Ungdom og skeiv kjærlighet
«Gutte- eller jentekjæreste, alt er ok», sier jeg til sønnen vår. Det liker ikke pappaen
En vanskelig problemstilling, som familieterapeuten har et klart råd til moren om hvordan hun skal håndtere.
Spørsmål:
Hei!
Vi har en sønn som går på ungdomsskolen. Han har ennå ikke hatt noen kjæreste, og jeg har ikke fått med meg om han har vært forelsket noen gang heller, foruten en jente han liksom var kjæreste med i barnehagen.
Jeg er en veldig lite fordomsfull person, og synes det er viktig at vårt barn skal vokse opp og ikke bare være lite fordomsfull selv, men også ha trygghet til å velge selv hvem han forelsker seg i.
Derfor er jeg åpen overfor han at det er like greit om han en gang får seg en guttekjæreste som en jentekjæreste. Det skal han aldri være redd for!
Problemet er mannen min. Han er av en annen oppfatning. Dessverre synes ikke han homofili er greit, og liker ikke at jeg snakker så åpent om dette med sønnen vår.
Hva bør jeg gjøre? Skal jeg tenke at sønnen vår allerede føler seg trygg på hva jeg mener, slik at jeg ikke behøver å si så mye mer om dette med han fremover, eller skal jeg heller tvert om kreve av far at han skal vise mer åpenhet for at vi faktisk lever i en tid der det er gammeldags å tenke slik som han gjør?
Han virker veldig bastant i sine meninger, så jeg tror jeg i så fall trenger noen tips til hvordan vi kan få en god og fornuftig samtale om dette.
Hilsen tenåringsmor
Svar:
Hei!
Først og fremst vil jeg si at det er flott at du er så åpen og støttende overfor sønnen din uansett hvem han forelsker seg i. Det er utrolig viktig at han føler seg trygg og akseptert uansett hva han måtte føle, og uansett hvem han forelsker seg i.
Når det gjelder mannen din, kan det være lurt å prøve å ha en rolig og åpen samtale med ham om dette temaet.
Prøv å forklare hvorfor det er viktig for deg at sønnen deres føler seg akseptert uansett hvem han forelsker seg i, og hvorfor du synes det er viktig å være åpen om dette.
En strukturert prat
Når du skal ha en samtale du syns er litt vanskelig, kan det være smart å ha litt struktur for at det skal bli en god samtale. Måten jeg foreslår du gjør det på, kan virke litt vel organisert, men prøv! Det er en metode som gir et godt grunnlag for at praten skal bli god og konstruktiv.
Det er urt å begynne med å avtale tid og sted for en prat. Lag en avtale med mannen din en dag som passer for dere begge, og velg et tidspunkt der dere ikke blir forstyrret.
Husk også å sette av nok tid, samtidig er det viktig at det ikke blir så lenge at det oppleves overveldende. For eksempel kan dere sette av én time.
Så kan dere dele den timen inn i 4 x 15 minutter. Poenget er at dere da skal bytte på å snakke og lytte. Den ene får snakke i et kvarter, mens den andre bare skal lytte, uten å forklare eller forsvare det som blir sagt. Her er det viktig å prøve å forstå den andre!
Vær åpen og respektfull
Det er lurt å skrive ned tanker og følelser du har knyttet til temaet. Både for at du skal holde deg til temaet, men også for lettere å huske de tingene du ønsker å si.
Når timen er ferdig, kan dere takke hverandre for samtalen. Avtale en ny tid hvis dere trenger å snakke mer sammen. Noen ganger er det nødvendig å snakke sammen flere ganger.
For å kunne forstå hverandre, er det viktig å lytte til hva den andre har å si. Det er ikke alltid man kan bli enige, men det er likevel viktig å ha en åpen og respektfull samtale.
Lykke til! Jeg håper dere får en god samtale og sammen klarer å skape et trygt og aksepterende miljø for sønnen deres.
Hilsen familieterapeut Stine Hagen
Les flere ekspertsvar om barn og foreldrerollen her.
Mer fra Klikk+: Samleside | Underholdning | Historier
