Lek i skolehverdagen
Skolestarter med «maur i rompa»
For å forebygge utenforskap må man jobbe med opplevelse av tilhørighet, skape gode relasjoner og gjøre skolen til en trygg arena. Den enkleste måten er å gjøre det gjennom lek, skriver Trine Hamre i dette innlegget.
Dette er et debattinnlegg som representerer forfatterens meninger. Innlegget ble først publisert i Fædrelandsvennen, men er gjengitt med tillatelse.
Som foreldre kunne vi kjenne det litt i magen, og vi krysset fingrene for at det skulle bli en positiv opplevelse for vår gutt i overgangen til skolen. Hvordan ville han med sitt temperament i den øvre delen av skalaen på energi, nysgjerrighet, impulsivitet og snakkesalighet håndtere å sitte stille, vente på tur og konsentrere seg om skoleoppgavene.
Som foreldre til en gutt med «maur i rompa» var vi utrolig heldige som fikk en erfaren førskolelærer på med et stort engasjement for å møte 5-6-åringene på deres premisser gjennom lek og aktivitet.
Med bakgrunn i Mosby-modellen fra Mosby oppvekstsenter litt utenfor Kristiansand, krydret førskolelæreren med egne erfaringer. De har en visjon om at alle skal med. De har fokus på samarbeid, og å få leken inn i skolen.
Med dette som grunnlag fikk skolestarterne på Ve skole i Tveit, som ligger litt utenfor Kristiansand, et noe annerledes møte med skolen. Leken var tilbake. For en lettelse det var. Hver dag starter med to timer lek, de har uteskole og stasjonstrening.
Trine Hamre (50)
Trine Hamre er mor til en gutt som nå gleder seg til å starte i 2.klasse.
I kommentaren beskriver hun hans opplevelse på Ve skole i Tveit, som er litt utenfor Kristiansand. Der finner han stor glede av at leken er en stor del av skolehverdagen.
For at elevene skal kunne bevege seg litt mer når de føler for det, kan de gå fra stasjon til stasjon alt etter hvilken interesse og nivå som gjelder for den enkelte. Ingen trenger å korrigeres for at de ikke kan sitte på plassen sin, men heller bevege seg til neste stasjon når det kribler i kroppen.
Les også: For Ella (6) og shetlandsponnien Black var det kjærlighet ved første blikk
Lek og kreativitet i skolehverdagen
En skoledag krever sitt når man må jobbe med seg selv, følge reglene i gruppen og holde kroppen i ro. Lekser kunne bli en utfordring, for en lettelse det var at det meste av leksene var frivillig.
Uteskole med oppgave som for eksempel å lage «bygda mi Tveit» i sandkassen med elva, hus og plassering av stedsnavn er bare ett eksempel på hvordan de klarer å la lek, kreativitet, inkludering, samarbeid og undervisning gå hånd i hånd.
Utdanningsdirektoratet skriver at skolen skal ta hensyn til mangfoldet av elever og legge til rette for at alle får oppleve tilhørighet i skolen og samfunnet.
For å forebygge utenforskap må man jobbe med opplevelse av tilhørighet, skape gode relasjoner og gjøre skolen til en trygg arena. Den enkleste måten er å gjøre det gjennom lek.
Leken trenger ingen ytre motivering, den ligger medfødt i alle barn. Leken har en indre drivkraft, er lystbetont og den gir rom for prøving og feiling. Lek og læring er to sider av samme sak. Leken er med på å forme den motoriske, sosiale og intellektuelle utviklingen. Leken i seg selv har en stor egenverdi, men det følger også med mye læring på kjøpet.
Å få være med på leken og det å ha venner er en svært viktig faktor for at barn skal trives. Det å kunne mestre lek med jevnaldrende er en av faktorene for å bli likt og ha vennskapsrelasjoner med andre barn. Mye av samhandlingen med jevnaldrende på barnetrinnet foregår gjennom lek.
De som mestrer leken og får bli med, får mange muligheter til å utvikle sine sosiale ferdigheter og forståelse. De som derimot ikke blir invitert med i leken kan fort havne i en ond sirkel, og de får heller ikke øvd på sosial kompetanse. Med leken inn i klasserommet kan de som trenger litt ekstra hjelp få den støtten de trenger.
Les også (+): Er vi for aktive i helgene, og bør vi være mer hjemme med barna?
Barn er skapt for bevegelse
Gjennom lek får barna tilfredsstilt sin medfødte nysgjerrighet og trang til utforskning av omgivelsene. Det finnes ingen riktig eller gal måte å leke på, mestringsfølelsen barna opplever i leken er også med på å styrke selvbildet.
Utviklingstemaene i barneskolen er å forme vennskap, regulere følelser, oppleve inkludering og øve seg på motstand under veiledning fra trygge voksne. Alle disse områdene får barn trent seg på i leken.
Barn er skapt for bevegelse og aktivitet. Økt aktivitetsnivå øker barnas innlæring, konsentrasjon og oppmerksomhet på skolen. Det trengs kun 4 minutter med lek i forkant av innlæring for å få 30 prosent bedre oppmerksomhet i 40-60 minutter.
Barnehagebarn får senket sitt aktivitetsnivå med 45 prosent idet de begynner på skolen, økt fokus på fysisk aktivitet og aktiv læring er gunstig for barnas fysiske og mentale helse og evnen til oppmerksomhet. Under aktiv læring får hjernen større blodgjennomstrømning og kjemiske stoffer som dopamin og adrenalin øker.
Barn lærer best med aktivitet før, under og etter læring. For at innlært stoff skal forflytte seg fra korttidsminne til langtidsminne øker man overflytningshastigheten ved aktivitet.
Lek og aktiv læring inn i skolen bedrer klassemiljøet, reduserer utenforskap, gir mindre uro i klassen, elevene fokuserer bedre, de trives bedre og man opplever mindre mobbing.
Jeg håper at alle kommuner vil ha større fokus på lek og aktiv læring i stedet for tradisjonell klasseromsundervisning. Ingen barn skal føle at de ikke passer inn.
