familie med mange barn
Birgitta har tolv barn med fem ulike fedre
Etter å ha født det første barnet sa Birgitta (62) «aldri mer»! Men gleden var større enn smerten. Nå er hun tolvbarnsmor.
Drømmen var en kjernefamilie med mann og to barn, som Birgitta Eriksson (62) skulle leve sammen med livet ut. I stedet ble det tolv barn med fem forskjellige fedre.
Da Jim (20) ble født, var Birgitta 43 år. Hennes eldste sønn, Jimmy, kom til verden 26 år tidligere, da Birgitta bare var 17 år.
Til sammen har hun vært gravid i omtrent ni år av sitt liv.
– Og faktisk er det mer, for jeg har hatt tolv spontanaborter i tillegg, forteller hun.
Birgitta poengterer at hun har gode relasjoner med alle barnas fedre. To av dem er imidlertid døde.
Elsker storfamilien
På veggen hjemme i huset i den svenske byen Tidaholm henger det et bilde av alle barna.
– Jeg har virkelig elsket å omgi meg med en så stor familie. Men den perfekte mammaen blir jeg aldri, og jeg har nok gjort tusenvis av feil. Men jeg har jobbet for å gi hvert eneste barn nok kjærlighet, sier hun.
Syv jenter og fem gutter:
Jimmy, født 1975
Jenny, født 1978
Jonny, født 1980
Jessica, født 1983
Jennina, født 1985
Jonna, født 1987
Jerry, født 1989
Josefina, født 1991
Jennica, født 1996
Johan, født 1998
Johanna, født 2000
Jim, født, 2001
Hennes yngste sønn, Jim (20), bor fremdeles hjemme. Han lider av muskelsykdommen Duchennes muskeldystrofi.
– Jeg oppdaget tidlig at alt ikke var helt som det skulle, men helsepersonellet hørte ikke etter, og jeg måtte presse på for å få en utredning. Hadde det hendt med noen av de første barna, hadde jeg nok ikke vært like pågående, innrømmer Birgitta.
Mor som 17-åring
Å bli mor tidlig var noe hun ønsket. Graviditeten var planlagt.
– Jeg bodde sammen med en fyr som var 19 år, og vi var begge innstilte på at vi ønsket barn der og da.
Men å bli mamma var ikke så enkelt som hun hadde trodd.
– For en smerte og for et traume det er å føde! Mens det sto på, sa jeg til meg selv at jeg aldri skulle føde barn igjen. Det har jeg i og for seg sagt ved hver fødsel, men etter en stund så glemmer man. Men da Jim ble født, var det som om noe i meg slo fast at det holdt. Hadde jeg virkelig ønsket det, hadde det nok ikke vært en umulighet å få ett eller kanskje to barn til.
Alle begynner på J
Med sin første kjæreste fikk hun også det nest eldste barnet, Jenny, før hun ble alene. Så traff hun en ny mann, og sammen fikk de Jonny. Siden den gang har det blitt mange barn, og fellesnevneren er at alle barna har fått et navn på forbokstaven J.
– Da jeg hadde fått mitt andre barn, tullet barnepleieren med meg og sa at også dette barnet burde få et navn som begynte med J. Sånn ble det, og sånn har det bare fortsatt. Jeg ville ikke bytte forbokstav underveis, for da var jeg redd for at det barnet som fikk en annen forbokstav, ville føle seg utenfor i søskenflokken.
Å være en storfamilie med tolv barn har vært utfordrende, ikke minst med tanke på at Birgitta i løpet av årene også har tatt imot fosterbarn.
Les også: (+) Claudia Scott (64) har ikke snakket offentlig om dette før nå: – Jeg er privat som person, men det er ingen hemmelighet
Fulltidsjobb som mamma
– Barna har vært flinke til å hjelpe hverandre, for eksempel med lekselesing. For meg var det fullt opp hele dagen med å lage mat, vaske, ta oppvasken og se til at barna kom seg på skolen – og ta dem imot når de kom fra skolen. Dette var en jobb fra morgen til sent på kvelden.
Ikke minst ble det plasskrevende, og huset på drøyt 160 kvadratmeter måtte bygges om så det ble mange små rom og et lite kjøkken der alle fikk plass rundt spisebordet.
– Vi løste det med en stor sofa, og dermed ble det plass til 15 personer når vi spiste middag. Siden vi ikke hadde oppvaskmaskin, ble det en del oppvask, minnes hun.
Birgitta innrømmer at det å ha en så stor ungeflokk
har vært utfordrende økonomisk.
– Jeg tror ikke noen har savnet noe, men selvsagt har vi aldri kunnet reise utenlands. Vi måtte i stedet pakke med oss hjemmebakte boller og gå ut i skogen for å plukke blåbær, sier hun.
Høydepunkt med Sommarland
– Men vi hadde ett høydepunkt i året, og det var reisen til Skara Sommarland. Da fikk barna til og med gå i kiosken og kjøpe seg en is. Det var ikke noe vi hadde råd til ellers. Vi pleide heller å kjøpe med isbokser og kjeks hjem, og lørdagen var en høytidsstund da alle fikk kjøpe en pose med lørdagsgodt.
Når hele familien skulle reise bort, krevdes det mye logistikk og planlegging.
– I begynnelsen hadde vi en Volvo kombi, og der klarte vi å stue inn to voksne og fem–seks barn. Jeg fikk tillatelse av politiet til å gjøre det på den måten. Da vi ble enda flere, kjøpte vi en nimannsbuss, forteller hun.
Mat gikk det mye av, spesielt melk.
– Jeg kjøpte ren kumelk rett fra en bonde. Annenhver dag var vi der og fylte ni dunker med tre liter melk i hver. Dette betalte vi tre kroner literen for. Barna elsket kumelken, og når de drakk annen melk, syntes de den smakte rart.
– En gang i måneden dro vi til Skövde for å storhandle. Jeg hadde tre frysere og kunne kjøpe 30 brød om gangen. En slik storhandel kunne koste 10 000 kroner.
Les også: Hvilken alder er den beste for å bli mamma?
Mor og mormor samtidig
Til tross for at det var trangt økonomisk, klarte Birgitta å spare 75 kroner i måneden til hvert av barna.
Da Birgitta ble gravid for ellevte gang, skulle hun samtidig bli mormor for første gang.
Hennes eldste datter ventet barn samtidig. Jenny var først ute, og ble mor til Filip 11. januar i 2000, mens Birgitta fikk Johanna en knapp måned senere, 9. februar.
– Begge babyene fikk RS-viruset, så Jenny og jeg lå på sykehuset samtidig. Det var bare et pleksiglass mellom oss.
Mange barn innebærer også mange barnebarn, og Birgittas barnebarn nummer 20 kom til verden i mars.
