firebarnspappaens kjærlighetserklæring:
«Jeg blir aldri en bærepappa, men ...»
«Før jeg setter deg ned – bli sittende litte grann til og løft blikket. Så du kan se. Uendelig langt. Inn i fremtiden ...» Les firebarnspappaens hjertevarme tekst.
Dette er en kommentar og representerer forfatterens meninger.
De står der i folkemengden.
De store, sterke pappaene med barna sittende på deres brede skuldre
Med tyrenakker og rake rygger. Og underarmer som parkbenker.
Pappaer som slenger på seg bæremeisen som det skulle vært en litt tung jakke og setter av sted på langtur.
Visst er man heldig om man har en slik pappa.
Jeg blir aldri en bærepappa.
Det skal ikke lange tiden til før mine middelmådige aksler og lute kontor-nakke begynner å verke.
Anders Eid er journalist på Klikk.no og far til fire barn, bosatt i Drammen. Han skriver om stort og smått for klikk.no og Foreldre & Barn.
Før det begynner å prikke i musearmen.
Før skulderfestet føles ut som det skal strekkes for langt og ryke som en tørr gummistrikk.
«Jeg beklager. Du må gå selv.»
Men før jeg setter deg ned – bli sittende litte grann til og løft blikket. Så du kan se.
Uendelig langt. Inn i fremtiden.
Se meg lære deg å gå. Lære deg å stå. På egne ben.
Se meg følge deg frem.
Hente deg hjem.
Hjelpe deg opp når du faller.
Støtte deg når det stormer.
Holde deg når du trenger trøst.
Heie og løfte deg frem når du må prestere.
Bære et kompass for deg når du må peile ut en kurs.
Bære en lanterne som viser vei når alt er mørkt og vanskelig.
Bære over med deg når du synes pappa bare er teit.
Bli med deg å bære det første flyttelasset.
Føre deg ned livets viktigste katedraler.
Lære deg å bære vekten av din egen tilstedeværelse.
Så mine barn: Jeg kan bære dere for en stakket stund,
men være der – for alltid.
