Ufrivillig barnløshet
Regine (28): – Jeg skammet meg
over diagnosen
Da Regine var 17 år gammel, ble hun forberedt på at hun kanskje aldri ville få egne
barn. Det var vanskelig å takle.
Regine Wiig Andersen var sterkt plaget med uregelmessig menstruasjon i tenårene, hun fikk problemer med kviser og hårtap og la kraftig på seg over en kortperiode.
Til tross for mye trening og et normalt kosthold, klarte hun ikke å holde vekten nede. Humøret svingte også.
Da hun fikk diagnosen PCOS, en hormonforstyrrelse som rammer mange kvinner, var det en lettelse å få en forklaring på problemene – samtidig som det føltes som et nederlag.
– Jeg følte meg mislykket som kvinne, ikke minst fordi jeg kanskje aldri ville få barn. Og jeg skammet meg over å ha denne diagnosen. Legene forklarte den bare med cyster på eggstokkene. Det utgjorde ikke noen fare for meg, men jeg ville trolig få vansker med å bli gravid, sier Regine.
Polycystisk ovariesyndrom (PCOS) kjennetegnes av symptomer som økt nivå av mannlige kjønnshormoner, mange små cyster på eggstokkene og sjeldne eller uregelmessige menstruasjoner.
Årsaken til PCOS er ukjent. Man mener at både arv, miljø i fosterlivet og livsstil spiller en rolle i utviklingen avtilstanden. Tilstanden er ofte knyttet tilovervekt. Tilstanden er kronisk, men behandling og vektreduksjon kan minske plagene. Ufrivillig barnløshet er et problem for mange.
Regine følte at hun mistet noe av kvinneligheten sin da hun fikk diagnosen.
– Det dukket opp helt irrasjonelle følelser, og jeg syntes det var ekkelt å vite at jeg hadde en perlerad av cyster på begge eggstokkene mine. Det gjorde meg bare enda mer deprimert, sier Regine.
Utviklet angst
Hun utviklet angst og slet med søvnforstyrrelser. I tillegg hadde legen sagt at hun måtte ned i vekt.
– Som om jeg ikke hadde prøvd det? Jeg var 17 år og fikk beskjed om å slanke meg. Ingen sa noe om hvordan jeg skulle oppnå vektreduksjon. I stedet fikk jeg en brosjyre om PCOS og måtte klare meg selv.
Hun har vært kjæreste med Simon siden hun var 16 år og han var 20. Begge to hadde lyst til å etablere familie mens de ennå var unge, og allerede da Regine var 20 giftet de seg.
Planen var å bli foreldre så snart som mulig, hvis de fikk det til.
– Da visste vi nemlig allerede at jeg kanskje aldri ville få egne barn, i alle fall ifølge gynekologen jeg hadde vært hos. Selv om Simon ønsket å bli pappa, visste han om mine utfordringer. Likevel støttet han meg og valgte å bli hos meg. At vi kanskje aldri kom til å få egne barn, var derfor noe av det første jeg fortalte familien hans da jeg møtte dem. Sikkert ikke det de helst ville høre, men jeg ville de skulle vite det, sier Regine.
Les også: Ordene fra den lille gutten sjokkerte Ane. Så tok hun et viktig valg
Følte seg mislykket
Presset om vektnedgang endte med at hun i en periode sluttet å spise for å gå ned i vekt. Hun fikk et anstrengt forhold til mat og kropp, og skamfølelsen vokste. I flere år holdt Regine diagnosen skjult for andre enn sine aller nærmeste venner.
Det var derfor ikke så mange som visste om utfordringene hun og Simon hadde da de giftet seg i 2016. Ganske tidlig begynte de derfor å kjenne på presset. Mange av vennene og familie visste hvor stekt de ønsket å bli foreldre; så hvorfor vente med å få barn?
– Vi unnskyldte oss med at vi måtte fullføre utdannelsen og få oss jobber først, men vi prøvde virkelig. Vi snakket bare ikke om det.
Regine fikk medisiner for å balansere hormonene i kroppen og for å få eggløsninger. Etter ett år uten effekt begynte det unge paret å snakke om å få assistert hjelp til befruktning.
– Vi var riktignok veldig unge. Det er sikkert mange leger som tenker at vi ikke trengte å ha det så travelt, og de fleste med diagnosen PCOS får jo tross alt barn til slutt. Men vi hadde ingen garantier for at det gjaldt oss, og vi ønsket barn tidlig. Vi prøvde i to år uten at noe skjedde. For andre er det kanskje ikke så lenge, for oss føltes det som en evighet.
Endelig gravid
Regine fikk overtalt legen til å endre hormonmedisinene hun brukte, og hun mener selv at dette er årsaken til at hun endelig ble gravid og at fosteret klorte seg fast.
Datteren Emmeli kom til verden under dramatiske omstendigheter og ble tatt med hastekeisersnitt. Regine fikk alvorlige infeksjoner, og måtte bli på intensiven i tre dager uten å få se sin nyfødte datter.
Men da den lille familien kunne reise hjem fra kvinneklinikken i Bergen, var lykken fullkommen.
Siden har hun fått to barn til.
– Det er hektisk, og vi blir så klart slitne vi også. Å få tre barn på så kort tid kan bli mye når vi begge er i fullt arbeid. Men det var dette jeg drømte om, og jeg kunne ikke vært lykkeligere, sier Regine.
Det er lørdag, Regine er hjemme i den flotte eneboligen på Frekhaug utenfor Bergen, og hun har tid til å ta en prat mens de to minste barna Hermann (6 mnd.) og Ailin (2) sover.
Eldstejenta Emmeli (5) leker i kjellerstua med pappa Simon. Det er han som er den mest lekne av de to foreldrene.
– Han får alltid barna til å le, sier Regine.
Les også: (+) Ernæringsfysiolog har testet næringsinnholdet i snacks til barn: Bare 3 får terningkast 5
Storsjarmøren Hermann
Under intervjuet våkner Hermann. En uthvilt storsjarmør som nå har havnet på fanget til Regine og smiler med hele det gode, runde ansiktet sitt.
– Hermann var en stor overraskelse. Vi kjente vel litt på at det var nok med to, særlig Simon. Men vi syntes begge det var helt fantastisk å få en gutt også, sier Regine stolt.
Hun har nettopp gått tilbake i jobb noen dager i uken. De
andre dagene er Simon hjemme med Hermann.
I dag arbeider hun som rådgiver ved en ungdomsskole på Ostereidet i Alver kommune. Regine har både helsefag- og lærerutdannelse. Det siste var viktig for henne.
– Jeg hadde en lærer som var helt fantastisk. Han så alle. Han tilrettela for alle, var motiverende og hadde humor. Men det beste var hvordan han så hver enkelt av oss. Jeg ville også være en sånn person for noen.
Frontfigur
På mange måter har Regine blitt en viktig person, ikke bare for elevene på ungdomsskolen eller sine egne barn.
I dag er hun i tillegg en frontfigur for alle kvinner som lider av PCOS, og hun er styreleder i PCOS Norge.
Hun ønsker åpenhet omkring denne tilstanden som rammer mer enn hver tiende kvinne over hele verden, og som er årsaken til at mange kvinner fortviler over ikke å bli gravide.
– Det plager meg at altfor mange kvinner ikke vet hva som feiler dem, blir avfeid hos legen, eller går alene i skam med en sykdom som er så vanlig som PCOS, sier Regine.
Nå ser hun det som sin misjon å bidra til å opplyse både kvinner og helseansatte om syndromet.
Det klassiske symptombildet på PCOS er unormal hårvekst på kropp og i ansikt, noe Regine er glad hun ikke har hatt.
Hun hadde derimot mye kviser, et annet vanlig symptom, og manglende eller uregelmessige menstruasjoner. Barnløshet og overvekt er også vanlige symptomer.
Man tror tilstanden hos noen kan oppstå allerede på fosterstadiet, men den oppdages ofte først sent i tenårene.
Snakk med noen
På samme måte som at kommunikasjon er viktig i forholdet mellom Simon og Regine, er kommunikasjon viktig for alle som rammes av plagene PCOS kan medføre.
Regine mener det er altfor mange kvinner – og til og med leger – som ikke har nok kjennskap til denne tilstanden.
Hun kan fremdeles føle på fatigue, depresjon og skam over å være bærer av PCOS, men behovet for å hjelpe andre overgår de vonde følelsene. Det viktigste hjelpemidlet hun har er formidling av informasjon.
– Jeg har funnet drømmemannen, det er jeg ikke i tvil om. Vi har stått i våre stormer, men det er bare sunt så lenge vi klarer å komme ut av dem igjen. Vi har klart å løse utfordringene oss imellom ved å prate sammen og lytte til hverandre, sier hun.
– På samme måte ønsker jeg at kvinner skal få mest mulig informasjon om PCOS, og at de skal vite at det er noen de kan prate med. Det var drivkraften min ved å starte PCOS Norge. Det finnes håp og hjelp.
Denne saken ble første gang publisert 10/07 2023.
