Ferie og ungdommer
Skal vi tørre å la 16-åringen være alene hjemme mens vi drar på ferie?
– Eller bør vi tvinge henne til å bli med oss til Vestlandet? spør far som lurer på når er det vanlig at ungdom slutter å være med på ferie med familien. Les hva familieterapeut Stine Hagen svarer.
Spørsmål:
Hei!
Vi er en familie på fire; mor, far, lillebror på 10 og storesøster på 16. I sommer har vi planlagt bilferie til familie på Vestlandet, men nå vil ikke 16-åringen være med.
Hun mener selv hun er stor nok og ansvarlig nok til å være alene hjemme i to uker. Vi er skeptiske. Når er det vanlig at ungdommene slutter å være med på sommerferie med familien sin? Er det forsvarlig av oss å la henne være alene hjemme i to uker.
Vi er ikke bekymret for at hun ikke får til å stelle hjemme, lage seg mat og sånn, men vi er kanskje mer bekymret for at hun kan bli fristet til å invitere mange venner hjem, at det blir festligheter med alkohol.
Hvilke avtaler bør vi i så fall lage med henne og eventuelt andre, som kan bistå hvis noe skulle oppstå?
Eller skal vi si nei, du må bli med oss på ferie? Det hadde kanskje vært lettere å si ja dersom hun måtte være hjemme for å jobbe, men noen sommerjobb har hun ikke skaffet seg.
Hilsen far
Svar:
Kjære far.
Det er forståelig at dere som foreldre er bekymret og usikre på hva som er riktig å gjøre i denne situasjonen.
Når det gjelder spørsmålet om når ungdom slutter å være med på sommerferie med familien, varierer dette veldig fra familie til familie og avhenger av både ungdommens alder, modenhet og familiedynamikk.
Noen ungdommer ønsker å være med på familieferier helt til de flytter ut, mens andre foretrekker å tilbringe mer tid med venner eller ha egne opplevelser.
I ungdomstiden skal man løsrive seg litt fra familien, og da blir ofte vennerelasjoner veldig viktige.
Lag klare avtaler
Når det gjelder å la 16-åringen være alene hjemme i to uker, er det viktig å vurdere hennes modenhet og ansvarsfølelse.
Det kan være lurt å ha en åpen og ærlig samtale med henne om deres bekymringer, og hva som forventes av henne mens dere er borte.
Dere kan for eksempel lage klare avtaler om at hun ikke skal ha fest, ikke invitere mange venner hjem, og at hun må kontakte dere regelmessig for å oppdatere dere om hvordan det går.
Tillit, men tydelige grenser
Så er det jo alltid en viss risiko for at ungdommer kan lure foreldrene, og kanskje ikke alltid være helt ærlige. Derfor kan også være lurt å ha en backup-plan på plass.
For eksempel kan dere avtale med en nabo eller en annen voksen i nærmiljøet, som kan sjekke innom av og til, eller være tilgjengelig i tilfelle noe skulle oppstå.
Det er viktig å ha tillit til henne, men samtidig er det viktig å sette tydelige grenser og ha gode kommunikasjonskanaler åpne.
Det kan også være en idé å involvere henne i avgjørelsen, og høre hva hun selv tenker og føler om situasjonen. Å vise tillit og gi henne ansvar kan være positivt for hennes utvikling og selvtillit, så lenge det gjøres på en trygg og støttende måte.
Til syvende og sist er det opp til dere som foreldre å ta den endelige avgjørelsen basert på deres vurdering av situasjonen og deres tillit til 16-åringen. Lykke til med avgjørelsen, og husk at det viktigste er å sørge for hennes sikkerhet og trivsel.
Hilsen familieterapeut Stine Hagen
Les flere ekspertsvar om foreldreollen her.
Mer fra Klikk+: Samleside | Reportasje | Underholdning
