SPØR EKSPERTEN:
Kjæresten min har lyst på barn, det har ikke jeg. Hva skal jeg gjøre?
Må jeg ta den samtalen nå, eller kan jeg vente?, spør leseren. Eksperten svarer.
Spørsmål
Jeg er en 28 år gammel kvinne som nettopp har flyttet sammen med kjæresten min, som jeg har kjent i over ett år.
Da vi ble kjent med hverandre, var det ikke meningen at det skulle utvikle seg til noe alvorlig. Saken var nemlig den at jeg ønsket å flytte til et annet sted, og jeg ønsket heller ikke å få barn.
Men etter hvert som tiden gikk, ble jeg bedre kjent med ham og bestemte meg for å gi forholdet en sjanse. I samme periode kjente jeg også et spirende ønske om barn, og hadde jeg ikke følt det, hadde jeg ikke innledet et forhold til ham, da jeg vet at barn er et stort ønske for ham.
Nå har det gått ett år og lysten på barn er borte igjen. Vi har nettopp vært i barnedåp, og her så jeg hvor glad han er i små barn, og det bekymret meg.
Mange sier at jeg skal se det an og at lysten på barn nok kommer. Jeg er imidlertid redd for at det ikke skjer, for jeg har faktisk aldri sett på meg selv som en mor.
I tillegg er vi også veldig forskjellige. Kjæresten min spiller konstant data, mens jeg leser og hører på podkaster. Hvis vi har en samtale, ebber den fort ut fordi vi ikke har de samme interessene i det hele tatt. Prøver jeg likevel, sitter han på telefonen og hører ikke etter.
Det er som om det har dukket opp flere ting etter at vi flyttet sammen. Vi har det ellers helt fint og han er flink til å snakke om ting, men jeg er redd for at en samtale om utfordringene våre kan være ødeleggende for forholdet.
Er det jeg som bare skal endre innstilling uten å blande ham inn i det, eller er samtalen den eneste veien å gå?
Svar:
Hvis du og kjæresten din er så forskjellige og til og med har så forskjellige ønsker for fremtiden, så kan det godt peke i retning av at dere kanskje ikke passer for hverandre.
Hvis dette er tilfelle, kan du bare få svar hvis du åpner munnen og snakker med ham om det. For det er blant annet samtaler, og til og med konflikter, som holder liv i et godt forhold.
Alle relasjoner, spesielt nyere som ditt, må pleies og ivaretas som et lite barn i utvikling. Det skjer bare hvis du snakker om dine ønsker og hva du liker og misliker, både for deg selv og dere to sammen.
Det er her forholdet får næring, og tør man ikke ha den samtalen havner man i den blindveien dere har havnet i nå; som to ensomme og frustrerte mennesker under samme tak.
Derfor tenker jeg at du bør skynde deg å involvere kjæresten din i de kloke tankene rundt forholdet ditt som du har.
Her må du huske å ikke angripe ham for å være den han er, men i stedet fortelle ham hvordan du har det og hva du tenker på. Her synes jeg også at du skal si til ham at du ikke vil ha barn.
Det er ditt valg, og han må gjøre sitt eget. Og ja, det kan sikkert føre til et brudd mellom dere, men noe annet kan også skje. Du vil ikke vite det før du åpner munnen og snakker med ham, så gjør det.
Vibeke
Denne saken er hentet fra alt.dk.
Les flere spørsmål og svar om barn og familieliv her
Mer fra Klikk+: Samleside | Foreldre | Historier fra virkeligheten
