Hvor ofte er det greit å ringe barna våre?

Mange voksne barn kan synes at foreldrene ringer for mye. Og noen foreldre kan være redde for å oppleves som masete og pågående. Eller at de ringer på et ubeleilig tidspunkt.

Sånn er det ikke for mor Marit Reiersgård og datteren Vilde Linnea Bredesen. Vi møter dem på Grünerløkka i Oslo, like ved Vildes studenthybel. Marit og ektemannen Per Arne Bredesen bor i rekkehus i Lier utenfor Drammen.

– Det er jeg som ringer. Mamma ringer nesten aldri, sier Vilde.

Mamma Marit må le litt.

– Det stemmer. Egentlig er det mest fordi jeg ikke liker å snakke i telefonen. Men det er også fordi jeg ikke liker å bli avbrutt når jeg jobber.

Helst vil Marit at datteren skal sende en melding hvis det er noe. Så ringer hun tilbake så fort det passer.

Mamma Marit er forfatter på heltid. Noe av det verste hun vet, er å bli forstyrret midt i en skriveøkt. Det vet datteren godt, for slik har det vært siden hun var barn.

– Ja, men du kunne godt ringt litt oftere. Det er alltid jeg som tar initiativet, skyter Vilde inn.

– Ok. Men faren deres ringer jo nesten hver dag. Og vi har nesten daglig kontakt, selv om vi ikke snakker sammen hver dag.

Vilde nikker og bekrefter det moren sier.

Siden Marit ikke liker å snakke i telefonen, liker hun best å skrive meldinger på Messenger eller Snapchat, det samme gjør datteren.

Les også: (+) Pappa ville ikke ha noe med meg å gjøre. Da han døde, måtte jeg si fra meg arven

Fikk livet tilbake da barna flyttet ut

Det er gått fire år siden de to barna til Marit og Per Arne flyttet ut. Vilde var førstemann, to uker etter flyttet broren hennes.

– Jeg syntes det var deilig da barna var ute av redet, for da fikk jeg livet mitt tilbake.

Også for Vilde var det godt å bo for seg selv. Hun flyttet hjemmefra da hun var ferdig med videregående, og startet livet som voksen med juss-studier i Stavanger.

Annonsørinnhold

Dette er årets lekreste festkjoler

– Jeg var veldig klar for å flytte og greie meg på egen hånd.

Selv om det kom noen tårer da Vilde gikk om bord på flyet til Stavanger, vente Marit seg fort til at hun var borte. Hun synes det var godt å slippe kø på badet, og hun kunne lage middag når det passet henne.

Samtidig har selvstendighet vært et av Marits mål med oppdragelsen.

– Jeg tror barna har godt av å bryne seg på livets realiteter og stå i problemene sine selv. For den dagen jeg ikke er her lenger, må de være i stand til å klare seg selv. Men selvsagt støtter jeg dem hvis de trenger det. Og hvis Vilde eller broren hennes må flytte hjem igjen, får de det. Men det er ikke
ønskedrømmen.

Likevel hender det at Marit får en klump i halsen når barna har vært på besøk og skal dra igjen. Da kan det lure en tåre i øyekroken også.

For Vilde var det godt å flytte for seg selv, men mot slutten av året fikk hun hjemlengsel og følte hun hadde valgt feil studier. Hun ble i tillegg syk med spiseforstyrrelser. Da ringte hun moren nesten daglig og ville snakke.

– Jeg var bekymret. Det var vondt at Vilde ikke hadde det bra, og hun trengte å prate mye, men det var også veldig slitsomt. Det kan høres fælt ut, men noen ganger lot jeg som om jeg ikke så det når du ringte, sier hun til datteren.

– Men du ringte jo alltid opp igjen.

– Ja, det er klart. Men det var en tøff periode for deg, og vanskelig for oss begge.

Les også: (+) Jeg har ingen tro på delt omsorg, derfor nekter jeg mannen min å ha barna like mye som meg

Førte til noe godt

Vilde fant ut at hun ville tilbake til Østlandet. Da kom mamma Marit og hjalp henne med å flytte.

– Jeg må innrømme at jeg var litt redd du skulle flytte hjem igjen.

Men det var ikke Vildes plan.

– Å flytte tilbake til jenterommet i Lier fristet ikke i det hele tatt.

Hun flyttet inn i kollektiv i Oslo og startet på en ny utdannelse.

I dag er Vilde heldigvis frisk og er i gang med en utdannelse i trening, helse og prestasjon.

Spiseforstyrrelsen førte til noe godt. Hun fant sin vei i livet og ønsker å hjelpe andre som sliter med det samme.

Mamma Marit er stolt av datteren som har funnet sin egen vei.

Vilde har fått smaken på å være selvstendig og klarer seg selv. Hun er likevel glad for at jenterommet hennes fremdeles står hjemme i Lier. Akkurat hvor lenge dét kommer til å vare, er mamma Marit litt usikker på.

– Jeg har planer om å innrede kontor der. Det er jo det beste rommet i huset!

Men Vilde har innvendinger.

– Hvor skal jeg sove når jeg kommer på besøk da?

Marit trekker på skuldrene og ler overbærende.

– Vi finner alltid en løsning.

Les også: Mona og Marius kjøpte villa på 1400 kvadratmeter på impuls – slik går det nå

– Mamma er en kul dame

Mamma Marit er et forbilde for Vilde.

– Venninnene mine har alltid syntes at mamma er en kul dame. Hun ler og tøyser mye og er alltid seg selv. Og hun setter grenser og viser at hun er et menneske som har sitt eget liv. Det har jeg veldig respekt for.

Annonsørinnhold

SLÅ TIL: Her kan du sikre deg ulltøy på tilbud

– Vi har alltid snakket mye sammen, men forholdet ble enda nærere etter at Vilde flyttet hjemmefra.

Vilde er glad for at moren ikke er av typen som ringer hver dag og spør om hun har husket på ditt og datt.

– Det ville vært slitsomt. Men du kunne godt ha ringt litt oftere, gjentar hun.

– Jeg vet at du ringer meg når det er noe spesielt, sier Marit.

Vilde nikker og smiler.

– Jeg vil være en støtte for barna mine og er der hvis de trenger meg. Men jeg kan ikke holde dem i hånden hele tiden nå som de er blitt voksne.

Ekspert: – Ta ansvar for kontakten med barna

IKKE KLAG: Når barna ringer, ikke klag over at de ringer for sjelden. Si i stedet hva du ønsker deg. (Dette gjelder også for barna).

TA ANSVAR: Ring barna dine. Ikke bare forvent at de ringer. Ta ansvar for kontakten med barna, ikke overlat all kontakten med barna til den andre forelderen.

FINN TID: Om du er skilt og har ny partner, ikke bruk mer tid på partnerens barn enn dine egne. Selv ombarna dine er voksne, kan de trenge tid med deg alene. Finn tid til å være sammen med det voksne barnet ditt uten at ny partner og nye barn er til stede.

LYTT: Lytt til voksne barns meninger. Tål at barna kan korrigere deg og være uenige med deg. Behandle dem som ressurser i livet ditt.

Kilde: Boken Å løfte og bli løftet. Ta vare på gnisten i deg selv og andre av relasjonspedagog Bjørk Matheasdatter

Ekskona mener at hun har rett til å overta hytta. Prøver hun å lure meg?

Alt sto i hans navn og jeg hadde ingenting da han forlot oss. Men det skulle bli mye verre

Denne saken ble første gang publisert 27/10 2021.