Barn med ADHD

Det finnes ikke vanskelige barn, det finnes barn som har det vanskelig

Det er manglende kunnskap om ADHD i skolen – utfordrende elevatferd har alltid en årsak, skriver Kristine Bredevangen i dette innlegget.

ADHD: Ingen barn ønsker å være den vanskelige eleven ... Husk at bak enhver utfordrende atferd er det en årsak, skriver innleggsforfatteren.
ADHD: Ingen barn ønsker å være den vanskelige eleven ... Husk at bak enhver utfordrende atferd er det en årsak, skriver innleggsforfatteren. Foto: Getty Images og Privat
Først publisert

Dette er et debattinnlegg som representerer forfatterens meninger. Innlegget ble først publisert i Utdanningsnytt, men er gjengitt med tillatelse.

I jobben som lærer og som forelder til barn med ADHD, har jeg mange ganger møtt manglende kunnskap om diagnosen i skolen. Det har gjort meg både oppgitt og lei meg, og det har gitt meg motivasjon til å være med på å forandre nettopp dette.

I sommer opprettet jeg derfor ADHD-familien på Instagram, hvor jeg blant annet deler informasjon om diagnosen og hvordan du best kan jobbe med elever som har ADHD.

Jeg vil sette fokus på dette teamet og oppfordrer samtidig skolene til å gjøre det samme.

Skolevegring

ADHD er en svært inngripende diagnose, og det er avgjørende for elevens trivsel og mestring at skoleansatte har tilstrekkelig informasjon om den.

ADHD Norge publiserte nylig flere fagartikler som omhandler skolevegring, og her kommer det frem at hele 84 prosent av deltakerne i undersøkelsen synes skolen er utrygg, og 40 prosent av disse barna har ADHD og/eller autisme.

Elever med ADHD er mer sårbare i samspill med voksne på skolen, og det er grunn til å anta at en av årsakene til det er manglende forståelse for hva eleven faktisk strever med.

Diagnosen påvirker konsentrasjonsevnen og medfører betydelig redusert impulskontroll. ADHD medfører også utfordringer med motorisk uro og påvirker læringsevnen.

Etter samfunnets norm har barn og unge med ADHD avvikende oppførsel. Det er blant annet en av årsakene til at elever med nevroutviklingsforstyrrelser har betydelig større risiko for psykiske lidelser, som angst og depresjon.

Les også (+): De ansatte i barnehagen kaller den lille gutten «Slemme-Erik»

Tilleggsvansker

Mange barn og unge med ADHD har minst én betydelig tilleggsvanske. I skolen viser dette seg ofte gjennom vansker med lesing og skriving, matematikkvansker, og språk- og kommunikasjonsvansker.

Mange skoleansatte vet ikke at ADHD er en utviklingsforstyrrelse og at de derfor ikke kan forvente det samme av elever med ADHD som de gjør av andre jevnaldrende. Barn med ADHD ligger nemlig 2-3 år etter i utvikling på enkelte områder, noe som selvfølgelig påvirker læringsevnen.

Den sene modningen kan også sees i enkelte atferdstrekk hos eleven.

Selv om barn og ungdom med ADHD er aldersadekvate på noen områder, kan de oppfattes som barnsligere enn sine jevnaldrende og bruker lenger tid på å modnes. Derfor har ikke elever med ADHD nødvendigvis den samme evnen til å ta ansvar som elever uten ADHD.

Forutsigbarhet, sansevarhet og gode relasjoner

For at du som lærer eller assistent skal lykkes i relasjonen med ADHD-eleven er det helt avgjørende at du har kunnskap om hvordan hjernen til et nevroutviklingsforstyrret barn fungerer og tar hensyn til det. Noe av det viktigste du kan gjøre, er å tilrettelegge detaljert for å lykkes.

Elever med denne diagnosen er spesielt avhengige av en ting – forutsigbarhet. Hold endringer i planene til et minimum.

Hvis det plutselig skjer noe ingen hadde forutsett og planene må endres, er det viktig å gi tydelig beskjed. En-til-en fungerer ofte best, fordi elever med ADHD lett blir distrahert og mister fokuset i et rom med mange andre elever som snakker sammen og som lurer på hva som skjer.

Eleven med ADHD har kanskje bare fått med seg halve beskjeden, eller ikke oppfattet den i det hele tatt. Følg opp og sørg for at beskjeden oppfattes. Da unngår du en potensielt triggende situasjon for eleven.

Barn med ADHD har også en eller annen form for sansevarhet, det vil si at hjernen deres opplever og tolker sanseinntrykk annerledes enn nevrotypiske barn. Hvor sansevar eleven er, er svært individuelt.

Årsaken til det er at ADHD er en heterogen lidelse. Diagnosen har like kjernesymptomer, men hvordan de oppleves, i hvilke sammenhenger de slår ut og hvor sterkt preget barnet er av diagnosen, varierer.

Det som trigger en elev med ADHD, trigger nødvendigvis ikke den andre. Derfor er det avgjørende at du som jobber med eleven har fokus på å skape en god relasjon og lære deg hva han/hun trigges av.

Les også: Tegnene på at barnet trenger hjelp med språket: – Dette er det største faresignalet

Nøkkelen til en god elevrelasjon

Nøkkelen til en god relasjon til eleven med ADHD er derfor «ikke-triggende» håndtering. For at eleven skal fungere best mulig sammen med deg i klasserommet, må han/hun føle seg trygg på deg. Hvis du forstår elevens utfordringer og opptrer i henhold til det, har du allerede kommet langt.

Elever med ADHD kan ikke bare ta seg sammen. Hvis du som voksen forventer det, skader du relasjonen til eleven. For eksempel: Du kan ikke forvente at en elev med ADHD skal bli flinkere til å kontrollere uroen sin. Da har du ikke tilstrekkelig kunnskap og forståelse om elevens funksjonshemming.

For det er nettopp det ADHD er, en funksjonshemming. Og det burde gi deg som skoleansatt et perspektiv på hva du kan forvente av en elev med denne diagnosen.

10-åringen med ADHD er kanskje 7-8 år i utvikling. Ungdommen på 16 er kanskje på stadiet til en 13-åring. Avhengig av hvor sterkt eleven er rammet av diagnosen.

Noen er mer preget enn andre. Husk dette i møte med elever som har nevroutviklingsforstyrrelser. Du kan ikke forvente det samme av dem som du gjør av jevnaldrende. Noter deg det.

Pedagogiske grunnprinsipper

Jeg anbefaler deg som jobber i skolesystemet å lese Lærerguiden, utgitt av ADHD Norge. Den er ment som et verktøy for deg som jobber med elever i grunnskolen og i videregående skole.

I løpet av karrieren din kommer du til å møte flere elever med ADHD og du kommer til å trenge kunnskap, veiledning og tilrettelegging.

Bruk også foreldre som en ressurs. De kjenner barnet sitt best og kan fortelle deg hva deres barn strever mest med. Hva han/hun trigges av, hva som er mest utfordrende, o.l.

Når vi snakker om tilrettelegging, er det et begrep som i seg selv ikke har et innhold. Tilretteleggingen må hele tiden relateres til noe, altså i forhold til hva? Husk at spesialundervisning og tilrettelegging alltid må varieres etter ulike behov, som endres over tid.

Les også: Den lille gutten strålte: – Når jeg blir stor, er jeg jente

Ulike tilnærmingsbehov

En hyperaktiv og impulsiv elev har behov for en annen tilnærming enn eleven med oppmerksomhetsvansker.

Den hyperaktive eleven trenger hyppige pauser, variasjon mellom rolige og fysisk krevende aktiviteter, mens eleven som strever med uoppmerksomhet trenger å bytte oppgaver ofte i løpet av timen. Sjonglere mellom dem for å holde på oppmerksomheten. For eksempel ulike oppgaveark med intervalløkter.

Det gjelder å planlegge innenfor elevens mestringsområde. I starten langt innenfor, også kan du bevege deg mot ytterkanten etter hvert. På den måten opplever eleven det aller viktigste med å gå på skolen, læring og utvikling!

Bruk temaer som eleven føler seg trygg og kompetent på og koble disse sammen med utfordringer som bygger på nye perspektiver.

Som ansatt i skolen har du en kjempeviktig jobb. 5 dager i uka møter du barn og unge som fortsatt er ganske nye i verden og som fortsatt har mye å lære. Suksessen deres på skolen er avhengig av din forståelse.

Ingen barn ønsker å være den vanskelige eleven. Eleven som ikke klarer å oppføre seg. Klassens klovn. Den urolige. Husk at bak enhver utfordrende atferd er det en årsak.

Det finnes ikke vanskelige barn. Det finnes barn som har det vanskelig.