Sengevæting
Dette bør du gjøre dersom barnet ditt tisser i sengen
De fleste barn vet at det ikke er ønskelig at de tisser i sengen. Ofte kan barnet bli lei seg eller skamfull for at det skjedde igjen.
Mange barn tisser på seg om natten, og de vokser det som oftest av seg.
De fleste foreldre har nok vært innom følelsen av frustrasjon når barnets seng er søkkvåt etter et nattlig uhell.
Alt må luftes, skiftes og vaskes.
Kort fortalt om sengevæting:
- Barnet har ikke kontroll og kan ikke selv kjenne at det må tisse om natten.
- Vis forståelse og snakk med barnet om at det ikke er deres feil. Fortell barnet at det det er ganske vanlig, og at mange har det på samme måte.
- Unngå å gi barnet skyldfølelse, og si alltid unnskyld hvis du har vært for streng.
- Prøv å bli enig med barnet om rutiner som kan gjøre det lettere å mestre, både praktisk og psykisk.
Foreldrehverdag.no er utviklet av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Rådene bygger på International Child Development Programme (ICPD) og legger vekt på samspillet mellom voksne og barn.
I samarbeid med Foreldrehverdag.no presenterer Foreldre & Barn ulike artikler som kan hjelpe deg i foreldrerollen.
Barnet har ikke selv kontroll på sengevæting
Sengevæting kan oppleves slitsomt og frustrerende for foreldrene. Da er det viktig å vite at dette ikke er noe barnet selv kan kontrollere.
Det handler om manglende evne til å kjenne at blæra er full. At det skjer om natten er det som gjør det spesielt utfordrende for mange.
- Manglende blærekontroll frem til fylte 5 år regnes som normalt.
- De fleste barn blir tørre mellom 2-5 års alder.
- Likevel strever mange med å kjenne tissetrang på natten lenge etter de har blitt tørre på dagtid.
- I alt gjelder det 15-20% av 5 åringer og 5-10% av 7 åringer (kilde NHI).
Det er faktisk et hormon kalt vasopressin som avgjør mengden urin og hvor konsentrert den er om natten. Dersom barnet i tidlig alder skiller ut lite av dette hormonet i hjernen kan det være vanskelig å kjenne og våkne av at blæra er full. Har man en eller flere våte netter per uke, kalles det sengevæting, på fagspråk enurese.
Sengevæting er ofte arvelig og antas å komme fra en forsinket modning av blærekontrollmekanismene.
Det kan være vanskelig å ikke vise frustrasjon eller bli lei. Selvfølgelig er det frustrerende. Det er slitsomt å stadig skifte på sengen, og det er vanskelig å bli vekket om natten.
I tillegg får du kanskje skyldfølelse og tenker at det er noe du ikke gjør riktig.
Les også: Barn og personlighet: Dette bør du være obs på
Vis forståelse ved sengevæting
En viktig hjelp kan være å minne seg selv på hvordan dette er for barnet.
De fleste barn vet at det ikke er ønskelig at de tisser i sengen. Ofte kan barnet bli lei seg eller skamfulle for at det skjedde igjen.
Barnet trenger da først og fremst forståelse. Ser du at barnet synes det er flaut eller vondt, kan du «gjette» deg til hvordan de har det. Du kan vise at du forstår at de blir lei seg og at det er vondt at det skjedde igjen.
Det er også veldig fint å forsikre barnet om at dette ikke er noe «galt» som har skjedd, og noe som faktisk er ganske vanlig. Målet er at barnet ikke skal utvikle skam og føle at det er «feil».
Si unnskyld hvis du har vært streng
Dersom du har et barn som tisser om natten kan det godt hende at du av og til føler at du har vært litt streng. For foreldre flest skjer dette selv om de prøver å la være.
Da er det to ting som gjelder: Prøv å ikke vær for streng mot deg selv, og si unnskyld til barnet i etterkant. Det er viktig å innrømme at du var på en måte du ikke ønsket.
Det er bra å si det til barnet. For eksempel «I natt ble jeg sint på deg når du hadde tisset i sengen, det var dumt av meg. Jeg vet det ikke er noe du kan noe for, og jeg burde ikke blitt sint på deg. Unnskyld».
Når vi som foreldre sier unnskyld til barnet vårt og viser at vi mener det, hjelper vi barnet. Barnet slipper å utvikle skyldfølelse for noe de ikke selv kan styre.
I tillegg lærer barnet selv å be om unnskyldning når det gjør feil.
Les også (+): – Svigerforeldre tvinger barnebarna til å gi «hadekos»
Tips til hvordan situasjonen kan bli lettere å mestre:
- Gode tisserutiner om kvelden, unngå å drikke mye rett før leggetid.
- Benytte en krakk under føttene ved toalettet slik at barnet får tømt blæra skikkelig.
- La barnet bruke bleie om natten. Etter fylte 8 år har man rett til å dekke utgifter til bleier og sengebeskyttelse med blå resept.
- Ha en ferdig oppredd madrass og sengetøy på gulvet eller lett tilgjengelig for å bruke minst mulig tid om natten på skift.
- Bruk dyne og overmadrass laget i en kvalitet du enkelt kan vaske i vaskemaskinen. Det finnes også laken som tåler fuktighet og som gjør at ikke tiss trekker inn i madrassen.
- Gjør avtale med foreldrene til venner om barnet skal sove borte slik at bruk av bleie eller uhell blir så lite flaut som mulig for barnet.
- Snakk med barnets lege eller helsesykepleier dersom sengevætingen vedvarer for å se om medikamentell behandling kan være en løsning.
- Ha tålmodighet. Mange foreldre opplever at tissingen veldig plutselig tar slutt av seg selv, og innen 15 års alder meldes det kun at 1-2% fremdeles er rammet.
Les mer om sengevæting på helsenorge.no
