Mat du ikke bør gi til babyen din
En aldersguide og oversikt over skadelig mat for barn: Dette bør du unngå å gi
Det er noen matvarer som kan være skadelige for små barn, men de aller fleste avhenger av mengde.
Dette er et innlegg som representerer forfatterens meninger. Innlegget ble først publisert i Barebrabarnemat.no, men er gjengitt med tillatelse.
Det er flere matvarer du ikke bør gi til babyen din. Det er noen matvarer som kan være skadelige for små barn, men de aller fleste avhenger av mengde.
1. Melk til de minste – unngå frem til 10 mnd, begrens frem til 12 mnd
Det anbefales at barn under ett år ikke bør få kumelk å drikke, eller få grøt kokt på melk.
Det er blant annet fordi melk inneholder lite jern, og raskt kan fortrenge annen mer jernrik mat som det er viktig å fokusere på når man starter med fast føde. Melk som drikke fyller også raskt opp magesekken.
Kumelk er også rikt på kalsium, og kalsium kan påvirke og redusere opptaket av jern.
Hvis barnet har startet med annen mat ved fire til fem måneders alder, bør anbefalt inntak for barn i alderen 6–11 måneder benyttes.
Kilde: Helsedirektoratet.no
Du kan gi små mengder syrnede meieriprodukter som yoghurt, kefir, rømme og ost fra 10 måneder, opp til en 0,5 dl/2 – 3 ss daglig.
Melk å drikke kan du gi fra 1 år dersom du ønsker, men det anbefales å begrense det, og maks 5 – 6 dl per dag.
Den samme anbefalingen gjelder for plantemelk – det inneholder ikke noe mer jern enn kumelk og vil også kunne fortrenge annen jernrik mat.
2. Honning – skal ikke gis til barn under 1 år
Honning kan inneholde sporer som kan utvikle seg til bakterier i babyens tarm.
Bakteriene produserer en gift som fører til den alvorlige sykdommen spedbarnsbotulisme. Hvis du spiser honning rundt barn under 1 år er det viktig å vaske hender og bruke nytt bestikk bestikk for å unngå kryssforurensning.
3. Mat med høyt nitratinnhold: spinat, rødbeter, bladselleri, nesle – unngå til barn under 1 år
Grønnsakene spinat, rødbete, bladselleri og nesle er matvarer du ikke bør gi til babyen din. Disse matvarene inneholder store mengder nitrat.
Nitrat er et stoff som kommer fra naturen og som finnes i de fleste grønnsaker. Grønne bladgrønnsaker som rucculasalat og spinat har et stort innhold av nitrat, men også rotgrønnsaker som reddiker og rødbeter er rike kilder.
Kilde: Tryggerehverdag.no
Nitrat finnes naturlig i alle planter, i varierende mengde. Nitrat omdannes til nitritt i kroppen og kan hemme transporten av oksygen.
Små babykropper er spesielt utsatt fordi nitrat omdannes til nitritt som tas ekstremt raskt opp i blodet hos de små. Derfor er det lurt å vente med å gi store mengder av de grønnsakene som har de aller høyeste konsentrasjonene.
En smaksprøve i ny og ne går bra, så ikke fortvil om du allerede har gitt babyen din både spinat eller rødbeter. Det er nitrat i alle grønnsaker i varierende mengde men det er totalinntaket som teller.
4. Mat med tilsatt probiotiske bakterier – anbefales ikke til barn under 1 år
Fordi man ikke kjenner til langtidseffektene ved å jevnlig tilføre monokulturer av probiotika (melkesyrebakterier), anbefales ikke barn under 1 år å innta slike produkter.
Probiotika er levende mikroorganismer som påstås å ha positiv effekt på menneskers og dyrs helse. Bruken av probiotika har økt kraftig de siste årene, blant annet i form av kosttilskudd til spedbarn og småbarn.
Mangel på kunnskap om effekt av langvarig bruk gjør at VKM ikke kan vurdere eventuelle langtidseffekter for barn i alderen 0 – 3 år, men VKM peker på at det er en økende erkjennelse av at sammensetningen av bakterier i tarmen hos nyfødte kan ha avgjørende betydning for senere utvikling av tarmflora og immunsystem.
Kilde: Matportalen.no
Dette omfatter hovedsakelig meieriprodukter tilsatt bakterier som for eksempel Cultura, Activia, Bio Q og Biola. Barn fra 1 – 3 år anbefales å begrense inntaket.
5. Sukker og salt – unngå til barn under 1 år
Det frarådes å gi tilsatt sukker og produkter med tilsatt sukker til barn under 1 år. 'Vi anbefaler deg å vente så lenge du kan med tilsatt sukker ettersom små barn trenger næringstett mat og at dette uansett blir introdusert tidsnok.
Tenk på hvordan du ønsker at dere skal ha det i familien og sett klare grenser for besteforeldre og andre rundt.
Barn trenger litt salt, men som tommelfingerregel skal man ikke salte babymaten. Det er enkelt å unngå salt når du lager barnematen selv, ta av litt før du eventuelt salter maten til resten av familien.
6. Rosiner – begrens til barn under 3 år
Det er mange som lurer på om rosiner er farlig og hvor mye som er trygt å gi.
Rosiner (både konvensjonelle og økologiske) inneholder en muggsoppgift som kalles okratoksin A (OTA). OTA fører ikke til forgiftning straks, men har uheldige langtidsvirkninger.
Folkehelseinstituttet oppga i 2010 at tolerabelt daglig inntak for 1-2 åringer vil kunne overskrides ved å spise cirka seks små esker (à 45 g) i uka. De anbefaler derfor at barn under 3 år ikke bør spise for mye rosiner.
Et konstant høyt forbruk kan føre til at de får i seg for mye OTA. Varier og gi heller andre frukt og bær som snacks. Velg økologiske rosiner for å unngå sulfitter.
Les også (+): Navnet jeg vil gi babyen er på topp 10. Er det lurt å velge noe mindre vanlig?
7. Kunstig søtning og søtningsstoffer – anbefales ikke til barn under 3 år
Kunstige søtstoffer inkluderer aspartam, acesulfam K, sukralose, cycklamat, sakkarin og steviolglykosid (stevia). Stevia inkluderes selv om denne kommer fra en plante, fordi det produktet vi kjøper i butikken er bearbeidet.
Dette inkluderer også såkalte sukkeralkoholer, de søtstoffene som slutter på -ol, eksempelvis xylitol, maltitol og erytritol (sukrin).
Grunnen til å unngå det er at barn har lav kroppsvekt og at inntaket derfor lett vil overstige de øvre grenseverdiene for inntak som er satt av Mattilsynet.
Vi vet heller ikke nok om effekten kunstige søtstoffer har på den viktige tarmfloraen som etableres de første 2 – 3 leveårene. Dette anbefales altså som et føre-var prinsipp.
Vi vil anbefale deg å begrense eller unngå søtningsstoffer også etter at barnet har fylt 3 år.
Eksempler på produkter tilsatt kunstig søtning er yoghurter og saft. Vær generelt obs på produkter merket som “uten tilsatt sukker” – da er ofte sukkeret fjernet, men erstattet med søtningsstoffer.
8. Selvfanget ferskvannsfisk – anbefales ikke til barn under 5 år
På grunn av miljøforurensning kan visse typer ferskvannsfisk inneholde helseskadelige mengder av kvikksølv. Barn under 5 år bør derfor ikke spise selvfanget ferskvannsfisk.
9. Risdrikk og riskaker – anbefales ikke til barn under 6 år
Ris (både økologisk og konvensjonell) inneholder uorganisk arsen. Arsen finnes naturlig i miljøet vårt og kan tas opp av både planter og dyr.
Risplanter er spesielt effektive i absorsjonsmetoden, noe som gjør at risprodukter ofte har høye mengder uorganisk arsen. Uorganisk arsen er giftig og kan være kreftfremkallende.
Mattilsynet advarer mot risdrikk og riskaker til barn under 6 år på grunn av et høyt innhold av arsen, men det kan være grunn til å begrense bruken av andre ris og risprodukter til små barn.
Babyen din får i seg mer mat i forhold til kroppsvekt enn det du gjør som voksen, noe som gjør at barnet ditt er ekstra utsatt for store mengder.
Det finnes barnematprodukter basert på ris som (i følge produsentene) kan gis til babyen fra 4 måneder.
Fra 2016 ble det satt grenseverdier for mengde uorganisk ris i produkter beregnet for barn.
Det skal dermed være forholdsvis trygge verdier i barnemat. Lager du barnematen selv står du friere til å velge og variere ingrediensene.
Dette kan du gjøre for å redusere mengden uorganisk arsen når du koker ris
- Skyll risen godt før koking
- Bruk ekstra mye vann når du koker ris
- Hell av overskuddsvannet etterpå
- Velge hvit polert ris innimellom, fordi det sitter mer arsen i det ytterste skallet på risen og fullkornris vil derfor inneholde mer.
Les også: Familien til Anne og Tomas er ikke helt som andre familier
10. Vilt (dyr) skutt med blyholdig ammunisjon – anbefales ikke til barn under 7 år
Vilt (fugl, elg, hjort, villrein, rådyr eller dåhjort) skutt med blyholdig ammunisjon kan inneholde rester av bly.
Barn under 7 år bør ikke spise viltkjøtt hvor det er risiko for blyrester fra jaktammunisjonen fordi barn er mer følsomme for bly som er et giftig tungmetall som kan hope seg opp i kroppen over tid.
11. Lever til middag – anbefales ikke til barn under 10 år
Lever (fra alle dyreslag) inneholder mye av tungmetallet kadmium, som er naturlig å finne både i planter, dyr og sjømat.
Inntak av for mye kadmium via lever gir ikke akutte forgiftninger, men kan gi nyreskader, benskjørhet og økt risiko for kreft over tid.
– Leverpostei er et vanlig pålegg blant barn. Leverpostei inneholder en del jern som barn lett kan få for lite av. Samtidig inneholder leverpostei mye A-vitamin. Barn trenger A-vitamin, men for mye kan i verste fall gi forgiftning. Det er derfor bra å variere pålegg til barna og begrense bruk av lever og leverpostei, sier divisjonsdirektør Linda Granlund i Helsedirektoratet.
Helsedirektoratet anbefaler at man begrenser bruken av leverpostei og lever, som inneholder særlig mye A-vitamin.
– Det betyr at bare 10 gram, det vil si leverpostei til en halv brødskive, alene gir anbefalt inntak av A-vitamin for de minste barna (300 mikrogram per dag for barn under to år), og at 30 gram leverpostei (=1,5 brødskive med leverpostei) alene gir mer A-vitamin enn øvre grense angitt som trygt av Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (European Food Safety Authority, EFSA) for denne aldersgruppen (800 mikrogram per dag).
Kilde: Helsedirektoratet.no
NB: Advarselen gjelder ikke leverpostei siden leverpostei allerede er med i beregningen av hvor mye kadmium vi får i oss gjennom et normalt kosthold.
Leverpostei er et blandingsprodukt som inneholder mest lever fra svin.
Svinelever inneholder lavere nivåer av kadmium enn lever fra dyr som beiter ute.
Mattilsynets analyseresultater viser også lave nivåer av kadmium i leverpostei.
12. Fiskelever og rognleverpostei – anbefales ikke til barn
Fiskelever og produkter av fiskelever (som rognleverpostei) inneholder høye nivå av miljøgiftene dioksiner og PCB på grunn av miljøforurensing. Mattilsynet anbefaler at barn ikke spiser dette.
I enkelte barnehager har vi opplevd at det har blitt servert rognleverpostei, fordi man ikke er kjent med denne anbefalingen, så dette kan være noe å sjekke opp i din barnehage.
13. Brun krabbemat – anbefales ikke til barn
Den brune innmaten i krabben, kalles epatopancreas, og tilsvarer krabbens lever. Her lagres altså miljøgifter og Mattilsynet fraråder barn å spise dette på grunn av mulig høyt innhold av dioksiner, dioksinlignende PCB og også kadmium.
NB: Advarselen omfatter ikke hvit krabbemat (i klør, ben og krabbehus) som har svært lavt fettinnhold og derfor inneholder lite dioksiner og PCB.
14. Knuste linfrø – bruk med forsiktighet eller unngå til barn
Linfrø inneholder stoffer som kan omdannes til blåsyre, som kan være skadelig. Mer av dette stoffet frigjøres når frøene knuses. Det er derfor ikke noe god ide å for eksempel bruke knuste linfrø på yoghurt eller ha det i smoothie hvor de blir knust.
Mengden reduseres ved varmebehandling (f.eks hvis man bruker det i brød). Svenske myndigheter anbefaler i midlertid å unngå inntak av knuste linfrø selv når de er varmebehandlet.
Norske myndigheter har ikke en like klar anbefaling, men gjengir de svenske på Matportalen.no. Det anbefales derfor å bruke knuste linfrø med forsiktighet til barn. Som et referansepunkt skal voksne begrense inntaket til 1 – 2 ss daglig.
Les også (+): – Pappa forlot oss. Da jeg fant ham igjen, fortalte han den sjokkerende hemmeligheten
15. Kanel. Bruker du riktig type?
En ettåring bør ikke få i seg mer en 0,2 gram kassiakanel daglig – med andre ord, veldig lite. Til sammenligning bør ikke en voksen få i seg mer enn 1,4 gram (1/2 t-skje) kanel daglig før det anbefalte inntaket overskrides, så det er lurt for hele familien å bytte til ceylonkanel.
Det finnes nemlig to typer! Den vanligste typen kanel, såkalt kassiakanel inneholder mye kumarin. For mye kumarin kan over tid gi leverskade.
Ceylonkanelen inneholder mye mindre kumarin enn kassiakanelen. Kanel er i mange tilfeller ikke merket med kaneltype men den vanligste typen er kassia, og hvis det ikke står ekte ceylonkanel kan du gå ut i fra at det er kassia – den er både vanligere og billigere.
Hvis du bruker kanel i babymat, er det altså viktig å være obs på både mengde og type.
Kassiakanel er en av matvarene du ikke bør gi babyen din, men du kan gi små mengder ceylonkanel.
Bedre føre var enn etter snar, så hvis du ikke har kjøpt ceylonkanel enda finner du det i helsekost, utvalgte matbutikker eller på nett.
EFSA Panel on Contaminants in the Food Chain (CONTAM); Scientific Opinion on possible health risks for infants and young children from the presence of nitrates in leafy vegetables. EFSA Journal2010;8(12):1935. [42 pp.]. doi:10.2903/j.efsa.2010.1935
http://www.matportalen.no/rad_til_spesielle_grupper/tema/barn/vaer_paapasselig_med_inntak_av_rosiner_til_smaa_barn
VKM (2016). Dietary exposure to inorganic arsenic in the Norwegian population. Assessment of the Panel on Contaminants of the Norwegian Scientific Committee for Food Safety. VKM Report 2016: 11, ISBN: 978-82-8259-201-7, Oslo, Norway. Available online: www.vkm.no
Commission Regulation (EU) 2015/1006 of 25 June 2015 amending Regulation (EC) No 1881/2006 as regards maximum levels of inorganic arsenic in foodstuffs
VKM (2010). Risk assessment of coumarin intake in Norwegian population. VKM Report 2010: 09, ISBN 978-82-8259-005-1, Oslo, Norway. Available online: www.vkm.no
https://www.matportalen.no/rad_til_spesielle_grupper/tema/spedbarn/
https://www.matportalen.no/matvaregrupper/tema/fjorfe_og_kjott/barn_under_10_aar_bor_ikke_spise_lever_som_middagsmat_-_ungdom_og_voksne_bor_begrense_inntaket_fra_vilt_og_sau
https://www.matportalen.no/matvaregrupper/tema/sukker_og_sote_produkter/barn_under_ett_aar_bor_ikke_spise_honning
https://www.matportalen.no/matvaregrupper/tema/drikke/aatvarar_mot_risdrikk_og_riskaker_til_barn
https://www.matportalen.no/uonskedestoffer_i_mat/tema/miljogifter/kan_smaa_barn_faa_i_seg_for_mye_arsen_av_aa_spise_ris
https://www.matportalen.no/matvaregrupper/tema/fisk_og_skalldyr/ferskvannsfisk_og_kvikksolvforurensing
https://www.matportalen.no/rad_til_spesielle_grupper/tema/barn/gi_barna_sunne_drikkevaner
https://www.matportalen.no/matvaregrupper/tema/fisk_og_skalldyr/barn_gravide_og_ammende_bor_ikke_spise_rognleverpostei
https://www.matportalen.no/matvaregrupper/tema/fisk_og_skalldyr/barn_gravide_og_ammende_bor_ikke_spise_brun_krabbemat
https://www.matportalen.no/matvaregrupper/tema/kornvarer/er_det_sant_at_linfro_inneholder_blaasyre
https://www.matportalen.no/matvaregrupper/tema/fjorfe_og_kjott/begrens_inntaket_av_viltkjott_med_blyrester-1
https://www.helsedirektoratet.no/nyheter/a-vitamin-og-smabarn–blir-det-for-mye
https://www.mattilsynet.no/mat_og_vann/spesialmat_og_kosttilskudd/barnemat/probiotika_til_barn_under_ett_aar.3000
