Måltider

– Matmot handler om å hjelpe barna med å bli nysgjerrige på maten

Barnehager i det ganske land er dyktige i formidling av planer og aktiviteter, men er vi like gode når det kommer til hvordan gode måltider arter seg?

SKRIBENTEN: Ragnhild Finstad Eikås er mor til to tenåringsjenter, utdannet førskolelærer i 1999 og har jobbet som pedagogisk leder i barnehage siden da
SKRIBENTEN: Ragnhild Finstad Eikås er mor til to tenåringsjenter, utdannet førskolelærer i 1999 og har jobbet som pedagogisk leder i barnehage siden da Foto: Privat
Først publisert

Dette er en kommentar og representerer forfatterens meninger.

Måltidene er på favoritt-toppen min av aktiviteter i løpet av barnehagedagen. De er både morsomme, samlende, magiske, og bygger både fellesskap og relasjoner.

Barna våre er involverte i måltidene fra begynnelse til slutt.

Vi har ordningen med ordensbarn, i par, som har det ukentlige ansvaret for blant annet forberedelse av måltidet i form av dekking av bord med alt det innebærer.

Det er så stas å ha rollen at nedtellingen til neste runde som ordensbarn starter samme uke som de faktisk har rollen.

Ordensbarna sørger for å finne ut av og hente det som mangler på bordet m.m. De teller servise og bestikk, og passer på at vi voksne fikser det vi skal.

Veteranene på avdelingen lærer opp de nyankomne i hvordan bordavdekking og påleggsbortrydding foregår.

Mestring og glede

Ansvaret barna har i forbindelse med måltidene er formidabelt. Ansvaret gir mestring og glede, følelsen av delaktighet og det å være i et fellesskap.

De er dessuten medvirkende i utformingen av innholdet i rollebeskrivelsen sin. Og ordningen er til god hjelp for den ansatte som også er en del av måltidsfenomenet.

Dessuten får ordensbarna også holde orden på håndvasken før måltidene. Det gir en godfølelse å kunne styre og dirigere litt. Slik det ofte er for voksenfolk også.

Måltidsglede

Begrepet måltidsglede klinger godt. Atmosfære og stemning rundt måltidet.

Dagene i barnehagen kan ofte være travle, og måltidene er derfor viktige samlingspunkter for barna. Et måltid handler ikke bare om å bli mett.

Måltidet er også en sosial og pedagogisk arena, hvor barna kan kjenne på mestring og føle seg som en del av fellesskapet.

Måltid er språk, glede og humør, hele sekker med humor. Latterbrølene gjaller over den minste eller største detalj. For noen måltider blir de reneste stand up-show.

Når noen sier og rimer tulleord. Fantasihistorier som gjerne er sammenvevinger av to- tre egenstående fortellinger sikrer både komikk og glis.

Kanskje du lekte hviskeleken som barn? Der hvor man starter med et ord eller setning og skal hviske den i hverandres øre for å se hva det ender som i slutten av rekka.

Samtale med barn, her altså rundt matbordet, kan arte seg som nettopp hviskeleken. «Jeg skal på svømming etter barnehagen» ender opp med «jeg spiser pizza i Spania».

Barn assosierer raskt. De kobler, relaterer til, henger på knagger og flytter seg raskt til neste tanke. Nøkkelord som leder til digresjon på digresjon.

En samtale- og det spiller i og for seg liten rolle om det er mellom barn eller barn- voksne- handler en del om digresjoner. Et fascinerende fenomen.

Foto: Getty Images

Les også: Unngå disse 5 typiske mat-tabbene: – Kan gjøre barn mer opptatt av søtsaker

En del av samtalen

Måltidene er gylne øyeblikk for oss voksne når det gjelder å få innblikk i barnas hverdag og tanker. Å være med på latter og spjåk er kult for oss også.

Vi får være en del av samtalen og har sjansen til, for et øyeblikk, å være ektedeltakende med barna. Men, da kan ikke den voksne være altfor glad i sin egen stemme. Da rakner både samtale og stemning.

Det er ikke alltid måltidene er samtaler med gjensidig lytting og respons. De kan te seg som Stortingets spørretime. Det er en del undring ute og går, men innimellom regner det spørsmål. Intet spørsmål for stort, intet for lite.

Det kan være om dialekter som er kav norske, men som høres fremmede ut – så fremmede at barna spør «hvilket land kommer de fra?»

Det stilles spørsmål om døden. Et uendelig tema! Videre om kropp og hvordan barn blir til. Eksempelvis. Og om dyr og insekter, og antall ben og mat de spiser.

Eksotisk tema

Et av de mest eksotiske temaene kom opp ved frokostbordet en morgen for en tid tilbake.

Et av de eldste barna hadde kalt et annet barn «idiot» hvorpå jeg spurte om hen visste hva ordet betød?

«Nei, hva da?»

«For lenge siden var det noen som mente at en idiot er en person som ikke er interessert i politikk».

Et høyttravende svar for de aller fleste barnehagebarn. Og med det hadde jeg satt i gang trillingen av den berømte snøballen.

«Hva er politikk?» Hjelpes. Jeg gjorde et tappert forsøk på redegjørelsen, og refererte til valget vi pleier å ha i barnehagen når det er hhv. kommune- og stortingsvalg. Hos oss stemmer barna på følgende partier: Popkorn og film- partiet, Bollepartiet og Vaffelpartiet.

«Så velger man det partiet som gjør det man synes er bra og kan gi oss det vi trenger». Da har partiet en politikk.

«Og det er bra med popkorn!», utbrøt barnet som hadde sagt idiotordet. Bordkameratene nikket anerkjennende. Hvorpå den ene lysluggede la til:

«Men hva er det hvis jeg vil ha popkorn og boller?» Jeg droppet å gå inn på partikoalisjoner.

Les også (+): Test av klemmeposer: Gladnyhet til foreldre

Mysterier og fotball

Melkekartongene med bilder av Warholm og Ødegaard, nisser og påskemysterier, og listen med alle næringsstoffene er gull som samtalestarter.

Barna lurer på mye om alt dette også. Og svarer ofte selv etter både meningsutvekslinger og undringer.

Noen av barna har faktisk løst påskemysterier, mens andre har full kontroll på særlig Ødegaard hva gjelder triks og tips i fotballbransjen.

Matmot handler om å hjelpe barna med å bli nysgjerrige på maten slik at de spiser mer variert og tør å smake på det som serveres.

Når vi jobber med mat og måltider i barnehagen, er det viktig å ha positiv oppmerksomhet på eksperimentering og utforsking av mat, slik at barna utvikler nettopp matmot.

Flere barn er kresne. Sånn er det bare. Hvem eller hva som gjør dem kresne er det ulike meninger om, men uavhengig av alt skal vi jobbe med matmotet.

Det dreier seg om å smake på både varm mat, kald mat, grønnsaker, frukt, ulike varianter brød, pålegg osv. osv. Kombo’n brunost/kaviar er en klassiker. Brunost med makrell under er ikke fullt så digg, men det går.

Kaviar med pølse og egg er også en utgave. Smør oppå leverpostei gir en helt annen smak enn det omvendte. Likeså smør/kaviar.

Smør er lim

Kalkunpølse med makrell i tomat og nøkkelost/makrell ble ikke venner med smaksløkene. Gulost passer med alt. Uten unntak.

Smør har funksjon som lim som feste for pålegg som kan sige av. Dessuten er smør både næring, pålegg og smaksforsterker også.

Måltidene handler altså om fellesskapet og matgleden. Om å være i gruppa vår. Å være sammen, spise sammen.

Prate sammen, dele opplevelser, bruke og lære språket vårt, rime lyder og bokstaver, og fortelle om egne eventyr. Litt som koalisjoner. Som jeg kanskje redegjør for ved en annen frokost.