jeg følte jeg måtte fortelle hele historien slik at folk skulle forstå at jeg ikke hadde et keisersnitt fordi jeg var svak eller ikke turte å føde vaginalt.
Lilly er takknemlig for at keisersnittet reddet livet til datteren hennes, men hun innrømmer åpenhjertig at følelsen hun satt igjen med senere, var ingen god følelse.
– Jeg hadde det vanskelig etter fødselen. Jeg hadde født et barn jeg var stolt av, men jeg var ikke stolt av hvordan hun kom til verden. Jeg følte folk så ned på meg, og jeg dro på meg en dyp barseldepresjon.
– Jeg hadde en baby hengene på puppen nesten hele tiden, og ett arr som hindret meg i å fungere normalt. Hver gang jeg bevegde meg, ble jeg minnet på at jeg jukset meg til å bli mamma. Jeg dro sjelden ut fordi jeg ikke orket å møte mennesker. Det tok noen år før jeg kom til meg selv psykisk og fysisk, forteller Lilly.
Les også (+): – Jeg er redd for at fødselen skal stoppe opp underveis. Er det farlig for babyen?
«Den lette utveien»
«Du har jo egentlig ikke født. Babyen kom jo ikke ut riktig veien.»
«Turte du ikke å føde vaginalt fordi du trodde du ikke kunne håndtere smerten?»
Ovenfor er eksempler på kommentarer Lilly har fått.
– Tro meg - jeg håndterer smerte. Nedlatende kommentarer som det, plaget meg lenge. En nybakt mor bør ikke bli påført skam og skuffelse.
Hun har fått flere kommentarer på at hun tok «den lette utveien».
– Det provoserer meg at folk bruker utrykket «den lette utveien». Det er absolutt ingenting lett med et keisersnitt. Det er høy risiko for følgeskader, infeksjon og blodtap, sier Lilly og fortsetter:
– Jeg har blitt åpnet, tømt, støvsugd innvendig, strekt i og revet i, for så å bli sydd sammen igjen. Jeg hørte ikke babyen min gråte fordi hun ble hastet ut av rommet på grunn av komplikasjoner. Jeg lå uviten, i sjokk og ristet mens de sydde meg sammen. Jeg lå lenge uten å vite om hun levde eller ikke.
– Jeg fikk morfin i tre døgn, og på dag fire var det over på Paracet. Da får du hele smertespekteret på besøk hjemme - hvor et lite barn er avhengig av deg, legger hun til.
Det tok Lilly mange år å stenge ute negative kommentarer. Da hun var gravid med tredjemann, ble det bestemt keisersnitt på forhånd på grunn av høy risiko for komplikasjoner under vaginal fødsel.
19 uker gravid
Svangerskap nummer tre kom som en overraskelse på Lilly og samboeren.
– Jeg fikk ikke sove en natt og oppdaget en liten «kul» på magen. Jeg hadde tidligere hatt en operasjon i magen, og tenkte derfor at det kunne være en væskeansamling.
Hun ringte gråtkvalt til legevakten og fikk beskjed om å komme inn.
– De tok en graviditetstest og den var positiv. Jeg tenkte jeg kanskje var 6-7 uker på vei, men da gynekologen undersøkte meg, ble han helt hvit i ansiktet og stum.
Beskjeden kom som et sjokk: Lilly var allerede 19 uker på vei.
– Jeg fikk vite kjønn samtidig som jeg fikk vite at jeg var gravid. Jeg hadde derfor et kort svangerskap med siste, men veldig mange følelser å prosessere, forteller Lilly.
På grunn av komplikasjoner ble det planlagt et keisersnitt, men datteren ville ut dagen før det planlagte keisersnittet.
– Alt gikk veldig fort, og jeg fikk hyppige rier uten pause. Da jeg kom inn på sykehuset, hadde jeg ti centimeter åpning. Etter 1,5 time med rier, bar de meg inn på operasjonsbordet.
Denne gangen var Lilly mer rustet når kommentarene kom mot henne.
– Det er spesielt de som har født vaginalt som tør å uttale seg om dette. Jeg velger å tro at det er fordi de ikke har kunnskap eller erfaring om dette, men noen gjør det også for å heve seg selv. Hadde jeg ikke hatt en vaginal fødsel selv, er det mulig at disse kommentarene fortsatt hadde gått innpå meg, men det gjør de ikke lenger, sier Lilly.
Les også (+): Det var krevende å bli foreldre, men jeg ønsket meg et barn til. Derfor var beslutningen hans et sjokk
– Trå varsomt
Lilly har et klart budskap til andre før de uttaler seg om keisersnitt.
– Folk bør slutte å uttale seg om noe de har ingen forutsetning for å forstå.
Hun understreker at alle mødre som setter barn til verden har født, om det er den ene eller den andre veien - spiller ingen rolle.
– Vi har båret frem et barn i om lag ni måneder. Alt handler ikke om hvordan barnet kom til verden. Det ligger ofte mye bak enn fødsel som andre ikke kan forstå. Trå varsomt i slike samtaler, vi vet aldri hvordan det kan påvirke mottakeren.
Lilly har to arr oppå hverandre fra to keisersnitt. I dag minner det henne på at hun er en erfaring rikere.
– Ingen hadde tid til å måle, så det er ikke symmetrisk eller rett. Men det gjør meg ingenting. Jeg velger disse arrene fremfor å muligens ikke få med meg en levende baby hjem.
Fakta om keisersnitt
– Keisersnitt-fødsel er en kirurgisk forløsning av et barn hvor barnet tas ut gjennom en åpning nederst i magen. Vi går gjennom hud, fettvev også spalter vi sixpacken i det naturlige skillet i midten to. Vi går inn til livmor og henter barnet ut. De fleste får en spinalbedøvelse, som er en ryggbedøvelse der du ikke kjenner smerte, men berøring og er våken under inngrepet.
Dette forteller fødselslege ved C-Medical og firebarnsfar Thorbjørn Brook Steen til Klikk.no.
Mange er redd det er farlig å bevege seg og bære babyen etter keisersnitt, men Steen forteller at de fleste kan fint være på beina innen et døgn, noen henter seg litt mat samme dag.
– Måten vi syr åpningen på, gjør at sømmen ikke går opp av seg selv. Det er svært lite komplikasjoner rundt sårinfeksjoner osv. Vi anbefaler alle som gjennomfører keisersnitt å komme seg på beina innen et døgn og prøve å leve som normalt.
Han forteller videre at såret heler relativt fort hos de fleste, men at man kan oppleve smerter i noen uker.
– Det vil være vondt, men overraskende mindre vondt enn det mange forventer, men dette også er individuelt. Kvinnen vil få morfin etter fødsel, noen vil trenge det i et døgn, mens andre lenger. Innen 4-6 uker, vil smertene hos de fleste være betraktelig mindre.
Les også: «Tenk at mannen din kan finne seg i dette», fikk tobarnsmor Ingri høre
– Hører ingen plass
Fødselslegen mener kommentarer som «Den lette utveien», hører ingen plass.
– Det er overhodet ikke nødvendigvis en «lett utvei». Keisersnitt bestemmes juridisk sett av en lege. Om lag 2/3 av alle keisersnitt er akutt. Da er det åpenbart en legeavgjørelse som ikke er en lett utvei, fordi da har mor prøvd begge deler.
– Planlagte keisersnitt har ofte en god grunn. Det er en avgjørelse som gjøres av en lege i samråd med pasienten. Av min erfaring er det eksepsjonelt få kvinner som gjør keisersnitt fordi det er «enkelt».
Man går gjennom påkjenninger når man føder gjennom keisersnitt.
– Det er en fødsel det også. Enten føder vi med keisersnitt eller så føder vi vaginalt. Vi er ferdig med å si «føde naturlig», det blir en førsterangs- og annenrangs situasjon. De siste 20-30 årene har keisersnitt frekvensen i Norge ligget på +- 16 prosent. Det betyr ikke at de er dårligere enn de som føder vaginalt.
Steen mener vi bør ta bort skammen rundt keisersnitt og heller applaudere kvinner som er så modige som velger å føde barn inn i samfunnet vårt.
– De skal ivaretas på helt likt vis. Det er irrelevant hvordan barnet kommer ut. Det viktigste er at mor kommer ut av det med en opplevelse der mor føler seg ivaretatt og trygg, som også er med på å gi mor en god start på barseltiden.
Fødselslegen påpeker at det finnes to grupper som bidrar til skammen.
– Den ene gruppen er samfunnet, andre kvinner og sosiale medier blant annet. Den andre gruppen er helsevesenet. Når det gjelder helsevesenet er de opptatt av at dette er «vårt fagfelt, og vi kan din kropp best» - det er en litt gammeldags måte å tenke på som lege eller jordmor. Den andre gruppen som mener for mye om hva andre skal gjøre eller har gjort, de kan bare Fuck off, sier fødselslegen.
