Min bonussønn (9) ødelegger søvnen vår

Hei

Vi er en sammensatt familie på snart syv medlemmer. Jeg har to små barn fra tidligere forhold, mens kjæresten min har en sønn på ni år som er omtrent jevnaldrende. I tillegg har vi et felles barn på to år og en lillebror på vei.

Barna mine bor hos oss annenhver uke, mens bonussønnen min kommer i den samme uken, men bare fra onsdag til søndag, da moren hans ønsker det sånn. Min eldste datter har sitt eget rom, mens sønnen min og bonussønnen deler rom.

Den yngste deler rom med oss.

Sønnen til kjæresten min har alltid hatt problemer med å sove, og faren hans har derfor vært nødt til å ligge sammen med ham til han sovner.

Til tross for dette kom han inn til oss mellom 1-10 ganger i løpet av natten, og ropte på faren sin fordi han var redd.

I en periode sov derfor faren hans sammen med ham i hans seng gjennom natten, og det hjalp også for en stund - han lærte å sove gjennom.

Nå er han imidlertid redd igjen for å skulle sove på sitt eget rom sammen med sønnen min, og klager hele dagen hvis det skal skje. Derfor har han over lengre tid vært nødt til å sove med oss i vår seng.

Hvis vi prøver å få han til å sove i egen seng, gråter han, men han kan ikke sette ord på hvorfor. Jeg anbefalte derfor foreldrene hans å ta kontakt med psykolog eller helsesøster for å få hjelp, men moren vil ikke siden hun mener det ikke er noe problem hjemme hos henne.

Jeg synes ikke det normalt at han skal få sove inne hos oss. Barna mine føler seg oversett siden de også ønsker å ligge i sengen vår.

Dessuten får jeg dårlig samvittighet når jeg tar opp temaet til kjæresten min siden han blir tydelig berørt av situasjonen. Det fører ofte til konflikt mellom oss. Hva gjør jeg?

Hilsen en trøtt bonusmamma

Les også (+): Læreren irettesatte gutten min så hardt at han begynte å gråte. Bør jeg reagere?

Samlivsekspert svarer

Nå er jeg hverken søvnpsykolog eller helsesøster, men derimot stemor til to barn som i begynnelsen av mitt forhold med mannen min også nektet å sove andre steder enn i samme seng som faren sin.

De fikk lov til det, og nei, det var ikke noen fornøyelse å sove fire personer i en dobbeltseng. Heldigvis tok det ikke lang tid før begge barna gjorde den samme erfaringen og derfor foretrakk å gå inn på sine egne rom.

Om det skyldtes dårlig søvn i vår seng, eller at de begynte å føle seg trygge nok på meg og faren til å kunne returnere til egne senger, vet jeg ikke sikkert.

Men jeg har en mistanke om at det sistnevnte var tilfellet. De fikk nemlig ved denne 'soveaksjonen' markert overfor meg at faren deres er deres egen, og da de oppdaget at jeg forsto denne realiteten så kunne de sove trygt på sine egne rom.

I ditt tilfelle tenker jeg at bonussønnen din har en følelse av utrygghet, og det forstår jeg godt.

Delvis er han enebarn i en familie hvor han er omringet av to helsøsken som besøker hans far oftere enn han selv gjør.

I tilegg kommer snart to småsøsken som skal dele farens oppmerksomhet med ham. Dette ville også ha fått meg konfusert og utrygg.

Nå har du og kjæresten din bestemt dere for å flytte sammen med deres respektive barn, og til og med la flere bli med. Respekt for det, men da må du også vise barna dine hensyn, slik at de også føler at de har en plass i familien.

Derfor tror jeg det er best om du gir den lille gutten mye omsorg og sørger for å dekke de behovene han forståelig nok har akkurat nå. Så la han sove med faren sin til han blir lei av det.

Om det skal stå på soverommet ditt eller et annet sted i huset må du finne ut av, men det skal nok lønne seg.

Sønnen hans vil definitivt ende opp med å foretrekke å sove i sin egen seng når han føler seg trygg nok på deg.

Hilsen samslivsekspert Vibeke Dorph

Denne saken ble første gang publiset på Alt.dk.

Kjæresten driver meg til vanvidd. Nå blir vi samboere. Hvordan får jeg alenetid?

Skal jeg gå fra kjæresten for min datters skyld?