BARN OG MAT
Hvilken foreldrestil har du når det gjelder barnas matvaner?: – Dette bør du aldri gjøre
Vi skiller hovedsakelig mellom tre ulike foreldretyper i matverden. Hvilken er du, og hvilken er den mest ideelle for å etablere gode matvaner for barnet?
Opplever du kanskje at tallerkenen er nesten urørt eller sterke protester rundt middagsbordet:
«Nei. Jeg vil ikke spise det til middag. Det er ikke noe godt. Jeg vil ha noe annet.»
Eller:
«Jeg har ikke lyst på mat. Jeg vil ikke spise noe!»
Middagen kan noen ganger oppleves som en kamp framfor en hyggelig stund med familien. Hva gjør vi og hvordan bør vi reagere?
Tvang eller ikke tvang?
– Frem til barnet er rundt 1 ½ år kan du som regel tilby det meste og barnet vil mer eller mindre godta det du serverer.
– Rundt den alderen vil de fleste møte på den neofobiske fasen, en periode der barnet kan bli skeptisk til ny mat, eller matvarer barnet har spist tidligere, informerer ernæringfysiolog Stine Pedersen Svarthe om. Hun er medgründer, eier og daglig leder av Bare Bra Barnemat.
I denne perioden opplever hun at mange foreldre blir frustrerte og gjør flere feil, som å ty til tvang. Det forverrer en situasjon som i mange tilfeller enkelt kan unngås.
Uansett alder- aldri tving barnet til å spise. På lang sikt kan det skape et dårlig forhold til mat, påpeker Frida Felicia Vennerød-Diesen.
Hun har en mastergrad i utviklingspsykologi, og en doktorgrad om utviklingen av smakssansen hos små barn.
– Ofte vil barn som blir presset til å spise noe unngå å spise dette senere i livet når de kan velge selv fordi de får en negativ assosiasjon til det, sier Vennerød-Diesen.
– Tilby alltid, men tving aldri. Det viktigste du kan gjøre er å være der for barnet ditt, med støtte og tålmodighet, sier Svarthe.
Les også: Aldersguide for grensesetting 0 til 6 år: Det er spesielt én «foreldrefelle» du bør unngå
Gjør middagen spennende
Istedenfor å bruke tvang, «Du må sitte her og spise opp maten», bør du heller prøve å gjøre det mer spennende å sitte ved bordet, råder Vennerød-Diesen.
– Du kan henge det på noe barna synes er gøy. Hvis de liker Kaptein Sabeltann, kan du si: «I dag skal vi spise rottesuppe», eller hvis de er glad i Peppa Gris, kan du si «Nå later vi som at vi er Peppa Gris og familien som spiser middag».
– Alle barn har perioder hvor de ikke er glad i å smake på nye ting. Prøv å ha litt lave skuldre og tenk «Dette går nok over». Ikke mas, men heller ikke slutt å tilby. Noen ganger må man prøve flere ganger før barnet tør å smake.
Vennerød-Diesen og Svarthe skiller mellom tre typer foreldre når de snakker om mat med barna. Alle vil det beste for barna sine, men på forskjellige måter. Hvilken er den ideelle foreldrestilen?
Les også (+): Barnet vårt er krevende, men pappaen tar ikke noe ansvar. Hva skal jeg gjøre?
De tre «foreldretypene»
1. Autoritære foreldre:
– Foreldre som vil det beste for barna sine, men har høye og strenge krav. Tanken er: «Denne maten har du fått på asjetten din, nå må du spise opp alt» . Hva barna tenker eller ønsker har ikke stor betydning, sier Vennerød Diesen.
Positivt Man setter krav til barna sine, og man vil ofte servere sunn og næringsrik mat.
Barn som vokser opp med autoritære foreldre har ofte klare grenser og vet hva de kan forvente, som kan gi en følelse av trygghet og struktur i hverdagen - som er viktig for barn.
Barna lærer seg også respekt for regler og andre mennesker tidligere.
Negativt: Mye press og tvang til å spise ting de ikke har lyst på. Barnet kan utvikle et dårlig forhold til maten.
Den autoritære typen tvinger frem respekt basert på frykt, ikke genuin respekt.
2. Ettergivende foreldre
– Foreldre som vil det beste for barna sine, men er litt mer opptatt av hva barna ønsker- kanskje litt for opptatt av det. De setter ikke høye krav, og tanken kan være: «Greit, du ønsker pannekaker for fjerde dag på rad, da får du det», sier Vennerød-Diesen.
Positivt: Opptatt av å høre på barnet og dens ønsker.
Tilstedeværelse: Ofte tar ettergivende foreldre seg bedre tid til å imøtekomme barns behov og ønsker, som igjen kan føre til både bedre relasjon mellom forelder og barn og mindre hektisk.
Omsorg: Foreldre med ettergivende foreldrestil har ofte en varmere måte å håndtere barna på, og tilpasser seg barnas behov og ønsker i stor grad.
Negativt: De vet ikke deres eget beste, og kan derfor velge usunn og lite næringsrik mat til middag ofte.
Den kan også skape utrygge rammer for barnet med uklare grenser og utydelige beskjeder. Barn har godt av god tid og tilstedeværende foreldre, men de trenger også klare retningslinjer.
3. Autorative foreldre
Når det kommer til den autoritative foreldrestilen, har den tatt med seg og kombinert de gode sidene fra de andre foreldrestilene.
– Den autoritative tar med seg klare forventninger og grenser fra den autoritære, men med en varm og støttende tilnærming slik som den ettergivende, som skaper en god balanse for at barnet skal utvikle seg til å bli både selvstendig og trygg på seg selv. Ikke minst setter vi grenser med respekt, slik at vi får genuin respekt tilbake, sier Svarthe.
Den autorative forelderen setter både høye krav, men som også bryr seg om barnets ønsker. Dette er den ideelle foreldretypen.
– Det har et bedre helseutfall for barnet å legge seg her. Denne type foreldrestilen er tilknyttet mindre depresjon, angst, bedre matvaner og de spiser mer frukt og grønt.
– Tanken er «Det er jeg som er voksen som velger hva som serveres av mat, men barnet velger selv hvor mye og hva det spiser», sier Vennerød-Diesen.
– Selv om forskning har vist at den autoritative foreldrestilen har gitt mange barn et positivt grunnlag, er det er viktig å huske på at det ikke finnes en fasit for alle, og spesielt ikke når det kommer til noe så komplekst som mat, minner Svarthe om.
