Cécile Moroni om foreldrerollen
– Til alle som tror at en foreldrepermisjon er en pause i karrieren: det er feil
Mammarollen kom med flere kultursjokk, overraskelser og lærdommer for franskfødte Cécile Moroni.
Dette er en kommentar og representerer forfatterens meninger.
Da jeg var liten, ble jeg spurt om hva jeg skulle bli når jeg ble stor. Baker, astronaut eller lærer var absolutt attraktive alternativer.
Men da trodde jeg at jeg kunne bare velge én ting. At det å bli stor ville bety og ha én jobb, én hatt på hodet, og å lære seg et yrke.
Så ble jeg mamma.
Foreldrerollen innebærer så mye forskjellig at det er nesten umulig å lage en helhetlig liste over alle typer jobb en forelder skal ha.
Les også: Jannecke Weeden: – Gi folk en sjanse da!
Jeg klarer alt! Eller...
Noen mamma-jobber er jeg god på, som å være broingeniør - evnen min til å følge instruksjoner i LEGO-bygging imponerer i hvert fall min treåring. Eller frisør da, selv om jeg må innrømme at jeg gikk på en smell der.
Jeg fikk to jenter, og jeg syntes det var lett å klippe håret. Og så fikk jeg en gutt. Første gang jeg improvisterte som frisør for han, spurte alle meg om han hadde klippet seg selv.
Cécile Moroni er født og oppvokst i Paris, men er bosatt i Norge med tre barn. Hun er siviløkonom, forfatter, stand-up-komiker og foredragsholder.
Noen mamma-jobber er jeg ikke så god til. Lege, for eksempel. Det er min sjuåring som ber meg, litt oppgitt, å beholde roen når hun blør bittelitt. Og som sykepleier må jeg gjette meg frem for å gi Paracet midt på natta, når jeg vurderer «Hvor mye veier hun igjen?».
Ikke for å snakke om privatsjåfør: hvordan løser man dette når man har tre barn som går på forskjellige fritidsaktiviteter og kun én bil for hele familien?
Noen ting er jeg rett og slett elendig på. Matlaging. Som fransk mor får jeg prestasjonsangst. Mange nordmenn tror at mine barn går til barnehage og skole med tre-retters matpakke hver dag. Entrecôte, boeuf bourguignon eller snegler selvsagt. Og en sigarett.
Er jeg utro mot Unescos kulturarv hvis de elsker brødskiver med skinkeost?
Skiinstruktør. Jeg vokste opp i en leilighet i Paris, så det fikser jeg ikke. Dalai Lama: Lykke til med å beholde tålmodigheten når hele familien er på vei ut og gutten på tre insisterer på å ta på sandaler i snøen.
Samtidig liker jeg tanken om at foreldrerollen innebærer mange forskjellige jobber i løpet av en dag, og inviterer deg til utvikle en ny palett av ferdigheter underveis.
Les også: (+) I svangerskapsuke 22 fikk Merethe sjokk
Små (store) hverdagsgleder!
Jeg forsto det allerede på første barseltreff, da jeg følte at jeg hadde en mastergrad i logistikk! 'Allo! Jeg hadde glemt verken stellebag, ammeinnlegg, eller baby.
Og så kom barn nummer to, og barn nummer tre, og da ble jeg også god på planlegging, transport, forhandlinger, konflikthåndtering mellom søsken, budsjettering og rekruttering av barnevakt.
Det ble som å lede en liten bedrift.
Mannen min og jeg ble plutselig CEO, bortsett fra at det er vanskelig å ha hjemmekontor, og du ikke bare kan sende «Out-Of-Office reply» mens du sitter på do.
Dine tre små og søte medarbeidere er ikke så opptatt av måloppfølging heller. (Når skal de slutte å ha fingrene i nesen, og hvor mange ganger må jeg si det?)
Og medarbeidersamtaler med en treåring kan gi deg inntrykk av at du snakker med en kompis på fylla.
Les også: Gravid kvinne gråt av skam. Fødselslegen har klar beskjed
Mine beste lærere
Til alle som tror at en foreldrepermisjon er en pause i karrieren: det er feil. Du blir en 2.0-versjon av deg selv. Du blir mye mer tidsbevisst. Bevisst på bruken av din tid, men også full av respekt for andres tid.
Alle de som har drukket kaffe og pusset tennene i en fem minutters dusj, forstår definitivt det jeg mener.
Siden jeg er utenlandsk mor, ble foreldrerollen forresten en vesentlig del av min integreringsreise og mitt kjennskap til det norske samfunnet. Mine tre barn er født i Norge, og jeg har lært så mye takket være dem. Jeg har en femåring som kan tenne bål og kjenne igjen dyrebæsj i skogen.
Det tok av da vi måtte stoppe hver 50. meter i Paris for å beundre hundebæsj. Min sjuåring prøver desperat å få meg til å høre forskjell på sprettord og draord, og min treåring elsker å fortelle om Askeladden og Soria Moria.
Norskere enn det blir det ikke.
Jeg vet nå hvordan man bytter strikk under en regnbukse (jeg vet ikke engang hva det heter på fransk, og ingen franskmenn har sett dette før, men jeg imponerer alle mine Paris-venninner når jeg viser hvor godt utstyrte norske barn er for å være ute).
Ikke for å skryte, men jeg gikk fra å kle på barna med bomull om vinteren, til å kjøpe «Pierre Robert» (som er et like harry navn som «Jonny Langballe» på fransk) på salg på Coop.
Se her! Enda en jobb: Senior klesinnkjøpsansvarlig.
Jeg gleder meg til fortsettelsen. Hva slags jobber kommer i fremtiden med foreldrerollen? Privat mattelærer? Pølseselger på 17. maifest på skolen? Sikkerhetsvakt på russefest?
Jeg grugleder meg. Men jeg elsker reisen.
