kan svekke tilknytningen
Familieterapeutens advarsel til foreldre: – Kan svekke tilknytningen og skape psykiske lidelser
Det er viktig å skape tilknytning til barnet allerede da de er spedbarn. Familieveiledere mener foreldrenes skjermbruk kan føre til svekket tilknytning og utvikling av psykiske lidelser.
– Alt vi lærer når vi er små, speiler vi fra de nærmeste omsorgsgiverne våre. Det å speile seg i ansiktet til foreldre er helt avgjørende for en sunn og god psykisk utvikling, sier familie- og parterapeut Stine Kase til Klikk.no.
De fleste av dagens foreldre har nok opplevd det.
At man sitter som limt til telefonen og kommer med unnskyldninger som: «Jeg skal bare. Jeg skal bare», mens barnet leker på lekeplassen og roper: «Mamma. Pappa. Se på meg».
Og der står du med blikket fortryllet i den lysende skjermen, mens barnet står der spørrende etter litt oppmerksomhet og en trygghetfølelse.
Eller, den lille nyfødte som hviler i armkroken mens den prøver å fange blikket til mor eller far, men alt den ser er baksiden av en telefon.
– Det er som å si: «Du er ikke viktig nok. Dette her er viktigere for meg». Barnet vil kjenne på en tvil om «er jeg bra nok?», «er jeg viktig nok?». Barnet kan få en følelse av å bli avvist som kan bidra til å ødelegge selvbildet deres, mener Kase.
– Barn skal gjerne utforske verden alene og, men de trenger sin trygge havn. Når de søker litt trygghet, og opplever at den ikke er møtt fordi foreldrene er for oppslukt i skjermen, kan det svekke trygghetsfølelsen i dem. Dette kan føre til depresjon og angst blant annet, også hos små babyer, legger hun til.
Hun mener foreldrenes overdreven skjermbruk kan være med å påvirke tilknytningen til barnet, samt deres psykiske helse senere i livet.
Les også: «For det er jo så ubehagelig behagelig, å la dem sitte der og sveipe og stirre ...»
– Skjermbruken i dag er bekymringsfull
– Grunnlaget ligger allerede fra det øyeblikket babyen har kommet til verden. En liten baby ønsker blikkontakt med omsorgsgiverne sine. Den ønsker å kjenne på: «Er dette greit?», «Er det noe frykt der?», «Er mamma glad?».
Kase mener det er bekymringsfullt at mange er opptatt av telefonen sin.
– Mange vil kanskje ta bilder og videoer, og det forstår jeg. Men når du er på den andre siden av linsa, får ikke babyen mulighet til å speile seg. Vi har speilnevroner i hjernen som hjelper oss med å utvikle empati. De hjelper oss med å lære reaksjoner på ulike hendelser, samt samhandle med mennesker.
Kase påpeker at den graden av skjermbruk vi har i dag er relativt ny. Det finnes derfor ingen god forskning som viser hvor skadelig dette er i lenger løp- men understreker at det er bekymringsfullt, og det med god grunn.
– Når man har en utrygg tilknytning, vil det føre til utfordringer i senere relasjoner. For eksempel i barnehage, skole eller partnerforhold. Noen vil slite med å stole på andre og samhandle med dem.
Trygg havn
Mange vil kanskje tenke at babyer er for små til å være bevisst på dette, men Kase påpeker at disse følelsene ligger i underbevisstheten vår gjennom oppveksten.
– Det er faktisk viktigst at de blir sett når de er spedbarn. Disse følelsene ligger i hjerne og kroppen vår. De husker selv om det bevisste sinnet ikke klarer å huske hva som skjedde.
– Når barnet blir sett, vil det skape gode koblinger i hjernen. De blir flinkere til å regulere følelsene sine. Det er derfor vi skal være tett på og tilgjengelige for spedbarn. Det er da grunnlaget settes og mønsteret blir skapt.
Videre sier Kase at dere ikke trenger å være kjempestrenge, men vær bevisst på skjermbruken deres.
Hun råder å lage regler for når man ikke skal bruke telefonen, tven og pc-en.
– Gjerne skru av telefonen, tven og pc-en, og legg den vekk. Vær til stede i øyeblikkene. Du får ikke disse tilbake.
– Er man to foreldre, snakk sammen og bli enige om hvordan man vil ha det. Og ikke vær på mobilen når du ammer eller går trilletur mens barnet er våkent. Barnet vil se deg, ikke baksiden av telefonen.
Les også (+): Nettbrett – bør vi kutte det ut eller hva skal vi gjøre?
Eksperiment på foreldrenes skjermbruk
Psykologspesialistene Ingvild Rongved Lind og Guro Svane Bratset ved Samtalen AS er enig med Kase, og mener at spedbarnets forståelse av verden skapes i interaksjoner med den voksne.
De trekker frem et eksempel fra et eksperiment som ble gjennomført i 2022 ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo ved forskerne Ida Tidemann og Annika Melinder.
I eksperimentet ble spedbarnets reaksjoner på omsorgspersonens manglende responsivitet på grunn av mobilskjerm undersøkt.
– I ett minutt ble omsorgspersonen bedt om å se på sin mobiltelefon som var plassert nedenfor og ved siden av barnets ansikt, i stedet for på barnet. Her så en at barna radikalt endret atferd. Fra å være i samspillet med omsorgspersonen med smil og blikk, viste spedbarna et tydelig minket positivt engasjement.
– Den manglende oppmerksomheten fra omsorgspersonens side virket å bryte den finstemte synkroniseringen av samspillet, og resulterte i umiddelbart stress og ubehag i barnet. Barna i denne studien var seks, ni og tolv måneder gamle, men alderen hadde ingen betydning for resultatene, forklarer de til Klikk.no.
Skjermbruk i senere alder
Men hva når barnet blir eldre og ikke er like avhengig av den konstante tilstedeværelsen av den voksnes oppmerksomhet. Vil det da ha mindre å si at den voksne bruker mye skjerm?
Bratset og Linds svar på dette er nei- ikke minst fordi barnet trenger gode rollemodeller i fornuftig skjermbruk.
– Vi vet at smarttelefonene og deres apper er skapt for å skape avhengighet. Gjennom korte snutter, sterke farger og stimulerende inntrykk, skapes små rush av dopamin i hjernen som gjør at vi vil ha mer.
– Barn er enda mer påvirkelige enn voksne i dette. De trenger støtte til å regulere og balansere skjermtid i den virkelige verden.
Tid bruk på skjerm hos både barn og voksne, tar tid som ellers ville vært brukt på lek og samspill mellom barnet og voksne eller mellom barnet og andre barn, påpeker psykologspesialistene.
– Barn er utforskende vesener som trenger inntrykk og erfaringer i både fysisk og sosialt miljø for å kunne utvikle seg. Våre barn trenger vår tilstedeværelse, sammen med dem i verden.
Bratset og Lind oppmuntrer derfor til å tenke nøye gjennom hvordan dere vil ha det hjemme hos dere når det kommer til skjermtid og skjermbruk.
– Hva tenker dere er passe tid - for de voksne, og for barna? Er det nødvendig å være på egen skjerm i den korte tiden til rådighet etter barnehage og skole? Kan skjermtiden være felles, for eksempel spille et spill sammen, se en film og dele opplevelsen? avslutter de.
