halloween-kommentar:
Grinebitere og hespetre, senk sablene og bli med på festen!
Det tok ikke lang tid før sure voksne var i gang med å strupe Halloween for liv og lyst.
Dette er en kommentar og representerer forfatterens meninger.
Ingen hadde vel savnet enda en svulstig, amerikansk feiring da Halloween for blodig alvor gjorde sitt inntog i landet ved inngangen til millenniet. Men da den først kom, tok barna den imot med skadefryd og djevelsk entusiasme.
Det tok imidlertid ikke lang tid før sure voksne var i gang med å strupe den for liv og lyst.
Kjøpepress og kampen for vellykkethet
Først handlet kritikken om det kommersielle aspektet ved Halloween. Det listige kjøpepresset som de arme foreldrene måtte gi etter for i kampen om å bli vellykkede foreldre med de mest fornøyde barna.
Det var utelukkende butikkenes skyld at de brente av tusenlapper for å sikre at gullungene deres ikke hadde dårligere kostyme enn nabobarna.
Det livsfarlige godteriet
Og så var det godiset. I begynnelsen handlet det om misnøyen med barnas inntak av store mengder søte dødninghoder og vingummislanger på en hverdag. For når barna først hadde truet godteriet ned i bøtta, måtte de jo få lov til å spise opp alt samme kvelden.
MARIE LUNDE:
Skriver for Foreldre & Barn, klikk.no og på marielunde.com. Marie bor på Ekeberg i Oslo med sønnene Laurits og Jæger og mannen Ola.
Etter hvert kom man opp med andre grunner til at godteriet var farlig. Noen var bekymret over at det ikke var økologisk mens andre hadde hørt skrekkelige ting om e-stoffer. Kunne rosiner være en løsning? Atter andre advarte om at barna kunne ende opp med forgiftet godteri fra misunnelige naboer som ikke hadde råd til supre kostymer.
Les også: Disse filmene er så skumle at folk ikke orker å se dem ferdig
Halloween-nevroser
Den seneste utviklingen i diskusjonen om 31. oktober har begynt å vise seg som Halloween-nevroser de voksne skamløst pøser ut i nettaviser og sosiale medier. I Kommentarfeltene raser foreldre over urettferdigheten i at noen barn får kjøpedrakt fra Partyking mens andre må ta til takke med vampyrkappe sydd sammen av en gammel regnfrakk.
De går også til angrep på hverandres Halloween-bilder og kritiserer feiringene for å være for skumle, ikke skumle nok, for stereotypiske, politisk ukorrekte, unødvendig påkostete eller allergi-uvennlige.
Søvnløse ligger de og engster seg for at barnet deres ikke skal få gå runden med knask eller knep sammen med den de aller helst vil. At det blir for lite godteri, eller at godteriet er feil. At folk ikke er hjemme eller at de ikke åpner opp når kidsa ringer på. Tenk om bikkja blir skremt eller om det blir gjort hærverk i sameiet. Er levende lys egentlig forsvarlig? Og hva med matsvinnet fra gresskaret?
Til slutt blir barnas største dag en tid på året som voksne bare assosierer med stress, usunnhet, kostnader, forskjeller og perfeksjonisme.
Les også: – Jeg snakker på vegne av alle reddharer der ute
Hva skjedde med spenningen og magien?
Gleden barna har av å kunne kle på seg en eventyrfigur og sminke frem trekk i ansiktet som tilhører en verden de vanligvis ikke har adgang til. Det farlige høstmørket, med måneskinn bak sorte trær og lyktene som lyser opp djevelske gresskar-fjes utenfor dørene i nabolaget.
Spenningen barna føler i sekundene før døren går opp og huseieren enten skremmer dem tilbake eller bare blir synlig begeistret over hvor flotte de er. Dette har de voksne glemt å tenke på underveis i sin problemfokuserende Halloween-kabal.
Det som virkelig betyr noe for barna
Barna snakker kanskje mye om alt godteriet, om de proffe kostymene og de kule effektene. Men husk at det bare er én ting som egentlig betyr noe for dem, og det er å få lov til å være med på festen. Å bli inkludert i fellesskapet av hekser, skjeletter og zombier.
I en tid hvor barns liv stadig blir fylt av flere forventninger og mer alvor, er det viktigere enn noen gang å fremsnakke leken, spenningen og magien.
Så voksne, senk sablene, slutt å projisere egne bekymringer over på barna og bli med på festen. Den er et morsomt lysglimt i en ellers mørk tid. Engasjerer de voksne seg, er det også større sjanse for at ingen blir ekskludert på barnas største dag.
