Glasserommet:
«For det er jo så ubehagelig behagelig, å la dem sitte der og sveipe og stirre ...»
Foreldrene sitter i «glasserommet». De sitter der og kaster ut refs og kjeft så det sildrer i glass over knuste mobilskjermer ...
Dette er en petitartikkel og er et uttrykk for skribentens meninger.
Foreldrene sitter i klasserommet. Glasserommet.
De sitter der og kaster ut refs og kjeft.
Klager så det sildrer i glass over knuste mobilskjermer.
Så det knirker i sprekkene i den dårlige samvittigheten og knaker i sammenføyningene i dobbeltmoralen.
For det er jo så ubehagelig behagelig, å la dem sitte der og sveipe og stirre.
Så man får ro og fred til å gjøre unna det daglige strev i både eter og meta.
Men bare hjemme, må du vite.
Hjemme har de godt av å spille. De blir kreative og stille. Og på det tekniske er de er helt ville.
Men på skolen har det ikke noe å gjøre. Er dere helt ute å kjøre?
Det er jo så mye skjerm hjemme, at skjerm på skolen bør dere glemme!
Om skribenten
Anders Eid er journalist på Klikk.no og småbarnsfar til fire barn, bosatt i Drammen. Han skriver om stort og smått for klikk.no og Foreldre & Barn.
På skolen skal de bare være. På skolen skal de bare lære. Om det analoge og det lineære.
«Det er så sunt å kjede seg», sier de usunne foreldrene.
«Det kan gå ut over synet», myser de alvorlig bak tørre, opplyste kontaktlinser.
«De får et så dårlig oppmerksomhetsspenn», sier de, og skuler ned på de vibrerende smartklokkene sine.
«De får så stygg håndskrift av det», sier de og taster på telefonene sine.
«De kan bli helt avhengige», sier de mens abstinensene kribler fra hårrøttene og helt ned til fingerspissene.
Alt dette sier de. År etter år.
Som et ekko som hermer.
Mens de tviholder på sine livsviktige skjermer.
Foreldrene sier med et stønn:
«Ikke la barna være prøvekaniner!»
Kanskje bør man høre på vår bønn:
Vi vet jo best av alle – at vi trenger skjerm-medisiner ...
