Marietha er (nesten) som andre mødre:
Under svangerskapet møtte Marietha (25) fordommer hun ikke trodde eksisterte
Marietha (25) ønsker ikke å bli sett på som «hun med hjerneskaden», men det er én ting hun savner å kunne gjøre.
Den 9. mars 2011: «Det er dårlig vær, og jeg synes ikke du skal dra til Kongsberg i dag», sier Grace Helgesen til datteren Marietha Helgesen.
«Jo, jeg vil være med på klasseturen. Alle venninnene mine skal i skibakken», svarer Marietha, selv om hun egentlig ikke har så lyst på en hel dag på Kongsberg skisenter.
Det snør og regner litt. Mor og datter har en diskusjon den morgenen, Marietha står på sitt, og det blir som hun vil.
Hun går i 10. klasse, og det er skolen som arrangerer skidagen. Marietha er 15 år, det er viktig å gjøre det samme som venninnene. Hun er født i Tanzania og kom til Norge som niåring i 2005.
Marietha bor sammen med mamma og hennes norske mann i Østfold. Livet er fint, og Marietha er en aktiv jente med mange venner. Hun liker de norske årstidene og har blitt god på snowboard. Hun tar brettet med seg på bussen til Kongsberg.
Den første turen ned skibakken går kjempefint, og venninnene blir imponert over hvordan Marietha behersker snowboardet. En av venninnene spør om de kan bytte, og Marietha får slalåmski på beina for første gang. Hun setter uredd utfor bakken «Turisten». Midt i bakken kjenner hun at det går for fort. Hun mister kontrollen og hører venninnen rope:
«Marietha, stopp, stopp!»
Hun prøver å svinge ut av løypene, vil sette seg ned for å bremse. Men treffer en grå strømboks med hodet og venstre arm. Så blir alt svart.
Flere venninner kjører ned til Marietha, situasjonen ser komisk ut, og de ler. Inntil de oppdager at Marietha er bevisstløs og rister. En av venninnene ringer Mariethas mor. En annen suser ned bakken og varsler Røde Kors. Dette får Marietha vite i ettertid. Hun merker hverken at hun blir kjørt i ambulanse til sykehuset på Kongsberg eller fløyet derfra til Ullevål sykehus, der hun kjemper for livet.
Etter åtte dager våkner Marietha. Da er hun lam i venstre side. Hun ser mamma, som sitter i en stol ved sengen.
Les også: Anea er bare noen måneder gammel når foreldrene begynner å frykte at noe er galt
Hemiparese er nedsatt muskelkraft, eventuelt total lammelse av den ene siden av kroppen. Tilstanden skyldes sykdom eller skade av de motoriske nervecellene i hjernen eller deres baner ned mot ryggmargen.
Kilde: SNL.no
Hjerneskade
Etter tre uker på Ullevål blir Marietha overflyttet til Sunnaas sykehus. Nå begynner opptreningen. Hun har fått en hjerneskade i ulykken og må lære det meste på nytt. Mamma bor på sykehuset sammen med datteren den første tiden.
Marietha føler at hun ikke er seg selv. Det er vanskelig å godta situasjonen. Hun kan ikke gå, og hun strever med å snakke. Stemmen er svak og venstre side ubrukelig. Hun er innlagt på en avdeling for pasienter med ervervet hjerneskade, og lyspunktet er når hun møter andre barn der.
Marietha trener iherdig med fysioterapeut, ergoterapeut og logoped. De gangene hun har lyst til å gi opp, klarer behandlerne å snu tankegangen hennes. Hardtreningen gir resultater. 11. mai, bare to måneder etter ulykken, spør fysioterapeuten:
«Vil du prøve å gå?»
Det vil Marietha. Hun reiser seg forsiktig fra rullestolen og tar ett skritt. Så ett skritt til. Hun går i en sykehuskorridor og passerer vaktrommet, der flere sykepleiere sitter.
«Heia!» roper en åtte år gammel gutt, som selv er pasient. Så hermer han etter Mariethas sakte gange. Det blir smil og latter. Marietha blir kjempesliten og dumper ned i rullestolen igjen. Men hun har klart det, hun kan gå.
Det gir henne ny gnist. Da hun blir utskrevet etter fire måneder, går Marietha selv ut av sykehuset, bare støttet av en krykke.
Utdannelse og jobb
Marietha begynner på videregående, men drar på Catosenteret i Son samme høst. Der får hun mye oppbakking og mange klapp på skulderen for fremgangen hun gjør. Tilbake på skolen opplever Marietha at hun ikke lenger blir inkludert i vennegjengen.
Hun mister venninnene fra ungdomsskolen og sitter mye alene hjemme og gråter. Livet er ikke som før. Det blir bedre da Marietha får støttekontakt. Etter videregående begynner Marietha på NTNU, der hun studerer humanetiske fag. Deretter blir det to år med filmstudier på Høgskolen Kristiania, avdeling Trondheim.
Avgangsfilmen, der hun selv står for manus, produksjon, klipp og regi, er en selvbiografisk film som hun viser frem på flere ungdomsskoler.
I Trondheim treffer hun Kim André Karlsen fra Farsund, som tar en pause i ingeniørstudiet. De to er de eneste som møter opp på en forelesning i kunsthistorie, og kommer i snakk. Året er 2015. De blir gode venner, men reiser hver til sitt da studietiden er over. Marietha får jobb som fundraiser for Norges Røde Kors.
Etter dette sliter hun med å få jobb. Hun opplever at potensielle arbeidsgivere fokuserer mye på armen som ikke fungerer normalt. På Sunnaas blir hun rådet til å søke AAP, og hun ender med å omskolere seg til apotektekniker.
Hun får jobb som frilanser for Den kulturelle skolesekken og turnerer med å fortelle om skaden sin, før koronapandemien stopper alt. Selv om hun nå har en annen utdannelse, er drømmen fortsatt å kunne jobbe med film. En av de usynlige senskadene etter ulykken er at Marietha blir fort sliten og må porsjonere ut kreftene sine.
Les også: Trude (24) var alene og kjente ingen da sønnen ble født – da dukket en reddende engel opp
Ufine kommentarer
På en vennetur til Paris i mars 2018, der både Marietha og Kim André er med, skjærer vennskapet seg mellom de to. Det er så mange følelser involvert. Hjemme i Askim må Marietha etter hvert innrømme for seg selv at hun savner Kim André. Endelig svarer hun på meldingene hans, og i august 2018 blir de kjærester. Marietha er allerede gravid da de flytter sammen i Askim 12. mars 2020, den dagen Norge blir stengt ned.
Under svangerskapet møter Marietha fordommer hun ikke trodde eksisterte, og hun er glad for kjærestens støtte.
«Hvordan har du klart å bli gravid?» «Kan du føde et frisk barn, du som er skadet selv?» «Du kommer til å trenge assistanse!» «Barnevernet kommer til å ta barnet fra deg!»
Marietha blir sint, redd og lei seg når hun hører dette både fra vilt fremmede og fra folk hun kjenner.
Kim André ser ingen problemer, han er sikker på at Marietha kommer til å klare morsrollen fint. Han støtter henne både med ord og handlinger så godt han kan.
Svangerskapet er ukomplisert. Da babymagen vokser, overtar Kim André mer av matlaging og annet husarbeid.
Paret har det fint sammen og gleder seg til å bli foreldre.
Øvde med dukke før fødselen
For Marietha er selvstendighet svært viktig. Hun ønsker ikke å bli stakkarsliggjort fordi hun har en hjerneskade som gir synlige utfall på kroppen. Som gravid googler hun mye og finner en annen kvinne med samme skade som hun selv har, en delvis lammelse på venstre side. Denne kvinnen har på YouTube lagt ut masse detaljert info om det å stelle en baby. Marietha kjøper en dukke og øver seg. Teknikkene funker, og hun føler seg forberedt på å ta imot babyen.
Da Zarah Isadora kommer til verden med keisersnitt på Kalnes sykehus 18. august 2020, får også Kim André være til stede. Han sitter ved kjærestens hode, et forheng skjuler selve operasjonen for dem. Marietha har fått epidural, så hun er også våken.
Å høre babyens første skrik er det mest spesielle foreldrene har opplevd. Kim André blir med for å bade og stelle babyen. Da han kommer tilbake til Marietha, med Zarah Isadora i armene, er lykken fullkommen. Tårene strømmer nedover den nybakte morens ansikt. Kim André er også rørt til tårer. Nå begynner en ny epoke i livet.
Les også: Mamma Ida (53) ville hjelpe datteren Anna (22) litt før fødselen ...
Spesielle teknikker
Den lille familien får snart reise hjem. Ammingen går greit, når mamma ligger i sengen, kan babyen die fra begge bryst. Marietha trenger tid på å komme seg etter keisersnittet, hun er mye svimmel og sliten, hun gråter fordi kreftene ikke strekker til. Kim André er hjemme den første tiden. Forsiktig pusher han
Marietha til å prøve mer og mer. Mormor bor hos dem en stund for å avlaste Kim André. Hun knytter sterke bånd til Zarah Isadora.
En snau måned etter fødselen skifter Marietha bleie for første gang. Kim handler, lager mat og steller for jentene sine, sammen med sin svigermor, som pendler mellom Askim og kjæresten i Oslo. Men Kim André må tilbake i jobben som drosjesjåfør.
Marietha er i kontakt med kommunen, og spørsmålet om assistent kommer opp. Marietha forteller at hun bare ønsker hjelp til trilling av babyen, ellers vil hun klare seg selv. Etter hjemmebesøk av tverrfaglig team konkluderer kommunen med at Marietha håndterer datteren på en enestående måte og ikke trenger hjelp fra det offentlige. Det er Marietha glad for.
Hun øver på det hun synes er utfordrende, og teknikkene hun lærte fra YouTube-videoene, fungerer bra. Det eneste hun ikke kan gjøre, er å bade babyen, det blir pappaens oppgave.
Les også: «Ja, nå går jeg ut av fødestuen, jeg. Paret på stue fem ønsket seg en orgasme»
Tenker lite på det
Da Norsk Ukeblad er på besøk, er det full fart på den åtte måneder gamle babyen. Hun er interessert i både fotografens veske og journalistens blokk og penn, og hun forsyner seg kjapt fra bordet hun går rundt.
– Jeg ønsker ikke å bli sett på som «hun med hjerneskaden», men som den personen jeg er, sier Marietha bestemt.
– Det er kjempefint at folk vil hjelpe, men av og til møter jeg en nedlatende holdning, og det liker jeg ikke. Jeg har trent mye mer enn folk vet for å komme dit jeg er i dag. Men jeg skjønner at det ikke er lett for andre å sette seg inn i situasjonen.
Zarah blir fortsatt ammet, og hun er tidlig ute med det meste. De tre har også gått sammen på babysvømming. Mamma og pappa var begge i vannet, der pappa måtte ta ansvaret for å holde babyen, det er ikke så lett med bare én fungerende arm.
Marietha er plaget av spasmer i venstre ben, og venstre hånd knyter seg ofte hardt sammen. Hun tøyer daglig og går også til fysioterapeut. Nå håper hun at en operasjon kan løse opp musklene som strammer.
Kim André forteller at han sjelden tenker på kjærestens skade. Han oppmuntrer henne og ser at hun greier mer enn hun kanskje tror selv.
– Det aller meste går bra. Men det kan være litt irriterende at jeg for eksempel må bytte vakt for å være med på helsestasjonen. Jeg håper og tror Marietha snart fikser dette selv.
Kim André jobber turnus, og arbeider både dag, kveld og av og til natt i helgene. Han smiler til kjæresten sin som smiler tilbake. Samspillet mellom de to vises tydelig ved ord og fakter. Kim André er rask til å strekke ut en hånd der han ser det trengs.
– Jeg er takknemlig for Kim Andrés tusen måter å vise at han elsker Zarah og meg på. Han gjør nok mer enn de fleste andre fedre, men klager aldri, sier Marietha.
– Jeg lager nå oftere middag, men må passe på å ta pauser. Det jeg savner mest, er energi som varer hele dagen, og muligheten til å holde skikkelig rundt datteren vår. Men jeg er heldig som har en så snill og flink samboer og ikke minst vår vidunderlige datter.
Kim André har alltid vært løsningsorientert, og det setter Marietha stor pris på.
– Vi er flinke til å glede oss over små opplevelser i hverdagen, så får vi heller ta utfordringene etter hvert som de dukker opp.
