Barn og venner

Naboen sender barna sine over til oss hele tiden. Nå er jeg lei av å ta meg av hennes barn

– Jentene kommer over til oss så snart de våkner, gjerne kledd for kun å være inne. Når mine barn drar til dem, kommer gjerne både de og nabobarna i retur fordi moren der i huset har sagt hun trenger ro, sier sliten småbarnsmor. Les hva familieterapeuten sier.

Pluss ikon
BARNAS VENNER: Familieterapeut Stine Hagen i Hagen familieterapi gir råd til. moren, som ikke møter forståelse hos nabokona.
BARNAS VENNER: Familieterapeut Stine Hagen i Hagen familieterapi gir råd til. moren, som ikke møter forståelse hos nabokona. Foto: Ekspertportrett Ida Erlandsen, illustrasjonsbilde Getty Images
Sist oppdatert

Spørsmål:

Hei!

Naboene våre har to små jenter som er jevngamle med et av våre barn. De er bestevenner, ja nesten som søsken å regne. Og det er det som er litt av problemet …

Etter min mening tenker nemlig nabojentenes foreldre bare på seg selv, mens det er jeg som i praksis er barnevakt for jentene deres så å si hver dag. Jentene deres kommer løpende over til oss så snart de våkner, gjerne kledd for å være inne, uten vinterklær.

I årevis har de «bodd» her. Mannen min jobber mye, så det vil si at jeg tar meg av både mine og deres barn alene.

Jeg har nå satt ned foten og bedt ungene være like mye borte hos dem som her, men stadig kommer de i retur. Forklaringen jeg fikk var at moren der i huset var at hun måtte ha fred fordi hun trengte å slappe av.

Hva kan jeg gjøre? Jeg har snakket med naboene om dette, men det virker som deres tid er viktigere enn mitt.

Hilsen sliten nabo

Svar:

Hei!

Du beskriver at du føler deg frustrert og overbelastet, med ansvar både for dine egne barn og barna til naboen. Det høres ut som en veldig utfordrende og fortvilende situasjon. Det er ingen god følelse når du kjenner på at din tid er mindre viktig enn naboens.

Når man føler at man ikke blir tatt på alvor, kan det vekke mange følelser, som irritasjon, frustrasjon, sinne og fortvilelse. Dette er følelser som aktiverer kroppen. Som kan føre til stress, som igjen kan føre til at du har mindre tålmodighet med barna.

Husk at det er viktig å ta vare på deg selv og dine egne behov. Du har rett til å sette grenser.

Prøv på nytt!

Du forteller at du har prøvd å snakke med naboene. Jeg vil likevel oppfordre deg til å gjøre det igjen.

Det beste hadde vært å få til en ærlig og rolig samtale med de voksne i nabofamilien, der du kan forklart hvordan du opplever dette, og hva det gjør med deg.

At du ønsker at barna kunne tilbragt tid hos dem også, og at det er viktig for deg at du blir hørt.

Det kan også være lurt at du snakker med mannen din først, slik at han også kan være med i samtalen med naboene.

Lag rettferdige avtaler

Jeg vil oppfordre deg til forsøke å lage konkrete avtaler om dager og tider som det passer for deg at nabobarna er på besøk.

Dersom dere voksne får til å lage avtaler, er det også viktig at de overholdes. Det er derfor lurt å på forhånd snakke om hvordan dere skal hjelpe hverandre å minne om avtalen dersom den ikke overholdes.

Selv om det er viktig for deg å sette grenser og kommunisere tydelig, så kan jeg også tenke meg at det kan være veldig utfordrende siden barna er gode venner, og fordi nabobarna jo er uskyldige i foreldrenes ord og handlinger. Derfor er også viktig å beskytte dem for de voksnes uenighet.

Lykke til!

Hilsen familieterapeut Stine Hagen

Les flere ekspertsvar om barn og foreldrerollen.

Denne saken ble første gang publisert 08/03 2024, og sist oppdatert 08/03 2024.

Les også