Trening etter å ha fått barn
Da de fire venninnene havnet i mammaperm samtidig, satte de seg et mål
Å få barn vil endre treningen din, men ikke nødvendigvis i negativ forstand. Men å trene vektløfting alene i halvannen time etter barnas leggetid, det gjør ikke Mari igjen.
Å ha mammapermisjon samtidig som én god venninne, er nesten for godt til å være sant.
Å ha den med tre av dine beste venninner, skal ikke være mulig.
– Jeg er så glad jeg slapp å ha en inaktiv barselgruppe der jeg ikke kjente folk, sier Mari Rotmo med humor i stemmen.
De tre andre ler, og alle fire er samstemte om hvor viktig det var å være en del av et så aktivt miljø det året de alle fikk barn, men ikke bare på grunn av treningen.
Nina Dhunsi forteller om treningsøktene de kjørte sammen i en gruppetreningssal, og at hun aldri hadde kjørt de øktene om hun var i mammaperm alene.
– Det artigste er jo å gjøre det sammen, og det er da man får påfyll av det sosiale som nesten blir det viktigste.
Anne-Grethe Jakobsen og Thale H. Tremoen er enige med de to andre om hvordan kravene og forventningene til trening har minket, men at takknemligheten har vokst.
Trening har definitivt endret seg for dem, men det er ikke nødvendigvis noe negativt. Trening har nesten heller blitt et gledelig overskuddsprosjekt som ruster dem til hverdagen som småbarnsmødre. Den innstillingen er sunn selv uten barn.
Treningsmål
Venninnene kjenner hverandre primært fra treningssenteret i Trondheim hvor de alle på et tidspunkt har jobbet. At de skulle få barn likt, beskriver Mari som spesielt, for det var ikke noe de hadde snakket om på forhånd.
For Nina var det barn nummer to, og hun fikk føle på kroppen hvordan solide treningsrutiner, mer informasjon og et aktivt miljø preget graviditeten.
– Jeg følte stor forskjell på et svangerskap hvor jeg holdt meg i aktivitet og trente, kontra et hvor jeg nesten bare la meg ned siden jeg var gravid. Også tiden etterpå var helt annerledes.
Anne-Grethe fikk nylig sitt andre barn og forteller om to fantastiske svangerskap.
– Jeg merket nesten ikke at jeg var gravid, bortsett fra at ting ble tyngre, og det er jeg så takknemlig for.
Mari husker hun på starten tenkte at hun skulle ta like mange pullups på slutten som på starten.
– Det gjorde jeg jo ikke, ler hun.
– Selvfølgelig ikke.
De fleste som liker å trene, liker også å sette seg forskjellige mål, og har gjerne et ønske og kanskje forventning om framgang. Det er forfriskende å høre de fire venninnene reflektere rundt endringene, ikke bare i det åpenbare – tid, forutsetninger og muligheter – men også i ønskene deres for treningen.
Les også: Helene Olafsen vil hjelpe foreldre til å trene
Svangerskap
I svangerskapet mener Nina at det er det psykiske utbyttet som drev henne, og til tross for ulike svangerskap, så trekker alle fram de umiddelbare endringene av tankesett og prioriteringer.
– Før jeg ble gravid, trodde jeg kanskje at jeg kom til å tenke at det ikke var like kult å ikke ta like mye, men det tenkte jeg ikke på ett sekund da jeg ble gravid, sier Thale ærlig.
– Hele tankegangen endret seg og alt annet ble sekundært, og det var kanskje det beste.
Mari trekker fram at man jo ikke vil risikere noe som helst. At det eneste man ønsker er et smertefritt svangerskap uten ubehag for babyen, og at det er bedre å moderere for mye enn for lite.
– De øvelsene man ikke kan gjøre når man er gravid, er det helt greit å endre, sier Anne-Grethe med et smil, for øvelsene hun kuttet var ikke blant hennes favoritter uansett.
Ingen kan styre hvor mye, hvor lenge eller hva de kan trene i et svangerskap, og evnen til å lytte til egen kropp og tilpasse er også lettere jo bedre du kjenner kroppen din i trening fra før av. Samtidig kan identitetsbristen bli desto større jo mer vant du er til å kunne trene som du vil og jo større del av livet ditt et aktivt miljø er.
Thale har vært mye dårlig under begge sine svangerskap, og etter en lang periode som sengeliggende, var det faktisk verken høy puls eller lysten på å løfte som var den største motivasjonen for å komme tilbake på trening.
– Det var rett og slett at jeg hadde lyst til å møte folk, og være i det miljøet jeg er så glad i. Det betydde mer enn noe annet.
Les også (+): Familieveileder svarer: Kan vi tvinge barnet på trening?
Sove før fødsel?!
Mari ler når hun forteller om sin mentale tilstand under fødselen, og hvor lite stolt hun ble.
– Jeg tenkte «herregud, jeg har vært gjennom skikkelig harde treningsøkter, dette her klarer jeg å stå i», men jeg tenkte ikke sånn i det hele tatt da det sto på, sier hun med et stort smil.
Alle ler mens Mari forteller at hun tenkte dette klarer hun ikke – «det går itj». Hun sier det var overraskende for henne at hun ikke var sterkere i hodet.
– Man mister jo kontrollen fullstendig på en helt annen måte. En treningsøkt styrer man jo på en måte selv, men det gjør du ikke under en fødsel, sier Nina.
– Jeg synes den første fødselen min var helt fantastisk. Det er det vondeste jeg har gjort, men også det kuleste i hele verden. Jeg følte meg virkelig som en urkvinne, forteller Thale, som er noen uker unna termin igjen.
Anne-Grethe er glad for at hun fikk samme opplevelse ved siste fødsel, for den første beskriver hun nesten som juks. Etter at hun fikk epidural, fikk hun ikke med seg så mye av prosessen for hun sov så mye. Også Mari hadde blitt oppfordret til å forsøke å sove litt etter epiduralen, men hennes reaksjon var helt motsatt.
– SOVE?! Klare å sove? Jeg skal snart PRESSE ut ei unge! Jeg var så spent, jeg lå bare lys våken.
Forståelse
Gode treningsrutiner under svangerskap gjør veien tilbake til trening kortere, også fordi oppholdet er kortere.
– Jeg tror hovedgrunnen til at det er tungt å komme i gang, er at antallet inaktive uker kan bli mange, og ikke utelukkende er at du har født, sier Mari.
Da er det viktig å ha mennesker rundt deg som både forstår og tilrettelegger for at du skal få gjenoppta fysisk aktivitet. Nina trekker fram hvor viktig de samtalene på hjemmebane kan være for å få forståelsen om hvorfor du ønsker å prioritere trening.
– Trening handler ikke om å se fit ut, men jeg trenger det for min egen del – for min mentale helse, og for at jeg skal bli en god mor. Derfor er det viktig for meg at de rundt meg vet hvor viktig det er for meg å få den timen.
Selv om treningen i starten ikke fysisk kan sammenlignes med hva man gjorde før graviditeten, så beskriver jentene den som like viktig mentalt, kanskje spesielt med å treffe likesinnede i samme situasjon som også har senket terskelen for hva trening trenger å være.
Overskuddstrening
De trekker alle fram tid som den åpenbare største endringen med treningen. Anne-Grethe, som pleide å trene styrke i to timer, kjører nå helkroppsprogram på maks én time. Supersett er alles bestevenn, og en kettlebell på stuegulvet gir kanskje en ensom og kjedelig økt, men også en som kun tok 30 minutter.
– Jeg vil ikke bruke mer tid på det heller. Jo mer tid jeg bruker på trening, desto mindre tid får jeg med sønnen min, forklarer Mari.
I en periode for rundt ett år siden, dro hun til atletklubben og trente vektløfting mutters alene fra 20.00 til 21.30.
– Det var så fælt, og jeg skjønner ikke hvorfor jeg gjorde det, undrer hun.
– Så det har jeg slutta med.
Igjen så ler de godt, og Nina sier det må være en gruppetime hun har VELDIG lyst til å dra på om hun skal komme seg på trening etter kl. 20.00. Den type trening er ifølge dem den hardeste, og de gir all ære til andre mødre som klarer det.
Nina trekker dessuten fram at der man før kunne slappe av etter trening, så skal man nå ha energi til tiden etter også. Den største endringen er derfor kanskje ikke i tidsbruken, men i hvordan de tenker på trening. I hvor mye større grad den må gi overskudd, og ikke trene overskuddet bort.
Les også: Amalie Iuel: – Jeg har mange «fy-aktiviteter»
Endorfinrushet trumfer
Mari har konkurrert på høyt nivå i både CrossFit og vektløfting, og tung styrketrening som før var det mest naturlige i verden, er nå litt vanskeligere å motivere seg til.
– Nå synes jeg det er kjempekjedelig å stå alene med ei stang og kjøre 4x4 med pause. Før hadde jeg noe helt annet som drev meg, og helt andre mål.
Nå handler den ene styrkeøkten i uka om vedlikehold, og kanskje helst ikke å bli så veldig mye svakere. De er alle glad i gruppetimer som blander alle de viktigste elementene med trening for dem – et endorfinrush, både puls og styrke, et fristed hvor de ikke trenger å tenke på verken økta eller noe annet, og ikke minst et sosialt møtested.
– Det trumfer ganske mye, sier Thale, og Nina sier seg enig:
– Ja, det er lett å ty til den.
I bunn for all aktivitet de gjør ligger treningsgleden som kanskje har blitt større etter barn fordi den bidrar til å gjøre dem til de beste mødrene de kan være – både for hodet og for kroppen som skal holde følge med barna.
– Og så lærer du ungene dine tidlig at fysisk aktivitet er gøy og noe man kan gjøre sammen, avslutter Nina.
Her er mødrenes tanker om trening etter å ha fått barn:
Mari Rotmo
Alder: 32 år
IG: @marirot
Jobb: Veileder- og PT-ansvarlig på T-Midtby’n & 3T-Pirbadet. Utdannet fysioterapeut.
Hvordan har treningen din endret seg?
Før barn konkurrerte jeg i CrossFit og vektløfting. Da var treningen målrettet og volumet høyt. Nå trener jeg for en sunn og sterk kropp og god helse. Det er mindre av tunge løft og lange økter, og mer effektiviserte økter, gjerne med puls og styrke kombinert.
Hva er det beste med trening etter barn?
Det beste med trening nå er at jeg setter større pris på de øktene jeg får gjennomført, og jeg er mye mindre opptatt av detaljer som teknikk og prestasjon. Jeg er blitt mye mer effektiv, og får gjort ganske mye trening på kort tid.
Er det noe du kunne ønske du visste i forkant, eller som overrasket deg?
Jeg vet ikke om det er noe jeg skulle ønske jeg visste før jeg fikk barn. Hvis jeg visste for 3 år siden hvor lite vektløfting og CrossFit jeg trener nå, tror jeg at jeg hadde blitt skuffet, hehe. Jeg så for meg at jeg skulle klare å trene mye mer, og at det skulle bety mye for meg å fortsatt kunne være like godt trent og kanskje konkurrere igjen. Men etter at verdens beste gutt kom til verden, er ikke det viktig for meg i det hele tatt lenger. Så det er vel kanskje det som overrasket meg.
Fortell om identiteten som aktiv mamma.
Jeg føler den aktive siden av meg overføres til samspillet mellom meg og sønnen min. Jeg liker å herje og leke med ham, f.eks. hoppe trampoline, ake, danse og turne. Da viser jeg ham gjerne noen kule triks i håp om at han selvfølgelig synes han har verdens kuleste mamma. Jeg ønsker å være et forbilde for ham når det kommer til aktivitet og utforske alt hva kroppen er i stand til. Jeg tenker mammarollen tilpasses den personen man er, og at man ikke trenger å forandre seg selv om man blir mamma.
Nina Dhunsi
Alder: 29 år
IG: @ninadhunsi
Studie: Vernepleie på andre året
Hvordan har treningen din endret seg?
Personlig trives jeg bedre i treningen etter at jeg fikk barn. Fra å ha et litt mer anstrengt forhold til trening med mål om å gjennomføre X antall treningsøkter, har fokuset endret seg til lyst og overskudd. Nå er øktene kortere og færre, men mestringen etter å ha gjennomført større på grunn av økt totalbelastning ellers i livet. Målet er primært å oppnå en smertefri kropp og godfølelse.
Hva er det beste med trening etter barn?
Det beste er at jeg alltid har en turkamerat eller treningspartner i barna mine. I tillegg har treningen også blitt mitt fristed når jeg kan trene alene. Det er et verktøy jeg bruker for å bli den beste mammaen til barna mine – både fysisk og psykisk.
Er det noe du kunne ønske du visste i forkant, eller som overrasket deg?
Da jeg fikk min første sønn i 2012 var jeg 19 år gammel, og mangelen på kunnskap og informasjon var mye større enn den var med barn nummer to. Jeg ble usikker på hva jeg burde/ikke burde gjøre, og endte opp med å være mye mindre aktiv enn jeg ønsket. Etter hvert som jeg fikk jobb på treningssenter og kom inn i et treningsmiljø, ble jeg bedre og bedre kjent med kroppen min.I tillegg har økt tilgang på kunnskap både fra fagfolk rundt meg og i f.eks. sosiale medier bidratt til at jeg i svangerskap nummer to var mye tryggere i treningen jeg gjennomførte.
Fortell om identiteten som aktiv mamma.
Mye av aktiviteten min foregår utendørs, og jeg elsker å ta med ungene på tur i marka. Ingenting er som å være sammen, bevege kroppen og la alle tanker og hverdagsstress forsvinne for noen timer. Ellers har jeg tatt med begge guttene på trening tidlig, både på treningssenter, fjelltopper eller for ei treningsøkt på stuegulvet. Det er ofte en vinn-vinn-situasjon hvor vi alle får utløp for energi og kan kjenne på den samme gode mestringsfølelsen.
Anne-Grethe Jakobsen
Alder: 28
IG: @agje
Jobb: Resepsjonsansvarlig, personlig trener og gruppetreningsinstruktør på 3T-Ilsvika.
Hvordan har treningen din endret seg?
Jeg har først og fremst alltid trent og vært aktiv for min egen helse, både fysisk og psykisk, men etter at jeg ble tobarnsmor har det kanskje vært mer fokus på helsegevinsten ved det psykiske også. Det er ikke lenger så viktig at treningsøktene alltid skal være perfekte på alle mulige måter i intensitet, motstand og gjennomføring. Jeg har godtatt at enkelte økter blir kortere og mindre anstrengende enn det som kanskje var planlagt. I dag er jeg mer enn fornøyd om jeg får gjennomført ei effektiv styrkeøkt, løpeøkt på 30 minutter eller eventuelt en gåtur med familien. Det skal rett og slett mindre til for at jeg er fornøyd med treningen.
Hva er det beste med trening etter barn?
At man har blitt mer effektiv på trening. Før kunne jeg bruke over to timer på trening, i dag bruker jeg maks en time og er like fornøyd som før når jeg er ferdig. I tillegg så føler man seg ekstra flink som får trent, siden hverdagen kan være travel og hektisk.
Er det noe du kunne ønske du visste i forkant, eller som overrasket deg?
Jeg var godt innforstått med at treningen kom til å bli forandret da jeg fikk barn, både tidsmessig, innhold og målene med treningen. Jeg er derfor veldig glad for at vi investerte i enkelt treningsutstyr for å ha hjemme. Det gjør det enklere å gjennomføre en økt de dagene tiden ikke strekker til for å dra på treningssenter.
Fortell om identiteten som aktiv mamma.
Jeg ønsker at barna mine skal vokse opp med at fysisk aktivitet er en naturlig del av hverdagen for dem, både for det psykiske og fysiske, men også fordi jeg opplever det som en sosial aktivitet. Jeg liker å ta med familien ut for å leke eller gå tur. Ofte drar vi på treningssenteret hvor jeg trener i speilsalen mens eldstebarnet leker i hinderløype eller hermer etter meg og «trener» sammen med meg.
Thale H. Tremoen
Alder: 33 år
IG: @thaleht
Jobb: Gruppekoordinator på 3T-Midtby’n & 3T-Pirbadet. Utdannet adjunkt.
Hvordan har treningen din endret seg?
Trening har alltid vært en stor del av livet mitt. Først med lagidrett og håndball, og senere gleden av å holde ulike gruppetimer, delta på fantastiske gruppetreninger og ulike former for egentrening. Nå er fokuset i stor grad på trening for å skape overskudd og mestre hverdagen med alt det den innebærer. Det sosiale aspektet med å møtes på trening, er også en vinn-vinn-situasjon! Da får man vært sammen med de man setter pris på – samtidig som man får inn ei god treningsøkt.
Hva er det beste med trening etter barn?
Øktene etter å ha blitt mor, er blitt mer å trene det jeg har tid og mulighet til, framfor før hvor jeg alltid kunne trene det jeg hadde lyst til. Tidligere tok jeg treningen mer for gitt, mens jeg nå kjenner at jeg kanskje setter enda mer pris på det. Det beste er at treningen bidrar positivt slik til at jeg kan være den beste utgaven av meg selv. Etter ei treningsøkt, er jeg alltid i bedre humør, og det gagner både meg og de rundt meg. Det gir overskudd og helsegevinst, og det setter jeg høyt!
Er det noe du kunne ønske du visste i forkant, eller som overrasket deg?
Skulle ønske jeg visste hvor lite det gjør meg at ting ikke alltid går slik en har planlagt. Jeg har alltid likt å ha en plan og god kontroll, men som småbarnsmor er det ingen tvil om at jeg ikke er sjefen lenger, og det er jammen helt greit også.
Det overrasket meg at rutinene med trening som jeg har hatt i voksen alder ble endret uten at det gjorde meg noe. Det ble både naturlig og riktig å tilpasse treningen til den nye hverdagen og heller ta utgangspunkt i den.
Fortell om identiteten som aktiv mamma.
Det føles ikke som en stor endring for min del. Tilværelsen nå fører fortsatt med seg mye og god aktivitet, både alene og sammen med familien.
