Psykisk helse og samværsrett med barn

Barnas far har psykiske problemer. Må jeg sende barna til ham på samvær, slik han krever?

Barnerettsadvokat Camilla Brandt forklarer hva man kan og bør gjøre i slike situasjoner.

Pluss ikon
<b>BARNAS BESTE: </b>Hvordan sikre at det er trygt for barna hvis de skal ha samvær med faren, som sliter? spør småbarnsmor.
BARNAS BESTE: Hvordan sikre at det er trygt for barna hvis de skal ha samvær med faren, som sliter? spør småbarnsmor. Foto: Illustrasjonsbilde Getty Images
Først publisert

Spørsmål:

Hei!

For 2 år siden gikk min samboer og jeg fra hverandre. Vi har to små barn sammen.

En av hovedårsakene til at vi gikk fra hverandre var at han stadig fikk større psykiske problemer, noe som gikk ut over meg og barna.

Først virket det som han bare ble litt deprimert, men etter hvert falt han ned i et stort, svart hull og ble fullstendig fraværende fra vårt familieliv med barna. Han kunne ofte sitte oppe hele natten med gaming og drikking, og han sov ofte på dagtid.

I etterkant av samlivsbruddet brydde han seg ikke så mye om å tilbringe tid med barna. Jeg fikk høre fra andre at han begynte å henge i rusmiljøet, og han kunne dukke opp ustelt og med skitne klær på døren hos oss. Han mistet også jobben på denne tiden.

De siste månedene har han tatt mer kontakt enn tidligere, og nå krever han at barna skal bo 50% av tiden hos han. Han sier at han ikke vil betale barnebidrag, og at jeg har en plikt til å sørge for at han får ha like mye samvær med barna som det jeg har.

Han truer også med å ta saken til retten, og jeg tror at han har fått advokat. Hvis jeg ikke gjør som han sier, vil han ta barna fra meg, sier han.

Jeg ønsker så klart at barna skal få være sammen med pappaen sin, men det må være trygt for barna å møte ham. Hva kan jeg gjøre? Må jeg sende barna til ham på samvær, slik han krever?

Hilsen bekymret mor

Svar:

Hei!

Utgangspunktet etter barneloven er at både barn og foreldre har en gjensidig rett til samvær med hverandre. Hensynet til best mulig samlet foreldrekontakt er et hensyn som tillegges stor vekt ved vurderingen av hvilken samværsordning som skal fastsettes.

<b>EKSPERTEN:</b> Camilla Brandt er advokat ved barnerettsavdelingen i Steigler advokatfirma.
EKSPERTEN: Camilla Brandt er advokat ved barnerettsavdelingen i Steigler advokatfirma. Foto: Veronika Stuksrud

Det kan likevel foreligge forhold ved samværsforelders situasjon eller personlige egenskaper som tilsier at samvær bør begrenses eller nektes. Som hovedomsorgsperson for barna har man et særlig ansvar for å sikre at gjennomføring av samvær skjer på en trygg og forsvarlig måte.

Samvær på visse vilkår

Med hjemmel i barneloven kan det settes vilkår for gjennomføringen av samværene som kan bidra til at samværene blir trygge for barna, til tross for at det foreligger bekymringer knyttet til samværsforelders situasjon eller personlige egenskaper.

Det vil alltid være hensynet til barnets beste som vil være styrende for vurderingen, og det skal gjøres en konkret vurdering for hvert enkelt barn.

Ved reelle og begrunnede bekymringer knyttet til bruk av rusmidler, overforbruk av alkohol og utfordringer med psykisk helse hos samværsforelder, vil man kunne vurdere å ta i bruk vilkår som for eksempel:

  • privat tilsyn ved samværene
  • krav til ruskontroll
  • behandling av rusavhengighet
  • behandling for psykiske helsetilstander
  • kurs
  • veiledning og terapi for å bedre foreldresamarbeidet
  • sinnemestring

Beskyttet og støttet tilsyn

I noen tilfeller vil det kunne være behov for tilsyn ved samværene i offentlig regi, og en skiller da mellom to nivåer for samvær med tilsyn: beskyttet tilsyn og støttet tilsyn.

Hovedformålet med beskyttet tilsyn vil være beskyttelse av barnet, og tilsynet gjennomføres derfor som hovedregel under hele samværet.

Beskyttet tilsyn gir et svært begrenset samværsomfang, med en årlig samværsramme på 16 timer, og benyttes for eksempel i saker hvor det foreligger utfordringer knyttet til overforbruk av alkohol, rus eller alvorlige psykiske helseproblemer på samværsforelders side.

Støttet tilsyn har en samværsramme på 32 timer i løpet av et år og kan benyttes i tilfeller hvor det ikke er nødvendig med tilsyn under hele samværet – for eksempel ved kontaktetablering mellom barn og foreldre eller høyt konfliktnivå mellom foreldrene.

Støttet tilsyn er ment å være til støtte for barnet, forelderen eller familien som helhet under samværet.

Veiledning hos familievernkontoret

Det kan være vanskelig å vurdere om samvær bør nektes, eller om det bør settes vilkår for samværsgjennomføringen, hvilke type vilkår som eventuelt bør fastsettes, hvordan man skal gå frem, og hvem man kan kontakte for hjelp i en situasjon som du beskriver.

Mange foreldre i deres situasjon tar kontakt med familievernkontoret. Ved familievernkontoret vil dere foreldre – enten felles eller hver for dere – kunne søke veiledning vedrørende deres videre samarbeid om barna.

Dere vil også kunne få hjelp til å utforme avtaler for samværene mellom barna og far, hvor det også kan avtales vilkår for samværsgjennomføringen.

Vurdering av barnevernet

I noen tilfeller ved utfordringer knyttet til bruk av rusmidler, overforbruk av alkohol og utfordringer med psykisk helse ser vi at barnevernstjenesten kontaktes ved bekymringsmelding fra enten private parter, eller ved at meldeplikten utløses ved offentlige instanser.

Barnevernstjenesten kan i slike tilfeller vurdere om det er grunnlag for å gjennomføre undersøkelser, og eventuelt tilby hjelpe- og kontrolltiltak som støtte for barnas situasjon.

Dersom dere foreldre ikke skulle komme til enighet om rammene for barnas samvær med far, hverken direkte mellom dere eller ved bistand fra det offentlige, kan det være hensiktsmessig å søke juridisk veiledning i saken.

Skulle det bli behov for å bringe saken inn for retten, vil dere behøve gyldig meklingsattest. Meklingsattest utstedes ved familievernkontoret/ekstern mekler, og anses som gyldig i 6 måneder etter utstedelse.

Jeg ønsker dere lykke til med å finne frem til de beste løsninger for barna!

Hilsen barnerettsadvokat Camilla Brandt