STREKKMERKER OG SVANGERSKAP
Da Ida (24) så ned på magen sin, knakk hun sammen: – Jeg ble hysterisk og skrek
For Ida var det tøft å se kroppens forandringer både under og etter svangerskapet.
– Årene før svangerskapet mitt, tenkte jeg ikke mye på kroppen og vekten min. Jeg slet litt med kroppsbilde i 16-årene, men det avtok da jeg var i 18-årene.
– Det var utrolig deilig å ikke kjenne på noe særlig kroppspress. Samtidig brydde jeg meg ikke om fysisk aktivitet og mat.
Dette forteller Ida Ekker (24) til Klikk.no. Hun bor i Orkanger, fire mil fra Trondheim, med sin samboer og deres datter (2,5).
Gleden var stor da hun og samboeren hennes ventet barn. Men da de første strekkmerkene dukket opp allerede åtte uker ut i svangerskapet, var det tøft for Ida.
– Jeg ble hysterisk og skrek. Det skyldtes nok hormoner og gener, og det hjalp ikke at jeg spiste usunt og ikke var i fysisk aktivitet, men det var likevel tøft å se forandringene. Jeg la på meg masse før og under svangerskapet, sier Ida og fortsetter:
– Strekkmerkene fortsatte å komme, til og med etter at jeg hadde født. Tårene trillet hver gang jeg oppdaget flere strekkmerker. Jeg fikk masse strekkmerker på armene flere måneder etter fødsel. Jeg følte meg helt forferdelig. Det var som om verden gikk under.
Ida slet med å nyte svangerskapet og føle seg fin. Hun kjente konstant på en mistrivsel i egen kropp.
– Det var helt forferdelig å gå gravid. Mange snakker om hvor vakkert det er og at man bærer frem et liv, men de ni månedene, var noen av mine verste måneder i livet. Jeg hadde en del plager i rygg, hofte og kne. Jeg fikk også svangerskapsdepresjon midt i svangerskapet, som førte til at jeg trøstespiste mer, sier hun.
– Jeg hadde udiagnostisert ADHD som ikke ble satt før november 2022. Jeg opplevde også mye stress rundt jobb, hus, livet fremover og alle endringene rundt livsstilen min, legger hun til.
Les også: Tobarnsmor Mina delte video av familiens soverom. Responsen overrasket henne
Kjente på skam
Ida gikk opp cirka 30 kilogram under svangerskapet, og kjente ofte på en skam av å ha gått opp så mange kilo.
– Jeg gruet meg til svangerskapskontrollene der jeg skulle veie meg. Jeg var redd for å se tallet på vekten, og at jordmor skulle dømme meg for vekten jeg la på meg, noe hun naturligvis ikke ga uttrykk for eller gjorde.
Noen måneder etter fødsel, trakk magen til Ida seg litt tilbake, og strekkmerkene var ikke lenger like tydelige.
– Strekkmerkene var ikke lenger røde og intense, noe som fikk meg til å føle meg litt bedre. Men kroppen min endret seg mye etter svangerskapet og vektoppgang. Når jeg så på bilder av meg, kjente jeg meg selv nesten ikke igjen, forteller hun.
– Alle endringene på kroppen påvirket meg masse psykisk. Dessverre er min trøst å trøstespise, noe som førte til at vekten fortsatte å gå opp, legger hun til.
Gikk ned 30 kilo
Det tok dog en stund før Ida følte seg bedre i egen kropp. Om lag syv måneder etter fødsel, bestemte hun seg for å ta grep.
– Jeg begynte å føle meg bedre etter at jeg tok et tak på vekt og kosthold, og gikk ned en del i vekt. Først da følte jeg meg mer som meg selv - både fysisk og psykisk, sier hun og fortsetter:
– Jeg lyver om jeg sier at jeg er fornøyd med strekkmerkene og den løse huden, for jeg skulle ønske jeg ikke hadde noen av delene, men det er det jeg har. Jeg er fin uansett om jeg har strekkmerker eller løs hud.
Da Ida endelig nådde målene sine etter fødselen, styrket hun selvbilde sitt.
Hun har gått ned cirka 30 kilo siden hun tok grep. Hun omfavner kroppen sin slik den er: Både med strekkmerker, løs hud og arr etter keisersnitt.
– Det handlet ikke bare om å gå ned i vekt, men å bli en bedre og ikke minst sunnere versjon av meg selv, både fysisk og psykisk. Jeg har slitt psykisk i flere år, og jeg gjør det enda i dag. Jeg går fortsatt ukentlig til psykolog for å få hjelp til å håndtere angst og andre ting, men jeg har aldri hatt det bedre enn nå, forteller Ida.
Hennes største motivasjon var å bli den beste versjonen av seg selv, og bevise for seg selv at hun klarer det om hun vil.
– Jeg hadde aldri trodd jeg skulle klare det, men det gjorde jeg. Jeg er stolt over at jeg klarte å nå et mål jeg hadde satt meg. Å gå ned i vekt og endre livsstilen sin er absolutt ikke lett.
Les også (+): Eksperten anbefaler: Disse syltetøyene har færrest kalorier
Stolt
Det tok lang tid før Ida aksepterte alle endringene på kroppen, og innrømmer åpenhjertig at det ikke var lett.
– Jeg må leve med det, så jeg må bare akseptere det. Jeg har båret frem ett liv og endret livsstil. Løs hud, arr og strekkmerker er et stort bevis på hva jeg har klart.
Etter en tøff periode, er Ida stolt over å ha nådd målene sine, og tar det ikke like tungt som tidligere om hun går litt opp i vekt.
– Nå har jeg gått litt opp i vekt igjen etter en litt tyngre periode psykisk de siste fire månedene, men mitt syn på kroppen er mye bedre enn før, for jeg vet at jeg klarer å oppnå det jeg bestemmer meg for.
Ida er glad hun sto i det - både det vonde, harde og fæle ved å gå ned i vekt og endre livsstilen sin.
– Det var mange ganger jeg tenkte «Fuck it, dette er f*** ikke verdt det!» men så var det verdt det. Alle de tunge dagene med trening, bevegelse og sunn mat, var verdt det. Selv om jeg iblant heller ville ligge i sengen og råtne med usunn mat, kom jeg meg opp, dro av gårde til trening, og spise sunt og variert mat, sier hun.
– Spør om hjelp
Idas beste råd er å spørre om hjelp.
– Det er absolutt lettere sagt enn gjort, men spør om hjelp. Jeg hadde aldri klart å gå ned i vekt alene. Min samboer har hjulpet meg masse, og ikke minst min personlige trener som jeg tok kontakt med for å starte hele reisen.
– Å gå ned i vekt er sjeldent en rask og lett ting, med mindre det er snakk om 2-3 kilo. Men når man snakker om 20, 30 eller 40 kilo, tar det ofte lang tid. Vi blir ofte utålmodige, og det er da mange mister lysten og gleden gjennom prosessen. De fleste vil ha en «quick fix», men det er ikke alltid realistisk, sier Ida.
Ida har brukt nesten 2,5 år på denne prosessen, som både har vært tung og fin.
– Jeg har hatt noen veldig tunge perioder psykisk, der jeg kun har spist usunn mat og ikke bevegd meg på ukesvis. Men jeg har til slutt kommet meg tilbake og fortsatt på reisen, sier hun og fortsetter:
– Vi skal kunne leve livet selv om vi vil gå ned i vekt. Jeg har alltid hatt i bakhodet at jeg ikke vil være for hard eller for streng mot meg selv. Jeg kan nyte en ekstra god middag eller masse godteri når jeg får lyst på det, avslutter hun.
