Den lille foreldreskolen
Søskensjalusi utløser en voldsom krangel mellom to brødre på 4 og 7 år. Slik kan du løse situasjonen
Familieveileder og tilknytningsterapeut Heine Vestvik kommer med to eksempler på hvordan man kan – og hvordan man ikke skal – løse en krangel på grunn av sjalusi mellom to søsken.
Heine Vestvik er familieveileder og tilknytningsterapeut ved Crux Solstrand Barnevernsenter. Han skriver fast for Foreldre & Barn i denne spalten. Denne gangen er tema sjalusi.
Søskensjalusi beskrives ofte som en følelse av avvisning, sinne eller frustrasjon som oppstår i et barn over at et søsken får mer oppmerksomhet eller på en eller annen måte blir prioritert av forelderen.
Få også med deg: Derfor sover ikke barnet
Sjalusifølelsen er en følelse som ikke har
veldig høy verdi i vår kultur, det er en følelse som vi gjerne tenker på som en litt barnslig følelse som barnet bare må lære seg å «tåle».
Det er jo så selvsagt at vi får flere barn, så det kan framstå som en ulogisk følelse som barnet burde vært foruten. Vi kan også tenke likt når voksne er sjalu. Det er som om det er forventet at en raskt skal «vokse av seg» slike følelser når en skjønner livets realiteter. Denne holdningen fører ofte til at
sjalusi blir betraktet som et atferdsproblem.
Les også: Derfor trenger du egentid
Men samtidig er selve begrepet «sjalusi» (av gresk: zelos – misunnelse) en noe grov sekkebetegnelse av flere ulike følelser, og når vi bruker det om barn og søsken, vil vi se at det ofte skjuler seg flere følelser under «sjalusien», som barnet vil trenge hjelp til å forstå og få bekreftet.
Under sjalusien finner vi ofte:
• Redsel for avvisning: Barnet kan være redd for
å bli forlatt, ikke likt så godt, være mindre verdt eller interessant enn søsken. Kan føre til overdreven klenging eller for eksempel sutring og baby-atferd overfor forelderen, i et forsøk på å aktivere omsorgssystemet til forelderen.
Les også: - Kunstig søtning har fått et ufortjent dårlig rykte
• Sinne: Barnet føler på en urettferdighet eller forskjellsbehandling, det føler seg tilsidesatt
eller undertrykt. Kan komme ut som spontan aggresjon mot den personen som får fordelene, som oppfattes som den som har «skyld» i disse følelsene til barnet.
• Sorg/tristhet: Barnet har en reell følelse av tap av nærhet i relasjonen til sin omsorgsperson (eller andre søsken) og har en sorgreaksjon. Kan komme ut som tilbaketrekking eller som innesluttethet, gjerne med en fiendtlig tone overfor den personen en føler tap av.
Det er også kanskje noen barn som kan føle på skam fordi de oppfatter seg selv som mindre flinke eller viktige når det er nye søsken som tar oppmerksomheten, eller at selve følelsen framkaller skam hvis det opplever at sjalusifølelsene blir latterliggjort eller lignende. Bak sjalusien er det derfor helt naturlige følelser som barnet trenger for å beskytte seg. Sjalusi er derfor ikke noe tegn på at noe er «galt», tvert imot.
Når du oppfatter eller tror at barnet ditt kan være sjalu – tenk at dette er egentlig et bra
læringsøyeblikk for deg og barnet, der barnet kan lære noe om følelsene sine, og du kan lære noe om hvilke følelser sjalusien til barnet består av. Den eneste måten å få til dette på er å snakke med barnet om hva det føler.
Jobben din som forelder er da å hjelpe barnet med å finne fram til rett følelse, og så bekrefte at du forstår at barnet føler det slik. Slik hjelper du barnet med å akseptere sin egen følelse, og først når barnet vet at det ikke er alene med sin følelse, er det klart til å bevege seg videre.
Pappa, Isak (7) og Simon (4), Versjon 1:
Simon: Se, pappa, jeg har laget en garasje til bilen.
Pappa: Jøss, så flink du er, da!
Isak ser på. Han har bygget et hus. Brått tar han en plate av taket til garasjen til Simon.
Simon: Nei, stopp, få den igjen!
Simon grabber etter Isak. Isak setter den på huset sitt.
Isak: Det var jeg som hadde platen. Du tok den!
Simon: Nei! Jeg hadde den!
Pappa: Isak da, du kan ikke bare ta den! Jeg så han hadde den!
Isak: Han tok den fra meg!
Simon reiser seg og går bort til Isaks hus.
Simon: Få den!
Isak: Nei!
Isak dytter Simon så han snubler og faller.
Simon begynner å gråte.
Pappa: Nå får det være nok! Gå på rommet ditt!
Pappa tar Isak i armen og leier han ut på rommet.
Pappa: Du får sitte her! Du kan ikke være med på
leken når du både tar leker fra andre og dytter!
Isak legger seg under dyna på rommet. Pappa lukker døren. Simon gråter i stua.
Versjon 2:
Det samme skjer igjen, men med en annen reaksjon fra pappa.
Pappa: Nå ble dere uenige her, gutter.
Pappa får øyekontakt med Simon.
Pappa: Simon, jeg skjønner du ble sint nå. Jeg skal snakke med Isak, ok?
Simon: Ok!
Pappa setter seg ved siden av Isak.
Pappa: Ville du også ha en slik plate, var det det?Isak: Han hadde tatt alle platene!
Pappa: Å ja, skjønner. Du fikk ikke bygget slik du ville?
Isak: Nei!
Pappa: Ok. Ville du kanskje jeg skulle se på ditt hus også?
Isak: Ja ...
Pappa: Ok. Tenkte du jeg ikke brydde meg så mye om ditt hus?
Isak: Du leker jo bare med Simon, jo!
Pappa: Ok, ja, jeg gjorde kanskje det nå, du har rett. Ble du lei deg for det?
Isak: Ja ...
Pappa: Skjønner. Du er jo så flink til å bygge, så jeg ser sikkert ikke like mye på deg. Jeg skjønner du følte deg litt utenfor. Jeg skal selvsagt se på ditt hus også. Jeg ser jo du har gjort det kjempefint.
Isak: Ja, se, her er vinduene!
Pappa: Jøss, alt du har fått til! Men Isak, skal kanskje
Simon få den platen tilbake siden han lekte med den platen nå? Så kan vi leke at vi besøker hverandre?
Isak: Ok …
Isak gir platen til Simon. Simon skifter raskt humør.
Når et av våre barn slår et annet, blir vi som
foreldre alltid sterkt følelsesmessig aktivert. Vi synes synd på det ene barnet, blir sint på det
andre, og ender ofte opp med å få dårlig samvittighet eller skyldfølelse for hele situasjonen. Det kan være veldig vondt å se aggresjon, ofte helt uforståelig, mellom ens egne barn.
Men sinne med påfølgende aggresjon er svært vanlig mellom søsken, en «hverdagssituasjon» der du kan hjelpe ved å gjøre følgende:
• Skill barna fysisk først om nødvendig.
• Trøst det gråtende barnet først om du må
prioritere.
• Hjelp det sinte barnet med å regulere seg/sette ord på følelsen.
• Hjelp dem med konfliktløsing og reparasjon når følelsene har roet seg litt.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Foreldre og Barn nr 04 2019
