Forskjellsbehandling av barn
Avslører foreldrenes skjulte favoritter i barneflokken
Studie viser at enkelte barn i barneflokken favoriseres over andre. Kultur og foreldres forventinger, ressurser kan påvirke dette – med både fordeler og ulemper.
Foreldre flest vil hevde at de ikke har noen favoritter blant barna og at de behandler barna sine likt.
En ny amerikansk samlestudie peker derimot på noe annet.
Eldre søsken og døtre blir oftere favorisert. De barna som er lette å ha med å gjøre, får også mer oppmerksomhet, støtte og frihet.
Samtidig viser studien at forskjellsbehandlingen kan ha konsekvenser – både for de som blir favorisert og de som ikke blir det.
Førstefødt favoriseres
Heine T. Vestvik høgskolelektor på Institutt for helse- og omsorgsvitskap ved Høgskulen på Vestlandet sier seg verken enig eller uenig i påstandene fra forskningen, og sier at kultur har mye å si for hvordan vi oppdrar barna våre.
Forskningen peker på "søskenflokk-effekten" som handler om at foreldrenes ressurser blir tynnet ut for hvert barn.
Vestvik peker også på at den "energitappingen" som handler om at foreldre bør være mer slitne med hvert barn de får er en reell sak. Og som er en av grunnene til at de fleste argumenterer for 50-50 når foreldre skiller seg.
Det beste for både barnet og foreldrene er at foreldrene har nok krefter.
Vestvik sier også at bias spiller en rolle ved at vi mennesker er fleksible, vi tilpasser ofte virkeligheten til følelser og tanker.
– Det er gjerne sånn at ved det første barnet er da du har størst forventinger. Det er også da du er yngst, du har mer krefter, og er mest velvillig innstilt. Dette kan være en årsak til at vi føler førstemann har vært det «letteste» barnet å oppdra.
Som førstegangsforelder er du ofte mest forhåpningsfull, for du vet ikke helt hva det går i enda.
– Med det første barnet så blir forventingene og de illusjonene som man gjerne har litt brutt, med neste barn så vet du litt mer hva som kommer og justerer forventningene etter det.
Det handler mye om hvordan det første barnet er. Du kan ha skapt deg en tanke om hvordan barnet skal bli og så blir realiteten en helt annen. Da er det noen som opplever at det andre barnet kan være enklere.
Vestvik mener at selv om illusjonene er brutt, er du blitt mye mer erfaren og står stødigere i deg selv som forelder.
Da er det enklere å tilpasse seg barnet, du vet mer hva som skal til og hvilke forventninger du har til deg selv og hvordan håndtere utfordringer.
Men at diskusjonen om favorisering og forskjellsbehandling er vanskelig å si noe konkret på er Vestvik klar på, og hvorfor det er de eldste som er knyttet til favorisering kan det være flere grunner til.
Mange som er eldst i søskenflokken har nok kjent på at det har blitt stilt flere krav og et ekstra ansvar på å være et godt forbilde. Det er ikke unaturlig, og Vestvik sier at det selv om foreldrene ikke gjør det bevisst spiller oppdragelsen en rolle.
– Du kan føle ganske raskt på det når det kommer et nytt søsken, at du som eldste søsken blir en slags modell eller et forbilde for neste mann. Den som det blir litt referert til, den som en skal sammenlignes med. Det er du som må oppføre deg mest ansvarlig.
Og derfor kan også eldre barn bli litt friere når det kommer søsken, og foreldrene vet hvordan barnet takler ulike utfordringer.
Vestvik tror at det nok også henger sammen med hvor mange barn du får, at de eldste barnet enkelt kan få et ansvar som en "tredje forelder" og barnet gjerne blir brukt som barnevakt og får mer ansvar.
Knyttet til flere positive effekter
Forskningsartikkelen sier at forskjellsbehandling kan ha konsekvenser for barna.
Det er flere positive effekter som er knyttet til det barnet som blir favorisert.
Blant annet skal barnet kunne ha bedre mentale helse, mindre problematfærd, bedre selvregulering, prestere bedre på skolen og ha et bedre forhold til andre mennesker.
Foreldrene som har svart på undersøkelsen sier også at jenter ofte blir favorisert, mens svarene fra barna sier at de ikke oppfatter det sånn.
Forskerne foreslår at det kanskje, på gjennomsnitt, er lettere å være forelder til jenter enn gutter. Om det faktisk er sånn, er vanskelig å si noe om.
Vestvik sier at i Norge er vi nokså kjønnsorientert i oppdragelsen vår, uten at vi egentlig er bevisste på det.
– Det er ikke slik at det ligger i naturen at gutter skal være vanskeligere enn jenter, Men jeg tror det ligger litt i kulturen at de blir mer oppfordret til å være i action, sier Vestvik.
I flere kulturer er det flere krav til jenter, og plikt til å føle seg lydige. Mens guttene ofte blir oppfordret til å være fysiske og tøffe, og at det ofte er knyttet flere atferdsproblemer til gutter kanskje spiller inn på forskningen.
– Vi oppdrar jenter og gutter ulikt. Et eksempel på det er at gutter gjerne kan bli spøkt med hvis de er redde, eller oppfordret til å være tøffe og sterke hvis de er lei seg. Så blir det forventet at de skal vise følelser når de er større, og kanskje kommer i et forhold.
Når guttene da blir eldre og kanskje kommer i et forhold, kan det være at det å bli oppdratt til å alltid være tøff og uredd bli et problem.
–Men da får de problemer med dette, fordi de sluttet å vise disse følelsene i oppveksten en engang. Vi er faktisk nokså kjønnsegregerte i Norge. Men jenter kan selvsagt også bli oppdratt slik, selv om det nok er flest gutter som får denne erfaringen.
Han peker også på at jenter ofte kan oppleves vanskeligere som tenåringer, men at de gjennom oppveksten har blitt lært opp til å være mer selvstendige og stille flere krav til seg selv.
Les også: Mona og Øyvind har gått ned 70 kilo til sammen: – Tenk at vi fant en diett som funker for begge!
Egen oppvekst har mye å si
Forskningen peker også på at det er de eldste i søskenflokken som ofte kan bli favorisert. Dette tror Vestvik er individuelt og at kultur har mye å si.
Selv er han midt i søskenflokken med eldre søstre og har ikke opplevd det slik. Han tror at mye handler om familiedynamikk og at vi må skille mellom favorisering og søskensjalusi.
Noen barn har sikkert følt på at foreldre er kanskje strengere med ett barn, av ulike årsaker. Noen barn trenger kanskje å bli satt mer krav til, eller trenger i større grad mer støtte.
Egen oppvekst har mye å si hvor hvordan du ender opp med å oppdra dine egne barn. Her kommer også de illusjonene og forventingene som Vestvik tidligere nevnte tilbake.
Mange tenker at det som funket på dem som barn også skal funke på sine barn, men slik er det ikke alltid.
– Foreldre blir utformet ut i fra sin egen oppdragelse, og vil ofte kopiere sine egne foreldre sin stil når de skal i gang med foreldrejobben sin. Men mange får seg nok en del aha-opplevelser og må justere seg en del etter det første barnet, sier Vestvik.
Foreldre blir formet ut i fra sin egen oppdragelse, og vil ofte kopiere sine egne foreldre sin stil når de skal i gang med foreldrejobben sin. Men mange får seg nok en del aha-opplevelser og må justere seg en del etter det første barnet.
Vestvik er tydelig på at kultur og egne erfaringer har mye å si for hvordan familiedynamikken blir. Men at det også ikke er unaturlig at det første barnet er det barnet i gjennomsnitt det er knyttet mest forventinger og ønsker til.
Det må derimot ikke bety at de neste barnet ikke får samme oppdragelse eller at foreldrene legger mindre energi i oppdragelsen. Foreldre er også mennesker som gjør noe for første gang, og at de aller fleste klarer å justere seg etter barnet og dets behov og atferd.
Les også(+): Mine svigerforeldre gjør forskjell på barnebarna
