Helikopterforeldre
Jeg har helikopterforeldre, og det begynner å bli klaustrofobisk for meg
Foreldrene mine er for involvert i livet mitt. Hva gjør jeg? Se hva Vibeke Dorph svarer.
Spørsmål om helikopterforeldre:
Jeg er en ung kvinne i midten av 20-årene som har det mange vil anse som et luksusproblem.
Jeg har hyggelige og empatiske foreldre som engasjerer seg mye i livet mitt – selv om det etter min mening er alt for mye.
Helikopterforeldre
Helikopterforeldre er foreldre som sirkler over barna sine og skal ordne alt for dem, selv om de er så store at de har begynt på universitetet.
Kilde: NAOB
Jeg har for eksempel studert i en årrekke, og hver gang jeg har hatt eksamen ringer og skriver foreldrene mine hele tiden for å finne ut hvordan det gikk, om jeg fikk karakter, og i så fall hvilken karakter.
Det ville vært fint om de gjorde det en gang i blant, men de gjør det nesten hver dag til jeg får svar, som ofte tar opptil 30 dager.
Det samme gjelder kjærlighetslivet mitt. Hvis jeg snakker om en venn av det motsatte kjønn, ser de umiddelbart på ham som en potensiell kjæreste, og hvis jeg har en kjæreste tilbyr de raskt å låne meg penger slik at vi kan kjøpe hus sammen.
Jeg vet at foreldrene mine mener det godt, men deres engasjement er for mye og det skaper press som jeg ikke føler meg komfortabel med.
De er også superempatiske, så hvis det går bra for meg, blir de begeistret, men blir også veldig påvirket når det ikke går så bra.
Jeg har prøvd å snakke med dem om det, men de lytter ikke og prøver i stedet å argumentere for hvorfor de gjør som de gjør.
Alt dette har gjort meg mer motvillig til å fortelle dem om livet mitt. De kan føle det, og det påvirker forholdet vårt negativt. Hva gjør jeg?
Svar:
Jeg blir helt klaustrofobisk når jeg leser mailen din, for det virker som om foreldrenes ve og vel avhenger helt av deg.
Selvfølgelig må vi være interessert i om barna våre har det bra, men de fleste friske foreldre vet at deres voksne barn trenger fred og ro for å skape sine egne liv og bygge den tilværelsen som passer dem best.
Det virker som at foreldrene dine ikke har klart å kutte navlestrengen, og jeg frykter på dine vegne at de ser for seg å være så nær deg resten av livet.
Derfor synes jeg det er greit om du fortsetter å trekke deg litt tilbake fra dem både mentalt og fysisk. Hvis de fortsetter å grave i arbeidet og kjærlighetsforholdene dine, prøv å få fokus på dem.
Hold deg til at du trenger ro og rom, og oppmuntre dem heller til å finne noe annet fornuftig å gjøre.
De fleste foreldre til voksne barn opplever en tomhet når barna våre har flyttet hjemmefra, men de smarte blant oss finner også fort ut at det er mange andre morsomme ting i livet som vi kan bruke den gode tiden på.
Du bør oppmundre foreldrene dine til det samme - Både for deres egen skyld, men også for din skyld.
Prøv deretter å la dem være i fred en stund mens de prøver å finne andre ting å fokusere på. Ikke gi etter for skyldfølelsen som kan dukke opp. Gi dem ro til å gå videre.
Hilsen samlivsekspert Vibeke Dorph
Denne saken ble første gang publiset på alt.dk.
