– Min kone er blitt kald og avvisende

Spørsmål

Hei

Jeg er en 41 år gammel mann som bor sammen med min jevnaldrende kone, som jeg har kjent i snart 18 år.

Vi har en fantastisk fem år gammel sønn som jeg elsker overalt på jorden. Vi har siden forsøkt å få et barn til, men uten hell. Det har vært tungt, spesielt for min kone, men selvfølgelig også for meg.

I fjor endret kona seg totalt, nesten over natten. Jeg fikk plutselig ikke lov til å kysse henne, klemme henne eller ta på henne.

Hun ble humørsyk og isolere seg ofte på badet i timevis med telefonen fordi hun trenger «alenetid». Sexlivet vårt er dødt, og jeg tror jeg bare har sett henne naken én gang de siste seks månedene.

Jeg har selvfølgelig spurt henne hva som er galt, svaret er at hun føler seg kvalt og ensom, og synes det er kjedelig. Hun har også begynt å trekke seg tilbake fra barnet vårt, som ofte irriterer henne.

Ellers gjør jeg det jeg kan for å nå henne. Jeg skjemmer henne bort og roser utseendet hennes. Jeg inviterer henne ut og henter smertestillende når hun er syk. Ingenting kommer noen gang den andre veien.

Hun blir lett stresset, får panikk over ingenting og har dårlig hukommelse. Hun sier at hodet hennes ikke har fungert siden fødselen til barnet vårt.

Det skal sies at det alltid har vært jeg som har tatt ansvaret for alt hjemme. Jeg er og har alltid vært den som handler, lager mat, lager matplaner, tar meg av barnet, rydder, vasker, søker om forsikring osv. Nå er jeg i ferd med å bryte. Jeg har gått ned i vekt, jeg har mistet matlysten og sover dårlig.

Jeg savner konen min. Jeg savner å legge meg med henne og bare holde henne i hånden. Hva gjør jeg?

Les også (+): Våre voksne barn tok seg stadig til rette i huset vårt. Så skjedde det som fikk begeret til å renne over

Svar

Det kan tyde på at konen din lider av en depresjon av et eller annet slag, en depresjon hun burde ha tatt hånd om for lenge siden. Det overrasker meg at hun som mor og kone har valgt å trekke seg unna dere i stedet for å få gjort noe med utfordringene hun tydelig sliter med.

At hun ikke gjør noe med det er selvsagt hennes eget ansvar, men du, med din servile handling, er med på å trekke ut smerten.

For akkurat nå opptrer du som medavhengig til en rusavhengig: Du rydder opp og lager mat, passer barn, tjener penger og sørger for at alt går bra i hjemmet.

Det er edelt gjort, og jeg forstår absolutt om du begynner å bli utslitt, men ved å rydde hver eneste stein i veien, hindrer du at problemene løses.

Det må iverksettes tiltak. Din kone bør tvinges ut av tilstanden hun er i og ta ansvar for at hun blir bedre. Det faktum at hun ikke allerede har gjort det kan bekymre meg.

Hennes oppførsel overfor både deg og spesielt barnet ditt ikke er riktig. Vi kan bare håpe at det er midlertidig og på grunn av hennes sinnstilstand.

Derfor vil jeg oppfordre deg til å legge både støvklut og ømhet på hylla. Hvis du mangler respekt og oppmerksomhet fra din kone, bør du stille krav og kreve handling.

Så gjør det, tving henne til å kontakte legen først. Hvis det ikke hjelper, og hun fortsetter å ekskludere deg og barnet ditt fra livet hennes, ville jeg vurdert fremtiden min hvis jeg var deg. For å leve med en så kronisk avvisende person er ikke sunt for deg og spesielt ikke for ditt lille barn.

Hilsen samlivsekspert Vibeke Dorph

Denne saken ble første gang publiset på Alt.dk

– Jeg elsker ham over alt på jord, men jeg kan bare ikke sove ved siden av ham

Mannen min fikk seg ny jobb – og forandret personlighet