Da utroskapsskandalen var et faktum, svarte mannen med å ødelegge sommerferien

– Det handler om følelser og relasjoner. Alle trenger å føle seg sett og respektert, sier Camilla Brandt, senioradvokat og sertifisert mekler i Stiegler Advokatfirma.

Hun snakker om erfaringer mange gjør seg gjennom livet, som samlivsbrudd, barnefordeling og arveoppgjør.

Om hvordan skjellsettende livserfaringer kan føre til dyptgående konflikter mellom mennesker som en gang har stått hverandre nær. Og som sliter med å bli enige om veien videre på en god måte.

Mekleren har blant annet sett flere eksempler på at barn brukes som forhandlingskort, som for eksempel: «Du kan få båten hvis jeg får barna litt mer».

Det bør man unngå.

Konflikt ved samlivsbrudd

Brandt trekker fram en sak hun meklet i som eksempel, en konflikt mellom to mennesker som hadde vært gift i mange år og fått barn sammen.

Konflikten hadde mange forhistorier, slik dyptgående konflikter gjerne har. Familien var blitt et slags AS, der fokus var å få hverdagskabalen til å gå opp. Dette hadde tært på forholdet, og det ble ikke bedre da kvinnen var utro.

– Da utroskapsskandalen var et faktum, nektet mannen å gi samtykke til at barna skulle få nye pass. Han var såret og gjorde seg vanskelig. Dermed fikk ikke barna dra på utenlandsferie med moren sin, sier hun.

Sommerferien var ødelagt, og konfliktnivået mellom foreldrene steg, noe som gikk utover barna. De så at faren gjorde det krevende for moren og tok parti med henne.

Faren på sin side hadde flyttet ut, men betalte fortsatt for huset de eide sammen. I tillegg hadde de bil, hytte og båt som skulle fordeles. Oppfatningene av hvem som hadde betalt for hva, var ulike.

– De var uenige om ting helt ned på «plantenivå». Det var minner fra da barna var små, fotoalbum og gaver. Han ville for eksempel ha noen gaver, som begge ville beholde, forteller Brandt.

LES OGSÅ (+): Jeg orket ikke mer og valgte å skilles fra mannen min. Da jeg en dag gikk forbi huset hans, ble jeg rystet

Bedre for relasjonen fremover

Mekling er en metode for å kunne håndtere konflikter mellom parter utenfor retten.

Stadig flere advokater utdanner seg nå til meklere ved Meklingsakademiet i regi av Advokatforeningen og Juristenes Utdanningssenter. Både advokater og andre yrkesgrupper kan bli meklere.

Å velge en advokatmekler, framfor å møtes i retten med hver sin advokat, kan være klokt både med tanke på relasjonen framover og økonomi, ifølge Brandt.

– Som mekler er du langt mer enn en advokat, sier Anne-Sofie Rolfsjord.

Hun er sertifisert mekler og partner og advokat i Bull & Co.

– Du må anerkjenne og validere følelser, skissere best og worst case, du må kunne forhandlingsteknikk, du må nøste litt hos begge parter og være et medmenneske, sier hun.

Skilsmisse og barn

Dersom et par som vil skilles har felles barn under 16 år, må de gjennom mekling før de søker om separasjon.

Dette kan gjøres på ditt nærmeste familievernkontor eller med en offentlig godkjent mekler, som en advokat eller på et sosialkontor.

Slik foregår mekling med en advokatmekler:

• Du melder inn saken til et advokatfirma som tilbyr mekling. Norsk Meklingssenter har oversikt over sertifiserte meklere. Firmaet vil så ta kontakt med motparten din.
• I forberedelsesfasen vil advokatfirmaet samle relevant informasjon fra begge parter. En nøytral og upartisk mekler vil så invitere partene til meklingsmøte, og i noen tilfeller også til et planmøte i forkant.
• Plan- og meklingsmøter kan gjennomføres digitalt eller fysisk og består av både felles og individuelle samtaler. Mekler bistår partene med å undersøke de underliggende interessene og behovene, og deretter med å undersøke mulighetsrommet for ulike løsningsalternativer, samt med forhandlingsprosessen på vei mot en mulig avtale.
• Dersom partene blir enige, går mekler gjennom avtalen med begge to, før den signeres. Om partene ikke blir enige, får de med seg en meklingsprotokoll, som kan være nyttig ved en eventuell senere rettsprosess.

Kreative løsninger

I eksempelet over klarte paret som gikk fra hverandre, å bli enige til slutt. Moren fikk bli boende i huset for å ivareta ungenes barndomshjem. For ham var hytta viktig. De hadde betalt like mye for den, men han følte et ekstra eierskap fordi han hadde brukt mye tid på oppussing.

Bilen fant de også en løsning for. Han trengte den i hverdagen en stund framover, mens hun ønsket å ha den i helgene.

Kreative løsninger som dette er ikke mulig å få til ved en vanlig domstolsbehandling, ifølge Brandt.

– Vi kan snakke om det materielle som om det kun handler om penger, men det er jo så mye mer enn det. Det er sterke følelser knyttet til både eiendom og løsøre, mener Brandt.

– Mange er livredde for å ikke kunne beholde barndomshjemmet til ungene, og en del er bekymret for at de ikke har råd til å betale barnebidrag, forklarer hun.

Må finne løsninger

Rolfsjord forteller om en sak hun har jobbet med:

Et ektepar hadde bestemt seg for å gå fra hverandre. De hadde begge vært hos hver sin advokat, og de var uenige om flere økonomiske forhold.

– Blant annet mente hun at en stor del av fellesboligen var finansiert med hennes arvemidler. Hun mente derfor at den del av verdien tilfalt henne alene som skjevdelingskrav. Han var for så vidt ikke uenig i dette. Det var imidlertid mange år siden, og boligen var pusset opp flere ganger og hadde hatt en betydelig prisstigning siden de kjøpte den, forteller hun.

Begge ønsket at barna fortsatt skulle bo i boligen, i hvert fall deler av tiden. Det var kun hun som hadde økonomi til å beholde boligen, men da hadde hun ikke råd til å betale han det han krevde.

– Dersom saken hadde gått til retten, kunne utfallet blitt at mannen hadde sittet igjen med så lite egenkapital at han ikke hadde råd til verken å eie eller leie i samme område som eksen og barna bodde, sier Rolfsjord.

– En rettssak ville trolig også forverret samarbeidsklimaet og dessuten tatt fokuset bort fra barna. Den ene advokaten foreslo at de, som et siste forsøk på å oppnå enighet, oppsøkte en advokatmekler, sier hun.

Det ble gjennomført flere møter for å finne en løsning. Etter hvert i prosessen ble partene mer konstruktive. Det virket som at de fikk konflikten mer på avstand og fikk mer fokus på løsninger.

– Etter et par måneder endte vi opp med en løsning som i hovedtrekk gikk ut på at kvinnen ble boende i boligen, mens mannen leide bolig i samme område, forteller Rolfsjord.

Kvinnen overtok ansvar for tidligere felles boliglån, men boligen forble i sameie – henholdsvis 25 prosent til han og 75 prosent til henne.

– På den måten ville mannen fortsatt få verdistigning på sin eierandel, og dermed egenkapital, forklarer Rolfsjord.

– Hun skulle ikke betale leie til Peder for videre disponering av hans 25 % eierandel, men hun ville til gjengjeld dekke alle faste og løpende kostnader ved boligen.

De skattemessige forhold en slik avtale innebar, samt mannen skatteulempe, ble også hensyntatt. Avtalen var tidsbegrenset, og dersom Marte i mellomtiden mottok arv eller andre midler, hadde hun rett til å kjøpe ut han.

– Hvis hun ville selge eller fikk ny samboer, skulle også eksmannen få tilbake sin andel, sier Rolfsjord.

Hun understreker at slike avtaler må tilpasses i hver enkelt sak.

– Som et utgangspunkt vil det nok ikke anbefales at tidligere ektefeller eller samboere eier eiendom sammen. Men akkurat i denne saken endte det opp med å bli den beste løsningen.

LES OGSÅ (+): Tabber ved skilsmisse: – Mange glemmer dette

En modningsprosess

Prisen på mekling havner ofte på en brøkdel av hva partene må ut med om de treffes i retten. Kostnaden deles på to, i motsetning til i retten, der man betaler for hver sin advokat. En hovedforhandling i tingretten kan komme opp i flere hundre tusen på hver side.

– Om man ikke kommer til enighet ved mekling, er prosessen likevel ikke bortkastet. Partene kommer som regel et stykke på vei. De får hjelp til å sortere både sak og følelser, og opplever ofte en modningsprosess. Det vil kunne bety én framfor tre dager i retten, sier Rolfsjord.

Camilla Brandt legger til:

– For partnere som har hatt et felles liv og hjem, kan verden bli snudd fullstendig på hodet ved et brudd. I en krisesituasjon kan det å få en rask løsning med fokus på relasjoner og rettferdighet ut fra et menneskelig perspektiv, være gull verdt.

Meklerne sier at skifte- og barnefordelingssaker i retten ofte gir partene utfordringer med søvn og psykiske problemer. De omtaler det som sorgen det ikke sendes blomster til.

– Å bruke en nøytral mekler, kan gi en raskere løsning sammenlignet med å grave seg ned i hver sin skyttergrav og gå inn i en langvarig rettskonflikt, sier Rolfsjord.

Arv og særkullsbarn

Mange parter møter alene, men det er også mulig å ha med seg en advokat, psykolog, revisor eller en annen med spesialkompetanse inn i meklingen.

– I mekling anerkjenner vi at mennesker er eksperter på sine egne liv og selv vet hva som er best for dem. Det er avgjørende at begge partene er der frivillig og har et reelt ønske om å utforske muligheter for en dialogbasert løsning, sier Brandt.

Rolfsjord har spesialisert seg som mekler innen arv og økonomisk familierett. Hun erfarer at arvesaker blir ekstra vanskelige når det er særkullsbarn, altså egne biologiske barn og en ny ektefelle i bildet.

– Det er ofte motstridende interesser hos barna, som ofte vil gjennomføre arveoppgjøret raskt, og den nye ektefellen, som gjerne vil fortsette å bo i hjemmet.

Når avdøde ikke har laget testament, og det ikke foreligger ektepakt, er det viktig å se på de ulike behovene.

– I en mekling vil vi kunne skreddersy mer med tanke på at hver familie er unik. I retten er handlingsrommet mye smalere, sier Rolfsjord.

LES OGSÅ (+): – Vi skal skilles. Hvorfor har han rett på så mye mer av formuen enn meg?

Hjelpe mennesker i krise

For Camilla Brandt og Anne-Sofie Rolfsjord er meklingsarbeidet blitt en hjertesak.

– Du må nok være interessert i psykologi og relasjoner, samt ha et genuint ønske om å hjelpe mennesker i krise, for å jobbe som mekler i konflikter mellom private parter, mener Brandt.

Hun har opplevd at par hun har hjulpet med mekling, sender henne bilder av seg selv og barna sine på julaften, og takker for at dette kunne skje.

– Sånne tilbakemeldinger gir en følelse av at vi bidrar til konflikthåndtering som utgjør en forskjell for folk, sier Camilla, som også har jobbet frivillig som mekler for konfliktrådet i over 17 år.

Konfliktrådet er en statlig tjeneste som tilbyr mekling i både sivile saker og i straffesaker. Brandt forteller om en sak derfra som handlet om blind vold:

Partene møttes i konfliktrådet, og meklingsprosessen endte med at han som hadde utøvd vold, inviterte den voldsutsatte hjem på middag til seg og familien. Hun hadde vært veldig redd og slitt psykisk etter hendelsen. Gjerningsmannen på sin side slet med dårlig samvittighet for det han hadde gjort, og ville gjøre alt han kunne for at hun skulle føle seg trygg igjen.

– Det hadde skjedd noe som ikke skulle skje, men da de møttes i konfliktrådet, erfarte jeg at de tross alt var fine mennesker begge to, sier Camilla.

– Fører som oftest til en løsning

Roflsjord sier at hun er ydmyk over å få lov til å være et medmenneske.

– Som mekler i private tvister treffer du mennesker på det aller vondeste stadiet i livet. Etterpå er de ofte veldig takknemlige og føler at tusen kilo er tatt bort fra skuldrene deres. Det kjennes godt å kunne bidra til bedre hverdager og økt livskvalitet, sier hun.

At en sak alltid har minst to sider, er noe av det viktigste denne jobben har lært henne.

– Ofte har den både tre og fire sider. Som mekler lærer du å se en sak fra ulike vinkler.

Brandt tilføyer at meklerjobben har lært henne å balansere medmenneskelighet og profesjonell avstand.

– Det å ivareta en strukturert prosess samtidig som du ser menneskene og møter følelsene deres.

Begge advokatene understreker at mekling som oftest fører til en løsning mellom partene, og håper at mulighetene som ligger ved meklingprosessen blir både mer kjent og mer tilgjengelig for flere i tiden fremover.

Les flere saker om samliv her.

Hvor mye kan bonusforeldre kreve å delta i barnas liv?

Mannen min ble veldig opptatt av den nye naboen. Hun var singel og pen, men nå hadde jeg fått nok