Grensesetting
– Foreldre som aldri sier nei, gjør seg selv en bjørnetjeneste
Det er mye god omsorg i et godt «nei», men du bør tenke over hvordan du sier «nei».
– God omsorg handler ikke bare om å stryke med hårene. God omsorg handler om å skape forutsigbare og trygge rammer, og det handler om å beskytte barnet fra å gjøre handlinger som kan være til skade for barnet selv eller noen rundt barnet, sier Otto Stormyr til Klikk.no.
Han er familieveileder og behandler i firmaet Nærmestring AS, et firma som driver med samtaleterapi, familieveiledning, parterapi og foreldreveiledning over skjerm.
Når du som forelder sier nei i oppdragelsen, er det en tydelig markering av hva som er lov og ikke lov.
– Foreldre som aldri sier nei, gjør seg selv en bjørnetjeneste, sier pensjonert familieterapeut, Gjertrud Jonassen, til Klikk.no.
– Hvis du aldri sier nei og lar barnet bestemme selv, kan barnet bli usikkert, og ikke minst vil det møte store problemer i det sosiale livet. Å alltid få viljen sin og alltid ture frem som en selv vil, kan føre til at barnet fremstår som både bortskjemt og egoistisk, legger hun til.
«Nei» skal brukes som et tydelig signal om at noe er farlig eller ikke lov.
– Det skal være for å beskytte barnet. Ikke bare for at det er lettvint for de voksne. Viktig at den voksne har tenkt gjennom hva som er akseptabelt. Hvis det er to foreldre, er det viktig at de har blitt enige om hva som er reglene for barnet og at foreldrene er konsekvente, sier Jonassen.
Men et godt «nei» er avhengig av flere faktorer enn bare å si ordet.
Det beste neiet
Et nei skal aldri bare være et automatisk nei. Det må ligge en begrunnelse i bunnen av et nei, mener Jonassen.
– Og det må være en logisk forklaring. Ikke nei fordi en forelder er trøtt, lei eller ikke orker, legger hun til.
Det beste neiet man kan gi barna sine, er et tydelig nei sagt på en omsorgsfull måte.
Tydeligheten handler ikke om å si «nei» så høyt som mulig eller så bestemt som mulig.
– Tydeligheten kommer naturlig når du som voksen føler deg trygg på at det er riktig å si «nei». Da kommer gjerne neiet på en selvsagt måte. Kroppsspråket viser at dette er et nei, men også vennlighet overfor at det er litt kjipt å få nei, sier Stormyr.
Les også: Mangel på grensesetting kan føre til store konsekvenser: – Foreldre bør være mer myndige
Nei med forklaring
Når barnet blir litt større, må barnet få en forklaring på hvorfor noe er nei. Forklaringen bør tilpasses barnets alder.
– Du sier det ikke for å være kjip, men fordi det ikke er bra for kroppen og tennene å spise godteri hver dag, da kan man bli i dårlig form. Eller fordi det blir så vanskelig å følge med på skolen dagen etter om man har sovet for lite. Eller fordi du ser at barnet har hatt en lang dag og trenger å hvile kroppen heller enn å fortsette i full guffe sammen med venner. Eller fordi du har hatt en lang dag og har behov for fem minutter ro før neste slag bryter løs, sier Stormyr.
Som voksen kan man jo se for seg at man skal spørre noen om noe som oppleves veldig viktig for en.
– «NEI» uten noe mer forklaring vil kunne få hvem som helst til å føle seg urettferdig behandlet og sint, sier Stormyr.
Får man derimot et «nei, det går dessverre ikke fordi ...», med en begrunnelse som gir mening, i en vennlig tone, blir virkeligheten en annen.
– Det kan fortsatt være kjipt, men det er mye lettere å akseptere. Akkurat sånn er det for barna også, sier han.
De litt mer høylytte neiene bør etter Stormyrs mening spares til det virkelig er bruk for dem.
– Som for eksempel om barnet holder på å løpe over en trafikkert vei.
Står du i en situasjon der du er stresset, og du ikke helt vet hva du burde svare er det helt fint å si: «Det klarer jeg ikke ta stilling til akkurat nå, jeg skal tenke på det ...».
– Det er mye bedre enn å komme med et vaklende nei med en lite gjennomtenkt begrunnelse. Det lærer også barna at det er greit å gjøre det samme om de står i en situasjon der de ikke helt vet hva de skal velge, sier Stormyr.
Etter hvert som barnet blir eldre, kan man gå mer i dialog med barnet.
– I begynnelsen er grensene «firkantede», etter hvert som barnet blir eldre og modnes kan man begynne å gå mer og mer i dialog med barnet/ungdommen heller enn å bestemme, sier Stormyr.
Før barnet er gammelt nok til å forstå selve ordet, må nei ledsages av handling.
– Ta bort barnet fra det som er farlig eller forbudt, eller fjerne gjenstanden som utgjør fare eller risiko, råder Gjertrud Jonassen.
Les også (+): Jeg vokste opp med fri oppdragelse. Resultatet ble et helt annet enn mamma trodde
Tenk over hvor ofte du sier nei
Stormyr mener det noen ganger holder å bare si: «nei».
– Så lenge man med kroppsspråket og øynene gjør dette på en selvsagt, men empatisk måte, holder det å bare si «nei» i noen tilfeller, mener Stormyr.
Det kan også være lurt å tenke over hvor ofte man sier nei.
– Sier man nei uten en god begrunnelse for ofte, er det stor sannsynlighet for at barna vil miste respekten for neiet, sier Stormyr.
Det er også fort gjort for slitne småbarnsforeldre med underskudd på søvn å havne i ett negativt «nei modus» der man sier nei til det meste, mener Stormyr.
- Gi alltid en begrunnelse for ditt nei tilpasset barnets alder.
- Bestem deg for hva som er absolutte regler for barnet.
- Tenk gjennom hva som kan være til forhandling.
- Sjekk litt med andre foreldre i ditt nettverk hva som er lov/ikke lov
- Vær aldri den forelderen i nettverket som har de slappeste reglene eller de aller strengeste
Kilde: Gjertrud Jonassen
– «Kan jeg være med å lage mat», «nei …». «Kan jeg vaske håret til dukken under vasken», «neeeeei!». «Kan jeg tømme alle lekene mine utover gulvet?», «N E I!». «Kan jeg klatre på deg mens du lager middag», «NEEEEEI!!».
Om man er stresset og sur er det fort gjort å glemme at det barn spør om faktisk er viktig for dem.
– Avslår man disse ønskene for bryskt eller for mange ganger, er sannsynligheten stor for at situasjonen etter hvert vil kreve mye mer av foreldrene enn om de hadde satt seg inn i barnas ståsted og sagt ja. Det kan faktisk bety forskjellen på en god eller dårlig ettermiddag for både barn og foreldre, sier familieveilederen og fortsetter:
– Det må en del ja til mellom neiene for at neiene skal være effektive. Som hovedregel må barnet oppleve at man er positivt innstilt til dem og deres nærvær for at neiene skal gå relativt smertefritt.
Slik unngår du å si «nei»
Hvis man ikke ønsker å bruke ordet nei, er det mulig å unngå det.
– Man kan for eksempel si: «Jeg liker ikke at du leker så nære den kanten, kom heller hit å lek». «Det passer ikke akkurat nå, men jeg skal huske på at du ville det så kanskje vi heller kan gjøre det senere». Det viktige, tenker jeg, er egentlig ikke hvilke ord man bruker, men at barnet føler seg møtt på sitt ønske og respektert som menneske, sier Stormyr.
Det kan også være lurt å si hva man vil at barnet skal gjøre eller hvordan man vil at barnet skal oppføre seg, heller enn å si hva barnet ikke skal gjøre eller hvordan barnet ikke skal oppføre seg.
– På den måten motiverer vi barnet til å endre atferd heller enn å fremheve den uønskede atferden, sier Stormyr.
Les også: Aldersguide for grensesetting 0 til 6 år: Det er spesielt én «foreldrefelle» du bør unngå
Grensesetting er viktig
Grensesetting er viktig av mange grunner.
Det er viktig fordi verden er altfor stor og kompleks til at barn klarer å navigere i den alene.
– Å ikke ha grenser for et barn kan derfor oppleves som skremmende og veldig utrygt. Grensene skaper avgrensinger, trygghet og forutsigbarhet for barna, sier Stormyr.
Grenser lærer også barna å ta ansvar og at handlinger har konsekvenser.
– Ved å sette grenser for hva som er greit og ikke, lærer barna seg at deres valg og atferd har innvirkning på de rundt, sier Stormyr.
– Mangler grensene på dette området kan barna få utfordringer med sosiale relasjoner og det å høre til i et fellesskap, kanskje ett av de viktigste behovene vi mennesker har, legger han til.
Grensene vi voksen setter lærer også barna med regulering av følelser.
– «Det er helt forståelig at du blir frustrert når du ikke får det til, men det er ikke greit å kaste kontrollen i veggen». «I dag ser jeg at du har hatt en lang dag, kanskje det beste for deg er å ta deg en god dusj og ta det litt med ro i kveld?». «Skjønner at du blir veldig glad når du vinner, men det er ikke så veldig gøy for Per at ler han oppi ansiktet når han akkurat har tapt ...», avslutter Stormyr.
Les også: Herr Lei og fru Nei: De sovende små skulle bare visst. Hva som skjer etter leggetid …
