kommentar:
Det er noe sjarmerende naivt over nyttårsforsetter
Ti timer etter at vi har skylt ned den siste julemarsipanen med prosecco, er vi overbevist om at vi kommer til å bli kjernesunne friskuser. Les Marie Lundes kommentar om nyttårsforsetter.
Dette er en kommentar og representerer forfatterens meninger.
Tradisjonen med nyttårsforsetter kan spores fire tusen år tilbake i tid. Det er altså ikke moderne selvgodhet som gjør at vi hilser det nye året velkommen med stadig fornyet tro på egne evner.
Vi mennesker har i all tid ment at vi kan gjøre enorme og varige livsendringer første januarmorgen etter en fyllefest. Og ikke bare én endring heller.
Vi skal bli vesentlig forbedrede utgaver av oss selv på flere områder. Ofte har vi en hel liste med ting som vi skal forandre gjennom tidligere ubenyttet viljestyrke og selvdisiplin.
Vi skal kutte hverdags-drikkingen, forbruke mindre og spare mer. Vi skal være tålmodige foreldre, pleie relasjonene våre og ha bedre balanse mellom jobb og fritid.
Marie Lunde
Marie Lunde skriver fast for Kamille, Klikk.no og Foreldre & Barn. Marie bor på Ekeberg i Oslo med sønnene Laurits og Jæger og mannen Ola.
Vi skal stresse ned, logge av og lade opp. Samtidig skal vi spise sunnere og trene mer. Ikke for å gå ned i vekt, men for å få mer overskudd.
Dermed invaderes treningssentrene 2. januar av hærskarer med nyfrelste helse-disipler i trikoter stramme som trommeskinn over ribbefett. Pågangen er så stor at plassene på spinningtimene blir solgt på svartebørsen. Røde Kors må slå opp førstehjelpstelt ved siden av pulsapparatene for å hanskes med overmodige blodtrykkspasienter.
Folk rømmer pubene for å dra på Smoothie-bar og polet nedbemanner for å hanskes med hvit måned. Det er ukentlig spaltekrig mellom Team Keto, 5:2 og Lavkarbo. I matbutikkene står vegetarianere med armene i kors og nyter triumferende synet av all grønnsaks-hamstringen.
Les også: (+) Brannfakkel fra jordmor: – Denne gruppen takler best å bli mor
Salget av duste-telefoner skyter til himmels fordi generasjon Y og Z er på digital avvenning. Pusting er på alles lepper. Noen melder seg på pustekurs for å få teken på det, mens andre teiper igjen munnen for å puste bedre. I de tusener hjem øver småbarnsforeldre seg på å puste med magen og telle til ti.
Sigaretter skal byttes ut med plaster, Cola med Kambucha og ultraprosessert mat med hjemmelaget. Gjennom nyttårsforsettene tar vi et oppgjør med dårlige vaner og rydder opp i eget hus.
Men bare for en liten stund.
For de gode, gamle vennene våre; Rus, Skjerm, Junkfood, Stress, Trøst, Latskap, og Belønning står og skraper på døren for å bli sluppet inn igjen. De angrer på alt og ber om en ny start.
Hvis man da føler seg litt ensom og lei, er det lett å tenke at det tross alt hadde vært hyggelig med besøk. Og da smetter Trøst inn døren og sier at siden vi har vært så flinke med spinningen og smoothien, så fortjener vi Belønning også.
Og Belønning vil ha med seg både Junkfood, Rus og Skjerm med inn. Før vi vet ordet av det, så er de der alle sammen. Mens nyttårsforsettene, de har vi glemt igjen et sted i januar.
Og sånn fortsetter det, år etter år.
Likevel er det noe fint med den årlige erkjennelsen om at vi ikke er fullkomne. Kraften som ligger i ønsket vårt om å leve bedre liv og ta bedre valg. Og optimismen vi trenger for å til slutt kanskje klare å endre noe ved oss selv.
Og denne erkjennelsen, kraften og optimismen kan vi virkelig trenge i året som kommer.
