– I hodet svirret tankene: «Nå mister vi henne. Nå dør babyen vår»

– Det startet med at Jenny utviklet lett hoste med surkling i nese og i brystet. Da hadde storesøster Othelia (4) allerede vært syk med hoste og feber i tre dager, etter å ha blitt smittet i barnehagen, hvor flertallet av barna var hjemme med forkjølelsessymptomer den uken, sier Karoline Lieng Hoff (33) fra Ski.

Både hun og ektemannen Martin (34) kjente på at det var ubehagelig og trist at en så liten baby ble syk så tidlig i livet, men tenkte samtidig at det var vanskelig å unngå med en storesøster i hus.

– Vi forsøkte naturligvis å skjerme Jenny ved å holde de to jentene mest mulig fra hverandre mens Othelia var syk, men dessverre hjalp ikke det. Vi hadde begge lest om RS-viruset få uker tidligere og var klar over at dette kunne utvikle seg til et alvorlig sykdomsforløp med innleggelse, men vi så aldri for oss at dette faktisk kunne ramme oss, forteller mammaen.

Da Jenny samme kveld fikk noe feber, ble foreldrene mer urolige. Allmenntilstanden var fremdeles god, men i og med at babyer under tre måneder hverken skal ha feber eller hoste, ringte de legevakten og fikk komme inn for en sjekk umiddelbart.

– Her målte de CRP, oksygenmetning, lyttet på lunger og luftveier, men fant det tilfredsstillende, og vi kunne dra hjem igjen.

Problemer med å spise

To dager etter dette besøket skulle tilstanden til den lille endre seg betraktelig: Formen var forverret.

Nå var Jenny så snørrete at hun slet veldig med å puste gjennom nesen, og det gjorde at hun måtte anstrenge seg enormt for å kunne spise.

– Likevel hadde hun flere våte bleier, så vi opplevde at hun fikk i seg nok mat. Nesen måtte vi skylle ofte, men merket at det var svært vanskelig å få ut alt sammen. Det var akkurat som om det lå veldig langt bak, eller var veldig seigt, sier Martin.

Nå observerer de at hun også begynner å bli mer og mer tungpustet, og at det er noen inndragninger i brystet mens hun puster. Og pusten har tidvis en hvesende og pipende lyd.

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

Det varierer fra time til time, noe som gjør det utfordrende for foreldrene å vurdere datterens tilstand. Mammaen beskriver at Jenny i løpet av en time kunne gå fra å ha tydelig pustebesvær og høres ut som et sagbruk i nesen, til å ha tilsynelatende frie luftveier.

Slik gikk det med jentene fra «Unge Mødre»

– På dag fire med sykdom ringte vi igjen legevakten og fikk komme inn til undersøkelse. Målingene var også nå fine, men det var en del slim i luftveiene. Jenny fikk forstøver med saltvann og en dose med adrenalin. Så ble vi sendt hjem, med klar beskjed om å komme tilbake på natten om tilstanden skulle bli forverret, forteller Karoline.

Les også: Dette er symptomene på RS-virus – les FHIs råd

«Nå dør babyen vår»

Dagen etter er Jenny fremdeles surklete og snørrete. Hun hoster hyppig. Pusten er tung, og de lette inndragningene i brystet er tydelige. Hos fastlegen blir hun lyttet på, og foreldrene drar hjem med beskjed om at det trolig dreier seg om en vanlig og ufarlig forkjølelse.

– To timer senere får Jenny kraftige pustevansker, og sliter åpenbart. Nå får hun heller ikke i seg mat. Mens pappaen holder henne, ringer jeg legevakten, og blir satt i kø, sier tobarnsmammaen.

Karoline tar en pause før hun fortsetter:

– Mens jeg venter på svar begynner Jenny å hikste etter pusten. Med ett slutter hun helt å puste. Hun blir rød i ansiktet. Så blålig. Desperat legger jeg på, og ringer febrilsk 113.

Hun beskriver en følelse av total redsel. Hvor det svartnet helt for henne, samtidig som hun klarte å holde seg skjerpet nok til å ringe ambulansen.

I hodet svirret tankene: «Nå mister vi henne. Nå dør babyen vår».

– Heldigvis får Jenny pusten ganske raskt tilbake. Men vi så at hun strevde enormt, og var livredde for at det skulle skje igjen. De få minuttene som gikk før ambulansen var fremme, føltes som en hel evighet.

– Da de endelig sto her kjente vi på en stor lettelse, men også total panikk. Jeg brøt fullstendig sammen i tårer og frykt. Selv om Martin var tydelig opprørt og redd, klarte han å forholde seg rolig og samtidig trøste meg.

Les også: Bekymret over at syke barn sendes i barnehagen: – Går vi på akkord med sykdom, er vi på ville veier

Hastes til sykehus i ambulanse

Oksygenmetningen måles til 88 prosent. Det normale er et sted mellom 95–100 prosent.

I all hast bærer det av gårde til Ahus i ambulansen. Jenny får oksygentilførsel på vei inn.

Den lille kroppen er så utrolig blek, slapp og medtatt. Vel fremme blir de møtt av et team med både leger og sykepleiere.

En rekke prøver og undersøkelser viser raskt at babyen har akutt bronkiolitt, og legene mistenker sterkt at det dreier seg om RS-virus grunnet måten hun puster på og det skummende slimet i munnen.

– Legene fortalte meg at flere av barna som blir innlagt kommer til sykehuset på dag fem i sykdomsforløpet, da de fleste er på det verste da, og at man som oftest ser en bedring fra dag syv og utover, forteller Karoline.

Jenny blir umiddelbart lagt inn på isolat på sengeposten. Her får hun nesekateter med Hi-flow og ekstra oksygen.

I timene som følger blir hun bare verre, og klarer ikke ta til seg næring. På natten tar legene en avgjørelse på at hun må få ilagt sonde og få pustehjelp, siden den lille kroppen bruker altfor mye energi på å streve med pusten.

– Vi ble flyttet til et annet rom med overvåking hvor Jenny fikk nesesonde og CPAP, og deretter BIPAP siden hun ikke hadde noe effekt av CPAP. Jeg pumpet morsmelk som ble gitt via sonde. Dagen etter vurderte de respirator og sedasjon, siden hun var såpass dårlig og brukte veldig mye energi på pusten, til tross for at hun fikk pustetøtte. Så snart lå vi på isolat på nyfødt intensiv avdeling med full overvåking.

Les også: Én av syv kvinner antas å være rammet – mange uten å vite det

Den etterlengtede dagen

Etter fire lange døgn på sykehuset snur det endelig. Nå er det tydelig at Jenny har nådd den verste toppen og er på bedringens vei.

Ekstremt lettet opplever Karoline at datteren våkner mer og mer til, og at blikkontakten er tilbake. Utpå ettermiddagen får Jenny av seg masken, og puster på egen hånd, under nøye overvåkning.

– Det øyeblikket var utrolig stort. Jenny så på meg og smilte bredt. Det var så tydelig at masken hadde plaget henne, og at det var så godt å få den av. Både sykepleieren og jeg felte noen gledestårer da, sier Karoline rørt.

Shopping

Klar på 1-2-3: Gi bort en opplevelse i julegave

Da Jenny legges til mammas bryst, begynner hun umiddelbart å søke. Plutselig klarer hun å spise helt selv. Dermed tar det ikke lange tiden før også sonden kan fjernes. Karoline blir fortalt at fremgangen er raskere enn forventet med tanke på hvor dårlig Jenny var da hun ble innlagt: Ofte tar det noen dager bare å hjelpe babyen til å klare å spise igjen selv.

– Jenny klarte seg fint uten pustestøtte den dagen, så på natten fikk vi sove sammen igjen. Det var helt fantastisk, og veldig etterlengtet. Dagen etter var tilstanden og målingene så tilfredsstillende at vi fikk reise hjem igjen fire dager etter vi først kom.

Karoline snakker varmt om alle leger og sykepleiere familien møtte. Hele veien var informasjonen som ble gitt god, og alt ble lagt til rette for at hun og datteren skulle ha et så godt sykehusopphold som mulig. All omsorgen som ble vist dem, mener mammaen bidro til at hun ikke havnet helt i «kjelleren» disse dagene.

– Legene som var på legevisitt forklarte og informerte godt. Samtidig som de uttrykte forståelse for at dette var en vanskelig og tøff situasjon, forsikret de meg hele tiden om at dette kom til å gå bra. Sykepleierne tok ekstremt godt vare på Jenny og meg som pårørende, og var veldig opptatt av at jeg skulle få hvile, nok mat og ha det bra mens vi var der.

Les også: Dette må du vite om feber hos barn

– De hadde stålkontroll på alle prosedyrene og utøvet dette på en nøye, men skånsom måte. Alt i alt var fagkompetansen ekstremt høy, og jeg følte meg hele veien helt trygg på at Jenny fikk den rette behandlingen. Dette gjorde det lettere i en svært tøff tid.

Det aller tøffeste var å se sin lille sårbare baby så syk, og tilkoblet alle maskinene, beskriver mammaen. Hele tiden var savnet etter all nærkontakten de vanligvis har til stede, og alle de fine smilene som nå var helt fraværende.

– Det var ekstremt smertefullt å se Jenny avhengig av en maskin for å puste, og de to første dagene klarte jeg ikke slutte å gråte. Det ble også mye stikking og måling, og det var så tydelig at hun hadde ubehag og en sykdomsfølelse i kroppen. Det å se henne lide uten å kunne gjøre noe med det, var absolutt hjerteskjærende, forteller Karoline.

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Les også: (+) Femlingene ble kalt mirakelbabyer da de ble født, men livet deres skulle bli svært tragisk

Vonde minner

Det er halvannen uke siden Jenny og mammaen kom hjem fra sykehuset, til stor glede for pappa og storesøster Othelia. Karoline er åpen om at hun opplevde å få en skikkelig psykisk knekk etter hjemkomst, når ting hadde roet seg og hun endelig kunne senke skuldrene etter å ha vært i konstant beredskap over flere døgn.

– Da Jenny var syk, hadde jeg kun fokus på henne og at ting måtte gå riktig vei. Det gjorde at jeg ikke klarte å fokusere på eller bearbeide alle de vonde følelsene underveis. Først da vi kom hjem, innså jeg for alvor hva vi faktisk hadde vært i gjennom, og fikk mange flashbacks fra alle hendelsene før ambulansen kom og det første døgnet på sykehuset.

– Jeg var livredd for at det skulle skje igjen, og klarte knapt å sove siden jeg bare fulgte med på pusten hennes. De første dagene hjemme hadde Jenny fortsatt en del hoste og surklete nese. Jeg hadde fått med diverse utstyr fra sykehuset for å kunne utføre nesestell selv. Alt føltes så tungt og overveldende, og jeg klarte ikke nyte at vi var hjemme.

Heldigvis tok det ikke mange dagene før Jenny ble seg selv igjen. Tørrhosten som satt i noen dager, er nå helt borte.

Karoline har en oppfordring til foreldre som opplever at barnet har dårlig allmenntilstand, og mistenker RS-virus:

– Følg med på pusten hele tiden, og vær ekstra på vakt rundt dag fem, siden det som regel er da den verste toppen kommer. Ha lav terskel for å kontakte lege eller sykehus, og stol alltid på din egen magefølelse. Og om dere som oss opplever å havne på sykehuset: Vit da at dette er den beste plassen dere kan være i denne situasjonen, og at barnet ditt kommer til å bli friskt igjen.

Jeg har ingen tro på delt omsorg, derfor nekter jeg mannen min å ha barna like mye som meg

Jeg vokste opp med fri oppdragelse. Resultatet ble et helt annet enn mamma trodde