Thomas fra «The Voice» om papparollen
Thomas er blind og nybakt pappa. Han er forberedt på det som én dag vil skje
Artisten Thomas Tvedt er født blind. Mange har ment mye om hva han kan og bør gjøre i livet. Selv vil han lære sønnen Jakob å lytte til den indre stemmen sin.
Thomas Tvedt (31) åpner døren til familiens nye hjem i Oslo. Han sier vi må være stille, fordi Jakob på to måneder har nettopp sovnet.
I andre etasje sitter den nybakte mammaen Marita Brennsund (40) med lille Jakob sovende på brystet. Hun smiler lykkelig.
– Ser dere at han ligner på Thomas?, spør hun.
Thomas henter drikke, og Marita benytter anledningen mens Jakob sover, til å fortelle om sangtimene hun tok under pandemien.
– Jeg har alltid likt å synge, og da det var korona, tenkte jeg at jeg skulle gjøre noe for meg selv. Så jeg begynte med sangundervisning. Da sanglæreren min gikk ut i svangerskapspermisjon, kom Thomas inn som vikar, sier hun.
Pakket følelsene bort
Den nybakte moren stryker ømt over sønnens hode, kinn og nakke. Hun sier det føles absurd at hun nå sitter her med baby og ring på fingeren i deres felles hjem.
– Det var ikke dette jeg trodde skulle komme ut av en pandemi, sier Marita og ler hjertelig.
– Falt du for Thomas den første sangtimen?
– Da jeg så ham, tenkte jeg med en gang at han var veldig kjekk. Men så ble jeg flau. Ikke bare var han sanglæreren min, men også ni år yngre enn meg. Jeg pakket følelsene bort og konsentrerte meg om sangundervisningen, svarer hun.
Men det var lettere sagt enn gjort å la være å ta følelsene på alvor. Vennene skjønte det før Marita skjønte det selv: Hvor godt hun faktisk likte Thomas.
Les også: Thomas Tvedt: – Noen ganger snakker folk om oss i tredjeperson
Er utdannet musikkterapeut og-pedagog og ble for mange kjent gjennom «The Voice» på TV 2, der han kom på andreplass.
Thomas er forlovet med Marita Brennsund (40), og nylig ble de foreldre til Jakob.
Thomas er født blind. Det skyldes kort fortalt en såkalt recessiv genfeil. Genfeilen gjør at netthinnen degenererer (forringes/mister sine egenskaper). Thomas er aktuell med låten «Til barnet», som han har laget til Jakob.
Legge an på en elev?
Thomas kommer opp trappen med kopper og glass. Han setter seg ved siden av Marita og stryker hånden varsomt over den sovende sønnen.
– På et tidspunkt tenkte jeg, på en positiv måte, at nå kommer jeg meg ikke ut av dette, sier Thomas lattermildt.
Etter et halvt år som Maritas sanglærer, på vei til første date med henne sommeren 2021, tenkte Thomas at han håpet det ville bli like fint å treffe henne utenfor musikkstudioet.
– Jeg skulle til å si at vi hadde møttes i en kunstig setting så langt, men det var jo ikke det. Det var veldig fine timer. Vi snakket så godt og naturlig sammen om alt mulig. Og etter hvert skjønte vi begge at vi likte hverandre langt bedre enn gjennomsnittet, sier Thomas og legger til:
– Men jeg var på jobb og måtte være proff. Jeg kunne jo ikke akkurat legge an på en elev, sier han og ler mot Marita.
Sårbar før første date
Thomas forteller at han ble både betatt og forelsket, men at det var på første date han virkelig skjønte hvor dette bar. Marita på sin side var veldig nervøs i forkant av daten denne vakre sommerdagen. Hun hadde vært redd for at hun ikke kom til å se Thomas mer da sangundervisningen var ferdig før sommerferien.
– Jeg fant frem en kjole som hadde hengt lenge i skapet. Jeg ble stresset for at Thomas skulle tenke at den luktet veldig innestengt og hastevasket den før daten. Det var første gang vi skulle møtes privat, og det betød jo litt. Det er vel ikke noe tidspunkt du er mer sårbar enn når du ennå ikke helt vet hvor du har noen, sier Marita.
– Hvordan gikk det?
– Kjempefint! svarer hun.
Thomas nikker ivrig.
– Det var riktig timing med været og alt. Jeg ville nok vært mer nervøs om vi hadde møttes tidligere. Vi hadde jo kjent hverandre et halvt år, så jeg følte jeg visste hvem jeg gikk til, sier Thomas.
Les også (+): Siv levde med sykdommen i 27 år. En enkel operasjon ga henne et nytt liv
«Actionåret»
Fjoråret var året alt skjedde for det nyforelskede paret.
– Det var et år som ga meg mange voksenpoeng, sier Thomas.
De tok opp lån, kjøpte leilighet og flyttet sammen. Thomas deltok i «The Voice» på TV 2, i tillegg til at han fikk deltidsjobb i Statped. Der jobber han med blinde og svaksynte barn. Han fullførte også en deltidsutdanning. Marita på sin side fikk ny lederjobb.
Som om det ikke var nok, forlovet paret seg. Marita ble gravid, og de rakk å bli foreldre innen året var omme.
– Før «The Voice» levde jeg et ganske behagelig og rolig liv som frilanser. Men fra livesendingene i mai og helt frem til Jakob ble født, var det kjempetravelt. Det var egentlig helt «psycho». Det kunne være fire–fem spillejobber i løpet av en uke, og med det fulgte også mye reising, sier Thomas.
Idet Jakob våkner, er den nybakte farens fokus på sønnen. Thomas koser med ham og legger om til en myk og nær stemme. Jakob responderer med et stort smil. Øynene glitrer.
– Det tapper meg egentlig ikke for energi å stå på en scene, fortsetter Thomas.
31-åringen får energi av det, samtidig som han trenger tid til å roe seg ned etterpå.
– Jeg må avreagere, sier Thomas, mens Jakob smiler konstant og følger nøye med på samtalen.
Absurde kontraster
Mange kjenner Thomas igjen på gata. Ukentlig kommer det fremmede bort til ham, ofte for å spørre om en selfie, noe han bare synes er gøy.
– Det er jo flere som ser meg enn det jeg skjønner. En del kommer bort, men aldri så mange at det er plagsomt, sier Thomas, som er blitt vant til å bli lagt merke til.
Nå blir han gjenkjent, som han sier. Tidligere ble han lagt merke til fordi han var blind.
– Jeg er vant til at fremmede kommer bort og snakker til meg. Noen snakker til meg som om jeg er et barn. Det skjer dessverre fortsatt, men ikke like ofte etter at folk så meg på «The Voice», sier Thomas.
Det føles kontrastfylt å være på TV og synge for bortimot 800 000 mennesker på en livesending den ene dagen, for så neste dag å treffe noen på gata som vil lære ham hvor han bør gå og ikke gå.
Les også: Rita har hatt et tøffere liv enn de fleste: – I dag ser jeg ingen begrensninger
Roser fødeavdelingen
Da Jakob ble født, var møtet med de ansatte ved fødeavdelingen på Akershus Universitetssykehus svært positivt.
– Vi var på barselhotellet i tre dager, men det føltes som om vi var der i ett år. Jeg var godt forberedt mentalt, men ikke like godt forberedt praktisk. Jeg følte jeg lærte mer på de tre dagene enn i løpet av de ni månedene vi hadde ventet, sier den nybakte pappaen.
De ansatte visste ikke på forhånd at Thomas var blind.
– En del blir usikre og stresset når de møter meg, men de ansatte på Ahus laget ikke noen sak ut av det. De fortalte hvordan vi skulle gjøre det med alt fra bleier til bæring og sa at vi kom til å finne ut av resten selv. Dagen før vi skulle reise hjem var en av de aller hyggeligste, og jeg begynte å grine. Jeg ville bare fortsette å være der og grudde meg til å dra, sier Thomas åpenhjertig.
Men da den lille familien på tre kom hjem, føltes det helt naturlig.
– Vi gjør det vi lærte på sykehuset, og det går mye bedre enn forventet, gliser Thomas.
Marita nikker, og Jakob smiler. Fortsatt. Han gjør ofte det når de har besøk, ifølge Thomas.
– Det hjelper at ingen av oss er kjempeunge. At vi begge er rolige, smitter nok over på Jakob, sier Marita og ber Thomas gi henne gulpekluten.
– Den ligger på kanten, sier hun.
Thomas strekker seg etter kluten, men det går noen sekunder før han får tak i den. Han understreker at «kanten» ikke alltid er kanten. Marita ler og klemmer Jakob varsomt inntil seg.
Ingen rollemodeller
Som blind pappa har ikke Thomas noen rollemodeller.
– Jeg har snakket med andre blinde som har barn, men ikke noe utover en telefonsamtale her og der. Flere har sagt jeg bare må ringe om jeg lurer på noe. Samtidig har de beroliget meg og sagt det vil gå fint, og at jeg kommer til å finne ut av det, sier han.
De som er bekymret, er de som alltid er bekymret, ifølge Thomas.
– Noen få har mer fokus på bekymringene – for hvordan jeg skal vite om babyen trenger ny bleie, eller om han har gulpet – enn på hvordan Jakob, Marita og jeg faktisk har det. Det høres kanskje arrogant ut, men til nå har det ikke vært noen store problemer som skyldes at jeg ikke kan se, sier han.
Thomas kjenner om Jakob har gulpet, lukter om han har bæsjet, og om han har en flekk på bodyen, er det ingen krise.
– Jeg er litt mer bekymret for hvordan jeg skal håndtere det når han begynner å bevege seg. Da må jeg finne noen løsninger. Men alt skjer jo heldigvis ikke på en gang, sier han.
Les også (+): Lise skammet seg over beina sine: – Jeg har jo fått kommentarer opp gjennom, og ikke minst blikk
Kan Jakob se?
En del spør om Jakob kan se.
– Det er heldigvis ikke så mange av dem, men likevel flere enn jeg hadde trodd. Når det er det første spørsmålet, sier det ganske mye om de som spør. Det er ikke det at det ikke er et tema, men det kommer langt ned på listen, sier Thomas.
31-åringen er forberedt på at folk vil komme bort når han er ute med Jakob. For eksempel når det er snø, og han må lete litt etter fotgjengerovergangen.
– Det vil garantert komme noen og si til Jakob at de må hjelpe pappa med å krysse veien. Det gleder jeg meg ikke til. Jeg er godt oppdratt og svarer sjelden direkte tilbake når det skjer. Når Jakob er med, kommer jeg til å svare tydeligere når det skjer, sier Thomas.
Lære å tenke selv
I sin egen barndom ble Thomas og lillesøsteren Lotte, som også er blind, pushet til å ta utfordringer og teste ut ulike aktiviteter.
– Som barn opplevde vi å være frie, og dette vil jeg ha med meg i papparollen. Jeg er en kunstnersjel og individualistisk satt sammen. Jeg vil også gi Jakob muligheten til å finne ut ting selv. Jeg ønsker ikke å gi ham alle mine svar på hvordan verden ser ut, men lære ham å reflektere selv. Jakob må få muligheten til å bli kjent med sine egne følelser på en sunn måte, sier Thomas.
Artisten vil lære sønnen at det er han selv som bestemmer over sitt eget liv.
– Jeg vil oppfordre Jakob til å ta gode valg for seg selv og lære ham at han må stå for de valgene han tar, sier Thomas.
Han har erfart at mange har ment mye om hva han bør gjøre. Selv vil han oppfordre sønnen til å lytte til den indre stemmen.
Barnet vet best
– Som liten trodde jeg at de voksne visste bedre enn meg. Jeg trodde de hadde skjønt noe viktig, som jeg ennå ikke forsto. Men etter hvert gikk det opp for meg at jeg ofte visste bedre enn de voksne. Jeg håper Jakob vil stole på at det han kjenner inni seg, er riktig. Som voksen har du mer erfaring, men det betyr ikke nødvendigvis at du vet bedre enn barnet selv, sier Thomas.
Marita er enig. Da hun bestemte seg for å studere statsvitenskap i New Zealand, var det noen som mente hun ikke ville få det til.
– Jeg hadde jo ikke søkt om jeg ikke trodde jeg ville klare det, sier Marita.
Hun gjennomførte utenlandsoppholdet og studiene med glans. Siden tok hun master i internasjonale fredsstudier i Dublin. Hun understreker at Jakob ikke trenger å dra til den andre siden av kloden, dersom det ikke er nettopp det han vil, da. Men foreldrene vil oppfordre ham til å følge sitt indre kompass.
Tante Lotte passer på
Jakob er det første barnebarnet på begge sider, og det er mange som vil komme på besøk og lære ham å kjenne. Jakob har besteforeldre både i Randaberg kommune i Rogaland, der Thomas er oppvokst, samt i Oslo, der både Maritas foreldre og Thomas' pappa bor i dag.
– Det er koselig med besøk, men det kan bli for mye også. Søsteren min, Lotte, og jeg står nær hverandre, og hun har hatt en viktig funksjon i kulissene for å bremse folk litt. Du vet, alle vil jo komme. Lotte har gitt beskjed om at vi trenger å være i fred også, og det er i grunn litt fint at hun tok det ansvaret, sier Thomas.
