Affektanfall
Linea (2) gråt etter å ha fått et «nei». Sekunder senere lå hun bevisstløs på gulvet
Linea ble plutselig livløs under middagslagingen. Pappaen hennes kjente redselen strømme gjennom kroppen mens han holdt seg rolig og var forberedt på å ta HLR på datteren sin.
En vanlig ettermiddag i februar i år, sto Jonas Osen (23) sammen med sin datter Linea (2) på kjøkkenet og lagde middag.
Linea var sliten og sutrete, og som mange andre barn i den alderen, testet hun grensene.
– Hun prøvde å klatre i skuffer og begynte å gråte da hun fikk beskjed om å ikke gjøre dette, forteller mammaen til Linea, Karen Bjørnholm (28) som ikke var hjemme den dagen, men fikk en skremmende telefonsamtale fra samboeren sin.
Linea ble fra seg og gråt mye. Plutselig skrek hun høyt før hun falt helt om på gulvet.
– Hun lå helt pladask på gulvet. Far løftet henne opp, og hun var helt livløs. Han ristet i henne og hun begynte å bli blå på leppen. Han var på vei til å legge henne på kjøkkenbenken og starte hjerte- og lungeredning (HLR), men så våknet hun heldigvis, forteller Karen.
Jonas ringte umiddelbart 113, og etter litt om og men, fikk familien komme inn på legevakten for en sjekk.
– Vi fikk først beskjed om at vi egentlig ikke trengte å komme inn til legevakten. På telefonen ba 113 oss om å måle temperaturen hennes, som da var på 37,8 grader. De fortalte oss over telefonen at det trolig var feberkramper, selv om hun ikke hadde noen andre tegn til det, forteller Karen og Jonas.
Karen insisterte likevel på å komme inn til legevakten for en grundig sjekk.
– Da vi endelig kom frem, tok de målinger av henne og så etter infeksjonstegn. Til slutt konkluderte legen med at hun trolig hadde hatt et affektanfall siden hun skrek før hun besvimte. De mente at hun gråt så mye at hun glemte å puste, som førte til at hun besvimte.
Karen og Jonas fikk beskjed om at dette var helt normalt og at det ikke var farlig.
Les også: Nesten ingen får disse navnene lenger
Bekymret og redde
Foreldrene hadde aldri hørt om affektanfall tidligere, og kjente derfor på en stor redsel i etterkant av hendelsen.
– Selv om vi fikk beskjed om at det ikke var farlig, følte vi oss veldig redde og bekymret. Vi fryktet det kunne være tegn på noe mer alvorlig. Vi ble ofte redd for at hun skulle gråte, eller at det skulle skje på natten.
– Vi fikk beskjed av legen at vi kan forsøke å puste henne i ansiktet om hun begynner å gråte og glemmer å puste. Så det gjør vi stadig vekk nå.
Karen er glad for at det var far som var med Linea, og at han håndterte det så bra.
– Han forholdt seg helt rolig i situasjonen selv om det var veldig skremmende. Tenk å se for seg og måtte ta HLR på sin to år gamle datter? Det var en helt forferdelig opplevelse.
Foreldrene er veldig takknemlige for at alt gikk fint, og de ønsker å være åpne om hendelsen for å skape mer bevissthet om affektanfall.
Affektanfall hos barn
Affektanfall, eller affektkramper, er episoder der barna gråter kraftig på grunn av sinne, uro, redsel eller smerter, og plutselig slutter å puste i noen sekunder.
– Disse episodene er ikke uvanlige hos små barn og er ufarlige, og det er heller ikke påvist senfølger. Hele anfallet er kort og varer fra få sekunder til maks 2-3 minutter. Sistnevnte er sjelden.
Dette forteller barnelege Maria Bunæs i Aleris til Klikk.no.
Anfallene utløses altså av en følelsesladet reaksjon, og ansiktsfargen skifter og blir blek eller blå.
Bunæs skiller mellom blå/cyanotiske (70%) eller bleke anfall (15%). En liten gruppe har blandede anfall 15%).
Blå affektanfall:
- Barnet gråter voldsomt, «gråter seg bort» og får pustestopp av få sekunders varighet med blåfarging av huden.
- Noen ganger bevissthetstap, slapphet og en sjelden gang kramper som varer svært kort.
- Barnet gjenopptar sin normale aktivitet etter noen få minutter.
Bleke affektkramper:
- Ses typisk etter et lite fall, ved redsel eller smerte og minimal forutgående gråt.
- Det høres ofte et kort skrik.
- De får et blodtrykksfall, får lav puls og kortvarig pulsløshet.
- Barnet blir blekt, slapt eller stivt og kan også få kramper som varer i få sekunder.
- Anfallet varer sjelden mer enn 10- 30 sekunder. Barna kan bli litt slappe/trette etter anfallet.
Årsaker til affektanfall
Affektanfall er en av de vanligste ikke-epileptiske anfallsformer i tidlige barneår.
– Man mener det skyldes en forbigående nedsatt tilførsel av blod og oksygen til hjernen. Det beskrives en form for funksjonsforstyrrelse i det autonome nervesystemet, men foreløpig har man ikke funnet nøyaktig årsak til anfallene. Sannsynligvis er det flere faktorer som samlet fører til anfall, forteller Bunæs.
Anfallene utløses av ytre faktorer. Noen av barna med affektkramper viser seg også å mangle jern.
– Jernmangel kan altså hos noen være en medvirkende årsak, selv om det her er noe sprikende funn i studier. Det er også sett en viss grad av arvelighet, sier barnelegen.
Les også (+): – Min datters bordplassering gjorde meg ulykkelig
Vanlig at anfallene gjentar seg
Noen barn får bare et enkelt anfall, men det er vanligere at anfallene gjentar seg. Noen kan ha flere anfall på en dag, andre har bare noen få anfall per år.
– Opp til 1/4 av alle barn kan få et enkelt affektanfall uten bevissthetstap i løpet av de første barneårene. Cirka 4-5 prosent av barn mellom 6 måneders alderen og frem til 5-6 år får mer kompliserte anfall og mister bevisstheten, sier Bunæs.
Det er vanligst å se affektanfall rundt toårsalder. De starter oftest mellom 6-18 måneders alderen, og alltid før fylte to år.
– Ved førskolealder har de aller fleste vokst dette av seg. Det er noen flere gutter enn jenter som får affektanfall, sier Bunæs.
Behandling av affektanfall
I Aleris er de opptatt av å gi god og grundig foreldreinformasjon for å betrygge foreldrene.
Anfallene ser svært skumle ut, men er ikke det, betrygger barnelegen.
– Noen foreldre tror at barnet deres skal dø når de får et anfall. Det viktigste er nok å være klar over at anfallet ikke er farlig og å prøve å være så rolig som mulig. Dersom det er mulig, bør man unngå utløsende triggere.
Anfallet er ikke skadelig for barnet, men de kan skade seg i det de mister bevissthet. Man må derfor passe på at de ikke faller.
– Vi gir råd til foreldre at de skal observere barnet og følge med på at barnet puster. Barnet bør ligge på et trygt sted, gjerne i stabilt sideleie. Unngå løft og risting, sier Bunæs.
Etter at anfallet er over, vil de med «blå anfall» oftest gjenoppta lek og være helt seg selv nokså umiddelbart.
Barn som har hatt bleke anfall, vil kunne være litt trette og uopplagte en stund etter anfallet, og trenger trolig litt ro og hvile.
– Jernbehandling kan redusere antall anfall hos de barna som har fått påvist en mangel. Da bør en lege anbefale mengden jern og hvor lenge tilskudd anbefales, sier Bunæs og fortsetter:
– De aller fleste vil nok kontakte helsevesenet første gang de opplever et slikt anfall. Vi tenker at dette er både riktig og betryggende.
