Spørsmål og svar
Datteren min slår de andre barna i barnehagen. Hva skal jeg gjøre?
2-åringen slår andre barn når hun blir sint. Kan barnehagen hjelpe datteren min?, spør en forelder. Eksperten svarer.
Spørsmål:
Så kom beskjeden fra barnehagen – igjen: Datteren min har slått et av de andre barna. Dette er noe jeg stadig får høre. Hva kan jeg gjøre med det?
Hun er 2,5 år. Jeg har snakket om at det er dumt å slå, men det glemmer hun visst når hun blir sint.
Det hender hun slår oss også når hun ikke får viljen si. Har du noen råd? Kan barnehagen hjelpe meg med å få henne til å slutte?
Hilsen en forelder
Svar:
Hei. Spørsmål om slike tema er vel det vanligste barnehagepersonale får fra foreldre. Dere er ikke alene!
Ja! Barnehagen ikke bare kan, men skal bistå i å endre atferden. Verken dere foreldre eller barnehagen kan gjøre innsatsen alene. Dere må jobbe sammen. Be om samtale med pedagogisk leder på avdelingen.
Still spørsmål som: I hvilke situasjoner oppstår episodene hvor datteren din slår? Hvordan er samspillet hennes med de andre barna? Dynamikken i hele barnegruppa? Hvordan er fellesskapet?
Hvordan jobber barnehagen gjennom dagen- eksempelvis deling i smågrupper, type aktiviteter? Spør om råd og hva som er den beste fremgangsmåten for akkurat ditt barn.
Barn slår ikke for å være slemme. Fysisk utagering har alltid en årsak. Det kan være slik at det er vanskelig for datteren din å sette ord på følelsene sine. Da kjennes det enklere å lange ut mot noen.
Kanskje hun kom i en konflikt hvor hun følte seg truet og derfor slo fra seg? Tok hun igjen mot noen som var leie med henne først? Var dagsformen litt dårlig? Virket hun trøtt, sulten?
Jeg tar for gitt at barnehagepersonalet observerer barna gjennom dagen, og har klare oppfatninger av situasjoner som oppstår, samhandlingen mellom barna, og mellom personalet og barna. Dette skal de ha peiling på.
Men når datteren din slår, kan følgende være noe å benytte seg av: Anerkjenn følelsen hennes, la henne få eie den. Det er grunnleggende å lære om, og få erfare egne følelser. «Det likte ikke du! Nå ble du sinna (eller lei deg eller lignende) og så slo du meg. Jeg vil ikke at du slår. Hva var det som skjedde, tro? Du kan snakke med ordene dine sammen med meg».
Undre dere sammen; «hm.. Var det kanskje slik eller sånn»? Og hvis hun ikke vil fortelle, er det helt ok. Det er godt å bare bli sett når man har det vondt også. Når hun slår, kan dere ta hånden hennes på mild måte- ikke hardt, men ta den bort for å vise at dette ikke er greit.
Og selv om hun slår må dere for all del ikke la henne få viljen sin. Det gjør vondt verre og dere gjør dere selv en bjørnetjeneste.
Si det slik: «Nei, den kan du ikke få, det skal vi ikke gjøre nå….» eller hva det er hun vil trumfe igjennom. Slår hun igjen, gjentar dere nei’et. En kort forklaring kan være greit å komme med, men si det i enkle vendinger. Dere kan også snakke om hendelser i «fredstid». Altså sette ord på det når følelsene ikke koker.
Dette kan ofte være litt enklere for eldre barn så fremt ikke datteren din har en sterk evne til å sette ord på ting allerede. Men man kan også bruke ord og samtidig legge merke til/ tolke kroppsspråk. Barnet kan fortelle mye når man ser totalen.
Jeg har troen på at dere får til dette og at datteren deres vil få gode dager og godt samspill med de andre barna. Tvi tvi!
Hilsen barnehagepedagog Ragnhild Finstad Eikås
Les flere spørsmål og svar om barn og familieliv her
Mer fra Klikk+: Samleside | Foreldre | Historier fra virkeligheten
