Ung mor
Da Pia ble gravid som 17-åring, kom reaksjonene: «Du ødelegger livet ditt og til de rundt deg»
Som ung mor kjenner Pia på et ekstra press på å bevise at hun er en god mor.
Pia (19) bodde alene i et stabbur i Lom, få minutter fra barndomshjemmet sitt. Tenåringen hadde nylig flyttet inn for seg selv, kun 17 år gammel.
Få måneder senere ble livet hennes snudd på hodet.
I fornektelse
Pia visste at hun snart skulle ha menstruasjon. Da blødningen var tre dager sen, tenkte hun: «Tenk om jeg faktisk er gravid?» Jo mer hun tenkte på det, desto mer stresset hun.
– Jeg tenkte: «Nå overtenker du, men ta en graviditetstest for å være helt sikker», forteller hun til Klikk.no
Hun fant frem en test på søndagsmorgen. Hun var helt rolig og sikker på at den kom til å være negativ. Da den viste to streker, ble hun overrasket.
– Jeg trodde ikke på det. Jeg var helt sikker på at jeg hallusinerte eller så feil. Jeg tok tre tester den dagen, og alle var positive, men jeg var likevel i fornektelse.
Pia skjønte ikke hvor det gikk galt.
– Jeg hadde gått på de samme p-pillene i over ett år. Jeg vet at p-piller ikke er hundre prosent sikkert, men jeg tenkte at de som ble gravide på p-piller, tok feil eller glemte å ta en pille. Jeg har tenkt mye på det i ettertid, og mener jeg har tatt én pille hver dag. Jeg skjønner ikke hva jeg kan ha gjort feil, sier hun.
Samme søndagen ringte hun to venninner og en av søstrene sine for å dele nyheten. Hun fant mye trygghet i å snakke med søsteren sin og hun ene venninnen, mens hun andre trodde, det var en spøk.
– Hun var helt sikker på at jeg tullet, så det var ikke hjelpsomt, fniser Pia.
– Jeg sendte også melding til fastlegen min på Helsenorge, og fikk god hjelp av henne, legger hun til.
Resten av dagen tilbrakte Pia stresset i hjemmet sitt, mens hun googlet svangerskap og symptomer.
Dagen etter kjøpte Pia tre tester til, som også ble positive. Utpå dagen fikk hun en legetime der hun tok enda en graviditetstest. Den også var positiv.
– Jeg tok til sammen syv tester. Da begynte det å gå opp for meg at jeg faktisk var gravid, sier hun.
Pia var da fem uker på vei, og kun noen uker fra å fylle 18 år.
«Jeg er gravid»
Pia visste at hun var nødt til å fortelle det til mammaen sin, og kviet seg til å gjøre det.
– Jeg visste hun kom til å ta det kjempefint og være støttende, men jeg synes det var skummelt og flaut å si: «Jeg er gravid».
Hun bestemte seg for å putte testene i en boks, og gi boksen til mammaen sin uten å si noe.
Hun kunne kjenne nervene gjennom kroppen mens hun ga boksen til mammaen sin. I spenning ventet hun på reaksjonen hennes.
– Mamma var veldig støttende, uavhengig om jeg valgte abort eller ikke. Hun holdt seg nøytral frem til jeg tok et valg, slik at hun ikke skulle påvirke valget mitt, sier Pia og fortsetter:
– Jeg visste jeg ikke ville ta abort, men det var likevel godt å vite at jeg hadde et valg. Jeg er takknemlig for at vi kan velge i Norge. Selv om jeg valgte å beholde, betyr det ikke at det er det rette valget for alle.
Da Pia hadde tatt et endelig valg, ble moren veldig beigesitret for å bli bestemor.
– Jeg var veldig stresset over hvordan jeg skulle få til å være en så ung mor, men mamma beroliget meg med at det kom til å løse seg. Hun har vært min store støttespiller hele veien, sier Pia med et smil.
Under svangerskapet flyttet Pia hjem til mammaen sin slik at hun kunne få hjelp etter fødselen.
– Det var tungt å bo alene når jeg var så dårlig under graviditeten, og plassen jeg bodde på var ikke egnet til barn, sier Pia.
Tungt svangerskap
Pia gikk på andre videregående skole da hun ble gravid, men var lite å se på skolen under svangerskapet.
Hun opplevde svangerskapet som svært tungt og tøft.
– Jeg hadde en del plager under svangerskapet, og slet med å komme meg på skolen. Jeg kastet opp flere ganger daglig i første trimester og langt ut i andre. Jeg hadde også ekstremt vondt i kroppen, spesielt bekkenet, forteller hun.
– Det var tungt og ensomt å stå i mye av det alene. Jeg gråt meg gjennom store deler av graviditeten. På slutten følte jeg meg så ødelagt både fysisk og psykisk, legger hun til.
Hun bærer likevel på noen gode minner under svangerskapet.
– Noen av de beste minnene er ultralydene, sparkene, hjertelydene, babyshoweren, og gjøre alt klart for ham. Jeg prøver å huske på alt det fine når jeg ser tilbake på svangerskapet, men det vonde tar størst plass, sier hun ærlig.
Pia holdt svangerskapet skjult for mange av sine klassekamerater frem til hun bikket 12 fullgåtte uker.
– Jeg delte et ultralydbilde på Instagram. Jeg ville helst vente litt lenger, men jeg bor på et lite sted, og det var allerede en del rykter om det. Mange spurte meg om det var sant, så da valgte jeg å være åpen om det, sier hun og fortsetter:
– Venninnene jeg ringte den dagen jeg fant ut jeg var gravid, har vært støttende hele veien. Det har vært fint å ha god støtte under svangerskapet og tiden etter.
Selv om de fleste var støttende, var det likevel noen som kom med uhyggelige kommentarer.
– «Du ødelegger livet ditt og til de rundt deg.», «Du er et barn som fikk et barn.», «Du er ikke i stand til å ta vare på ham, og han kommer ikke til å ha det bra.», «Du burde ta abort.», «Du burde ikke bli mamma.» Dette er noen av kommentarene jeg har fått, sier Pia.
– Det er sårt. Spesielt fordi jeg ikke satt meg selv frivillig i denne situasjonen, legger hun til.
Les også (+): Brannfakkel fra erfaren jordmor: – Denne gruppen takler best å bli mor
Takknemlig
23. september 2023 ønsket Pia sønnen sin, Edvind (6 mnd.), velkommen til verden. Ved hennes side under fødselen, sto mammaen hennes.
– Jeg visste ikke kjønnet på forhånd, så det var gøy. Det var helt fantastisk å endelig få møte ham, og jeg var ekstremt glad og lettet over at alt gikk fint.
Tiden etter fødselen, opplevde Pia som svært tøff.
– Det har vært veldig tøft. Spesielt de første ukene etter fødselen. Jeg var veldig overveldet og følte jeg ikke var en bra nok mamma. Det har heldigvis gått seg til, men jeg var rett og slett ikke meg selv den første tiden, sier hun.
Da Edvind var cirka fire måneder gammel, flyttet han og Pia inn i egen leilighet, ikke langt fra mammaen hennes.
– Jeg er veldig takknemlig for mammas støtte. Jeg forstår ikke hvordan jeg skulle klart meg uten. Hun har stilt opp på ultralyder, fødselskurs, fødselen og barseltiden. De første ukene sto hun opp med oss om nettene for å skifte bleie og være med meg mens jeg ammet, sier Pia og legger til:
– Vi er så heldig som har hun som mamma og bestemor.
– Det føltes likevel bra å skulle flytte for seg selv og prøve dette på egenhånd. Jeg var naturligvis nervøs i starten, men det har gått veldig fint, legger hun til.
Alenemammaen omtaler de siste seks månedene som de mest betydningsfulle i livet sitt.
– Å ha oppveksten hans i mine hender føles ut som det viktigste jeg kommer til å gjøre i livet. Det er utrolig hvor mye han har vokst og lært på fem måneder. Det er fint å være mamma, sier Pia.
Takknemlig
Pia ønsker å gjøre det beste ut av situasjonen hun er i, og er glad for at hun får være mammaen til lille Edvind.
– Selv om jeg er ung, så handler det om å gjøre det beste ut av situasjonen man er i. Det kommer mer an på personen og situasjonen, ikke alderen. I mitt tilfelle var det ikke planlagt, men slik ble det, og jeg velger å gjøre det beste ut av det, sier Pia.
Pia kjenner også på et press på å bevise at hun er en god mor siden hun er ung.
– Jeg får ofte høre av mamma at jeg har høye forventinger til meg selv. Men det er kun fordi jeg ønsker å være en god mor for ham, men også fordi jeg kjenner på et ekstra press siden jeg er såpass ung, sier hun.
Selv om Pia noen ganger føler hun går glipp av ting andre folk på hennes alder gjør, setter hun mer pris på å være mamma.
– Jeg vil heller være mammaen hans enn å være med på det de andre på min alder gjør. Drømmen var å bli flyvertinne, noe som kan være litt utfordrende nå. Det er nok det jeg synes er mest kjipt, sier hun.
