snørrkrigerne
Sykdomskrigen er i gang og på Uriaspost står foreldrene. Med besteforeldre på flankene
Det er sesong for corpus morbus. Perioden når foreldre sliter med å se arbeidsgiver i øynene mens de bytter på å gå ned for telling. Les kommentaren til Marie Lunde.
Dette er en kommentar og representerer forfatterens meninger.
Det er den tiden på året.
Når mikroskopiske fiender infiltrerer SFO og sprer sin lidelse videre til barnehagene ved å bruke søsken som vertsdyr for sine grusomheter.
Før de etterpå går til angrep på de voksne og gamle, ofrene de kan påføre mest skade. På sin djevelske vei mot totalt verdensherredømme.
Det er sesong for corpus morbus. Perioden når kroppsvæsker er i fri utfoldelse og barnefamilien driftes av Omo, Jif, Kleenex og Paracet. Når foreldre sliter med å se arbeidsgiver i øynene mens de bytter på å gå ned for telling.
Sykdoms-krigen er i gang og de som står på Uriaspost er foreldrene. Med besteforeldre på flankene.
Starter med blodsugere
Det hele starter forsiktig, med lus. Kravlende, seksbente snyltere som suger blod fra barnas hodebunn for å kunne arrangere store orgier og masseprodusere nye skalle-borgere som reiser videre og erobrer nye hoder.
Og når krypene i håret endelig er beseiret gjennom kokte putetrekk, giftkur og fryste balaklavaer, er det fortsatt mye av hodet igjen som andre sadistiske organismer kan forsyne seg av. Nemlig øre, nese, øyne og hals.
Alt som kan minne om en slimhinne skal til pers. Barn og voksne går rundt med digre, klissete buser i øynene mens en jevn strøm av gul væske siger ut av alle tilgjengelige åpninger i skallen.
En mørkere fiende på vei
Smerte, jammer og total utmattelse er den nye normalen. Tapre foreldre tviholder på hverdagslivet og kaldsvetter seg igjennom Teams-møter samtidig som de tørker tårer og bedøver barna med Cosylan. Uvitende om hvilke kamper som ligger foran dem.
For en enda mørkere fiende er på vei; Influensa. Sykdommenes kameleon, som kommer i alle varianter og symptomer fra hodeverk og skrikende muskler, til feberkramper og blemmer i munnen.
Sykdommens eneste pålitelige kjennetegn er at dersom du har fått den, er du ikke i tvil om du har den. Hvis hele familien blir rammet på samme tid, er veien til omsorgssvikt begredelig kort. Da er det langt bedre å la influensaen vandre, fra den ene til den andre.
Les også: (+) Brannfakkel fra jordmor: – Denne gruppen takler best å bli mor
En gryende psykose putrende i hodet
Sånn midt i runddansen av å være sengeliggende eller sykepleiende, dukker plutselig en helt ny diagnose opp. Den kalles brakkesyken og er en slags stemningslidelse eller sykdoms-fatigue.
Den som rammes opplever en stadig økende misnøye med å oppholde seg på samme sted. De utvikler et slags hus-hat som egentlig ikke handler om forakt for selve huset, men heller en gryende psykose på grunn av mangel på variasjon og positiv stimuli gjennom langvarig isolasjon.
Ikke sjelden kan brakkesyken ligge å putre i hodet til familiemedlemmene over tid, før den plutselig manifesterer seg som et sammenbrudd, en knust fjernkontroll, suspekte Facebook-oppdateringer eller umotiverte verbale angrep på partneren.
Les også: De sovende små skulle bare visst. Hva som skjer etter leggetid …
Herskeren av sykdommer får familien i knestående
Det er som regel da herskeren av sesongens sykdommer bestemmer seg for å komme på besøk. Keiser Noro har brukt minstebarnet som en trojansk hest og kommer sprutende ut av munnen i et bakholdsangrep på familien.
Hvis ikke besteforeldre har vært tilkalt tidligere, kan det være lurt å spare seg for ekteskapsbruddet og heller spandere billettene deres fra Spania og hjem. For oppkastsyken gir seg ikke før hele familien er i knestående. Siste rest av livsgnist skal vrenges opp av magen på utbrente foreldre.
Høst og vinter kan fort gå over i et nytt år før familien endelig kan krype ut fra slagmarken i sykestua. Bleke, magre barnekropper og nedbrutte foreldre skal ut i samfunnet igjen og møte lange barnehagedager og utålmodige arbeidsgivere.
Idet vi nå prepper for krig med snørrsuger, Imodium og mindfullness, så trøst deg med at det var verre under pandemien. Og ikke vær redd for å strekke ut en hånd, for de sterkeste båndene skaper du med de som står sammen med deg i krigen.
