Trivsel på skolen
Slår alarm om unges forhold til skolen: – Bekymringsfullt
Ikke alle barn ønsker å fortelle om de blir ertet eller mobbet på skolen. Her er noen tegn du kan være obs på.
Den nasjonale Ungdata-rapporten for 2024 viser at selv om de fleste trives, er det stadig flere ungdommer som opplever å ha et negativt forhold til skolen.
– Ser vi på de ti siste årene, så ser vi store endringer. Færre enn før er fornøyd med skolen de går på, og de fleste målene på trivsel går i feil retning. Siden midten av 2010-tallet har andelen som trives på skolen, blitt redusert med åtte prosentpoeng, forteller forsker Anders Bakken, leder av Ungdatasenteret ved NOVA, OsloMet til OsloMet.
Nelli Rachel Kongshaug er enhetsleder i Kors på halsen i Røde Kors. Hun mener det er bekymringsfullt at flere barn har et negativt forhold til skolen.
– Med tanke på at barn bruker mange timer hver dag på skolen, så er det bekymringsfullt. Det er ikke et godt tegn. Skolen skal være en god og trygg arena for læring og utvikling. Om man ikke har det bra der, er ikke forholdene lagt til rette for god læring, sier hun til Klikk.no.
– Vårt ansvar er å sørge for at barn og unge har det bra på skolen, at det er positivt å tenke på skolen og at de får gode relasjoner med jevnaldrende. Da blir det mindre å grue seg til, legger hun til.
Mange barn kjenner på nerver før skolestart, og det kan være flere grunner til det.
– Det kan være i forbindelse med overgang mellom barneskole til ungdomsskole, men også ungdomsskole og videregående. Det gjelder særlig når de begynner på nye skoler, hvor både skole, elever og lærere er nye. Og kanskje de i tillegg skal ha nye fag og karakterer, sier Kongshaug.
Andre grunner til at barn gruer seg til skolestart, kan være mobbing, utenforskap og ensomhet.
I Ungdata kartlegges mobbing gjennom spørsmål om hvor ofte ungdom blir utsatt for plaging, trusler og utfrysing fra jevnaldrende på skolen eller i fritiden. Åtte prosent av ungdommene forteller at de blir utsatt for dette minst hver 14. dag.
Tallet er det høyeste siden målingene i Ungdata startet på ungdomstrinnet.
– Det er verdt å merke seg at samtidig som mobbetallene øker, så øker mistrivselen i skolen, sier Bakken til OsloMet.
Les også: Hvis dette skjer, gjør ikke læreren jobben sin
Nerver for skolestart
I 2023 viste tallene for Oslo i ungdata at det var 27 prosent som ofte gruet seg til å gå på skolen. Henrik Raustøl i Mobbeombudet i Oslo mener detter veldig høye tall og at det er alvorlig at så mange gruer seg.
– Det er mange grunner til at noen kan grue seg. Og jeg tror ikke det er knytta noe spesielt til alder. Ulike aldersgrupper kan grue seg for ulike ting, sier han til Klikk.no.
Nervene for skolestart kan ha en sammenheng med mobbing.
– Hvis man har hatt dårlige erfaringer fra skole tidligere, som for eksempel å ha vært utsatt for mobbing eller andre krenkelser, så er det klart at man kan grue seg eller være redd for at slike hendelser skal gjenta seg, sier Raustøl.
På en annen side påpeker han at nervene også kan komme av små ting som avtar etter hvert.
– Det trenger ikke nødvendigvis være store ting som gjør at man gruer seg for noe. Bare det å ha vært lenge borte fra venner og læreren kan gjøre at man blir litt engstelig for hvordan det skal bli å starte opp igjen, eller at det kan kjennes som mye stress med skolearbeid og å prestere på mange arenaer, sier Raustøl.
Utenforskap og mobbing
Dersom nervene skyldes utenforskap og mobbing på skolen og i skolehverdagen, vil det kunne påvirke barna i stor grad og det kan føre til helseplager.
– Mobbing og utenforskap kan påvirke deres læringsevne og generelle livskvalitet. Derfor er det viktig at foreldre snakker med barna om hva som er akseptabel oppførsel overfor andre barn på skolen. Det er også svært viktig å huske at utenforskap og mobbing i dag ikke kun skjer i skolegården eller i skoletiden, men også før eller etter skoletid og gjerne på nett.
Dette sier fungerende direktør for Barns rettigheter i Unicef Norge, Sara Bondø til Klikk.no.
God dialog med skolen og foreldregrupper kan hjelpe til å danne et godt grunnlag for en god skolehverdag for barna.
– Det kan være vondt og frustrerende å få informasjon om at et barn du kjenner blir mobbet. Det er forståelig. Samtidig er det mye du kan gjøre for at barnet skal få det bedre, sier Bondø og fortsetter:
– For barnet er det avgjørende å ha en trygg voksen å snakke med som ikke setter i gang mange tiltak uten å ha informert barnet først. Sørg for at de vet at de alltid kan snakke med deg, og forsikre dem om at ting vil bli bedre.
Dersom du vet at et barn du kjenner blir mobbet kan det også være lurt å;
- Lytt til barnet så åpent som du klarer
- Fokuser på at barnet skal føle seg hørt og støttet. Ikke fokuser på å finne årsaken til mobbingen eller prøve å løse problemet.
- Sørg for at de vet at det ikke er deres skyld.
- Berolig barnet ditt
- Fortell barnet at du tror på dem, at du er glad for at de fortalte det til deg, at det ikke er deres skyld, og at du vil gjøre ditt beste for å finne hjelp.
- Snakk med læreren eller skolen
Ikke alle barn ønsker å fortelle om de blir ertet eller mobbet på skolen. Her er noen tegn du kan være obs på hos barn, ifølge Bondø:
- Uforklarlige fysiske merker
- Frykt for å gå på skolen eller delta på skolearrangementer Om barnet er engstelig, nervøs eller svært på vakt
- Har få venner på skolen eller utenfor skolen
- Miste venner plutselig eller unngår å være sosial
- Klær, elektronikk eller andre personlige eiendeler som blir borte eller ødelagt Spør ofte etter penger
- Økt fravær fra skolen, eller ringer oftere fra skolen for å be om å få dra hjem
- Dårligere søvnkvalitet
- Klager over hodepine, magesmerter eller andre fysiske plager
- Er frustrert eller trist etter å ha brukt tid på nettet eller på telefonen (uten rimelig forklaring)
- Blir uvanlig hemmelighetsfull, spesielt når det gjelder aktiviteter på nettet
- Er aggressiv eller har sinneutbrudd
Les også (+): «Dette blir dyrt for dere!» raste mannen da barnas frisbee traff bilen hans. Har han krav på erstatning?
Grue seg til skolestart
Det vil være svært store individuelle forskjeller i forhold til hvordan barn og ungdommer uttrykker at de gruer seg til noe.
– Her vil ofte foreldrene merke at noe ikke er helt som det skal og da er det viktig å undre seg om hva som skjer. Det er viktig at foreldre tar kontakt med skolen hvis de er bekymret for barnet sitt. Da inntrer aktivitetsplikten og skole og hjem kan samarbeide om hva som kan gjøres for å bedre situasjonen, sier Raustøl.
Foresatte kjenner barna sine, og om man merker at humøret endrer seg, at barnet trekker seg tilbake eller annet som endrer seg i væremåten, så er det fint å følge det opp med barnet.
– Spør om hvordan det går, om hva barnet tenker om at skolen snart starter igjen, om det er noe barnet trenger fra deg i oppstarten. Vær på tilbudssiden, sier Kongshaug.
Det aller beste tiltaket for at barn skal ha det bra på skolen er god undervisning som gir barna tro på seg selv, at de kan få til ting de ikke har klart før og at de kan bidra til at andre får det bra, mener Raustøl.
– Når elevene erfarer at de er viktige for klassen og at de samtidig får hjelp og støtte fra de andre, vil de oppleve et skolemiljø og et klassemiljø som er trygt å godt å være i, sier han.
De fleste barna har det fint på skolen og gleder seg, det er likevel viktig at voksne fremdeles legger til rette for gode relasjoner, snakker positivt om hverandre og går frem som gode rollemodeller.
– Voksne har også et ansvar for å inkludere nye elever som kommer på skolen, invitere til felles aktiviteter som er enkle og ikke koster noe. For noen kan økonomi være en barriere, da er det viktig at man gjør noe uten kostnader. Alt som inkluderer alle, og gjør at barn og unge får det bra sammen er positivt, sier Kongshaug og fortsetter:
– Det er en fin anledning for voksne å bli bedre kjent med hverandre. Ha som mål å snakke med en annen voksen du ikke har snakket med før, for det kan være vanskelig å være ny forelder også. Barna gjør som oss voksne. Så her har vi en liten jobb å gjøre for å skape god kultur i nærmiljøet vårt.
Konkrete tips til forberedelser til skolestart, ifølge Kongshaug i Røde Kors:
- Pakk tingene dagen før og finn frem det du skal ha på deg før du legger deg
- Spis en god frokost sammen
- Om barnet starter på en ny skole, gå en tur dit og se hvor oppmøtested er, og hvordan man kommer seg dit greit.
- Det er normalt å kjenne på spenning og grue seg litt, du er ikke alene om det.
- Spør om hjelp og sjekk ut hvem du kan snakke med på skolen, og etter skoletid. www.korspåhalsen.no har åpent alle dager om du vil snakke om skolestart.
- Trenger du hjelp med skolearbeid, sjekk ut www.digitalleksehjelp.no (gratis tilbud til alle på ungdomsskolen og vgs)
Det er mulig å ta kontakt med mobbeombudet også, hvis man har spørsmål eller opplever at det er vanskelig med samarbeidet med skolen, påpeker Raustøl.
Foreldreutvalgets tips til foreldre i startfasen på ny skole
- Ta kontakt med kontaktlæreren for å skape et godt samarbeid. Avklar forventninger med hverandre, så dere slipper misforståelser.
- Spør barna om skolehverdagen – gjør det til en del av hverdagspraten.
- Se og inkluder andre barn og foreldre, og bruk foreldrefellesskapet aktivt
- Ta del i sosiale arrangementer og foreldremøter sammen med andre foreldre, og meld deg til å hjelpe til med å arrangere for eksempel sommerfest eller turer.
- Engasjer deg som forelder-/klassekontakt eller foreldrerepresentant i FAU – slik kan du være med på å påvirke skolehverdagen til barna.
- Det å besøke skolen og få lov til å treffe lærere og kanskje rektor, bidrar til å fjerne usikkerhet.
- Snakk gjerne med barnet for å finne ut hva de synes er vanskelig. Vi anbefaler også å bli kjent med de nye vennene i klassen og foreldrene deres.
Kilde: FUG-leder Ståle Kalkvik
Denne saken ble første gang publisert 22/08 2024, og sist oppdatert 22/08 2024.
