Bordplassering konfirmasjon
– Min datters bordplassering gjorde meg ulykkelig
Til barnebarnets konfirmasjon ble jeg og mannen min plassert langt unna konfirmanten, sammen med mitt barnebarn på to år. Datteren min ble rasende da jeg fortalte at vi var misfornøyde. Hva gjør vi? Se hva samlivseksperten svarer.
Spørsmål
I fjor vår ble vi invitert til barnebarnets konfirmasjon. Barnebarnet vårt er dattere til vår eldste datter, og vi gledet oss veldig til å feire henne på byens flotte hotell etter konfirmasjonen.
Etter seremonien kom vi til hotellet, hvor også resten av gjestene var kommet. Det vil si vår yngste datter med mann og barn, min svigersønns familie og to vennepar med barn. Vi var totalt 24 personer.
Til vår store overraskelse fikk de to venneparene til datteren vår sitte nærmere konfirmanten, mens vi måtte sitte lenger bak med vår yngste datter og hennes familie.
Jeg elsker mitt to år gamle yngste barnebarn, men jeg hadde ikke forventet at jeg skulle ha ham ved bordet.
Jeg nevnte ikke noe til datteren vår om hvor skuffet vi var etterpå, fordi vi alltid har hatt et godt forhold, så jeg ville bare ikke nevne noe for fredens skyld.
Jeg hadde ikke snakket om det med den yngste datteren vår heller, jeg tror ikke hun har tenkt på plasseringen vår på festen i det hele tatt.
Så oppstod det et problem mellom mine to døtre, og den eldste ringte meg for å fortelle meg hvor dumt hun synes søsteren hennes oppførte seg.
Ett ord ledet til et annet, og jeg nevnte hvor misfornøyde vi var på grunn av bordplanen for konfirmasjonen. Hun ble rasende og la på. Siden har vi hatt veldig lite kontakt via sms.
Nå vil jeg gjerne vite om det var jeg som tok helt feil, og om det er normalt at venner sitter nærmere konfirmanten?
Jeg vet at det er vanskelig å lage en bordplan slik at alle trives, men vi var den nærmeste familien, og svigersønnens familie satt veldig tett på konfirmanten. Hva tror du?
Les også (+): Alt lå til rette for en hyggelig hyttetur. Så tok svigermor over styringa
Svar
Hjelp, du gir meg fryktelig dårlig samvittighet med cirka ti års forsinkelse. Nå sitter jeg her og ser på ryggen til min fantastiske mor i min egen datters konfirmasjon.
Her satt mamma ved et helt annet bord enn datteren min, konfirmanten og meg, mens faren min tross alt satt nærmere.
Jeg også hadde store utfordringene med bordplanen, som du selv nevner her. Fordi venner av både datteren min og oss, samt familie fra hele verden, deltok her. Det var et puslespill å få det hele til å fungere, og her glemte jeg helt de gamle tradisjonene om hvordan gjestene skulle plasseres.
Mest av alt brydde jeg meg om alle satt godt, slik at de kunne ha en god fest – og det fikk mamma også, til tross for sin posisjon.
At du da måtte plasseres ved siden av ditt to år gamle barnebarn, det kan godt hende jeg synes litt synd på deg, men kanskje datteren din tenkte at det ville gjøre deg glad?
Vi aner ikke, men uten å kjenne datteren din, er jeg ganske sikker på at hun ikke plasserte deg slik hun gjorde av ondskap.
Hun hadde bare ikke de gamle tradisjonene i tankene da hun laget bordplanen sin. Du kan velge å kalle det slurv, men uansett hva vi velger å kalle det, vil det være synd om den klønete bordplanen ødelegger din ellers velfungerende familie.
Så skynd deg å snakke med datteren din. Du skal ikke be om tilgivelse, men rett og slett få ordnet opp i trådene og forklare deg, slik at du kan komme på god fot igjen.
Kanskje du også diskret kunne påpeke at bare fordi du elsker barnebarna dine, trenger du ikke å sitte ved siden av dem neste gang det er fest i familien.
Hilsen samlivsekspert Vibeke Dorph
Denne saken ble første gang publiset på Alt.dk.
