Barnehagestart
Slik får barnet ditt en god barnehagestart: Særlig to forhold blir sentrale
De fleste barn begynner i barnehagen mens de er i en tilknytningsfase. Tilknytningterapeut Heine Vestvik deler gode råd for en god barnhagestart.
På ett eller annet tidspunkt i tidlig barndom opplever de aller fleste norske barn (93,4 prosent i 2022) en overgang fra å være hjemme med foreldrene sine hele dagen til å være i en barnehage sammen med nye omsorgspersoner.
Vi vet at barnet har mye av tilknytningen på plass med egne foreldre innen det er ett år, men at barnet ikke er «ferdig» tilknyttet sine foreldre før de er cirka to år.
Dette betyr at de fleste barn begynner i barnehagen mens de er i en tilknytningsfase.
Det er derfor særlig to forhold som blir sentrale når en skal prøve å få en god start for barnet i barnehagen.
Trygg omsorgsperson i barnehagen
Det første er at barnet må få sjansen til å ha en trygg person i barnehagen som det kan knytte seg til med hjelp av sine tilknytningsferdigheter.
Dette forutsetter at det hver dag (eller så ofte så mulig) må få sjansen til å treffe en fast person i barnehagen og oppleve at denne kan gi det trøst, leke litt med det, og ta seg av dets behov.
Barnet vil da i de fleste tilfeller gradvis knytte seg til denne personen. Barn har kapasitet til å knytte seg til noen flere omsorgspersoner enn bare foreldrene, og hovedkontakter i barnehagen blir ofte en del av det vi kaller for barnets «tilknytningshierarki».
I dette hierarkiet er som regel foreldrene på plass 1 og 2, men omsorgspersoner i barnehagen kan godt klarte langt opp i hierarkiet til barnet ved mye og god kontakt mellom dem.
I praksis er det ofte komplisert for barnehager å få «faste» omsorgspersoner til hvert barn, men dette er noe en tilstreber på alle småbarnsavdelinger.
Spesielt for barn som har mer utrygge tilknytningserfaringer med seg inn i barnehagen, vil stadige skifter av omsorgspersoner naturlig nok kunne bli mer problematisk og gjøre det vanskelig for barnet å knytte seg til nye omsorgspersoner i barnehagen.
Les også: Før jeg sender fjerdemann inn barnehageporten, er det én ting jeg må si
Hjelp fra foreldrene
Det andre forholdet har å gjøre med hvordan du som forelder kan hjelpe barnet ditt gjennom denne nye fasen i dets liv.
Det er fint å snakke med barnet om at det skal starte i barnehagen, men før barnet er tre år er det ikke så lett for barnet å forestille seg hva det er du snakker om – så det er først når barnet faktisk starter det vil få sine første erfaringer med å være fra deg på dagen.
Du kan med andre ord kun i veldig begrenset grad forberede barnet mentalt på å være borte fra deg, det er konkrete erfaringer som teller for barnet.
Alle barn vil trenge en lang og god tilvenningsperiode, og alle barnehager har rutiner på dette.
Perioden må ikke være for kort (2-3 dager), men heller ikke for lang (4-5 uker). Barnet må få sjansen til å være i situasjoner alene med kontaktpersonen slik at det får erfaringer med å motta omsorg fra denne.
Barnet skal så gradvis være borte fra deg, fra kanskje bare 10–30 minutter første gang til 4–5 timer på siste test før full dag.
I selve separasjonen fra barnet er det viktig at barnet får god sjanse til å få trøst av deg. Du trenger ikke skynde deg vekk når barnet begynner å gråte.
Ved behov kan barnet godt få trøst i både 5 og 10 minutter hvis det er svært opprørt. Dette betyr jo bare at barnet er tilknyttet deg, og synes det er utrygt når du går.
Det mest gunstige er at hovedkontakten til barnet er til stede i slike situasjoner og sakte «tar over» trøsten, og at de sammen kan vinke til deg slik at barnet ser at du går.
Hvis du «sniker» deg vekk i slike situasjoner kan det gjøre barnet mer redd for plutselig å miste deg, og det kan derfor bli mer redd for å forlate deg generelt.
De fleste barn lar seg roe av de nye omsorgspersonene (og sine erfaringer med tilknytning fra deg) etter hvert som de blir kjent med dem.
I begynnelsen vil barnet kanskje slutte å gråte kort tid etter at du har gått, fordi det ikke har noen voksne som det er trygg nok på til å vise sine følelser til.
Dette kan forandre seg ettersom det blir mer trygge på omsorgspersonene i barnehagen.
Les også (+): Hva tenker barnehageansatte når jeg henter barnet sent?
Vær glad når du henter i barnehagen
Ved henting anbefales det alltid å vise gjensynsglede når en ser barnet, gi det en god klem og øyekontakt, og spørre barnet (selv om det ikke kan snakke) om hvordan det har gått mens du var vekk, og om det har savnet deg (det har det alltid).
Det kan være mange barn som trenger trøst i gjenforeningen med deg, det kan ha holdt tilbake følelser av savn hele dagen, og trenger å få dem ut når du kommer.
Noen barn kan også reagere med sinne eller tilbaketrekning fra deg for virkelig å understreke hvordan bruddet var for dem da du gikk.
Rikelig med trøst er i slike tilfeller uansett den beste medisinen.
Slik får barnet erfaring med at selv om det er vondt når du går, og det nå ikke vet hvor du er, når du kommer tilbake, eller om du i hele tatt kommer tilbake – blir alt bra igjen når du til slutt kommer tilbake! Men det tar et år og to før det skikkelig venner seg til denne rutinen.
Etter den første trøstestunden er det også viktig at du tar deg tid til å se på hva barnet leker med før dere går hjem.
Dette fungerer både støttende for barnets vilje og glede over å leke og være i barnehagen, men gjør også at dere får litt mer tid sammen til reparasjonen av separasjons-bruddet.
Les også: Slik blir tilvenning i barnehagen en lek
Det går bra i barnehagen
Å starte i barnehagen er definitivt en milepæl for barnet, en stor forandring i barnets liv. Mange barn reagerer ulikt på denne. Noen vil kanskje gråte oftere og hyppigere, mens andre kan bli innesluttede og kanskje lettere sinte i en periode.
Det ser over tid ut som de aller fleste barn tåler denne overgangen bra takket være vår evne til å knytte oss til nye omsorgspersoner.
Tilknytningen er en robust mekanisme som hjelper deg og barnet til å bevare relasjonen selv om dere nå får mindre tid sammen, samtidig som det hjelper barnet å føle seg trygg med nye omsorgspersoner i barnehagen.
