Egen helse i småbarnstiden
Den dårlige samvittigheten tok nesten knekken på meg
Når den lille bylten ligger forsvarsløs og ny i verden på brystet, er det klart at babyen trenger hele mammaen sin. Men venter vi mødre for lenge før vi begynner å ta vare på egen helse etter fødsel?
Da jeg i 2010 var en usikker førstegangsfødende, tok jeg med åpne armer imot alle «gode råd» som kom min vei. Hva visste vel jeg? Rådene kom jo fra kvinner som var mer erfarne enn meg selv.
«Nå er jobben din å ta vare på dette barnet resten av ditt liv». «Velkommen til en livslang forelskelse, men også en livslang jobb».
De mer heftige rådene gikk på å ofre kropp og helse: «Din kropp er nå til for å lage mat til babyen. Alt annet er mindre viktig».
Og de klassiske: «Nå kommer barnet ditt først!» «Hvis barnet har det fint, så har jo du også det fint …».
Budskapene fra alle leger, helsesøstre og sosiale medier var marinert i en slags programforpliktelse at fra nå av kommer babyen først! Jeg følte meg forpliktet til å etterstrebe det, og trodde enhver «god mor» måtte følge disse rådene. Nå var det bare å brette opp ermene og sette egen helse og kropp til side.
Smell av dimensjoner
Vår førstefødte datter var sju måneder da jeg begynte i jobb igjen. Verken kropp eller hode var klar for å starte opp igjen, men jeg gjorde det jeg trodde samfunnet forventet. Etter å ha vært sykemeldt store deler av svangerskapet, følte jeg et intenst behov for å prestere og å bevise at jeg var «god nok».
Jeg gikk inn for å være «perfekt» vertinne for mine venninner som kom på besøk med sine babyer, med perfekt ryddet hus. I speilet saumfarte jeg kroppen og funderte på hvordan jeg skulle skjule at jeg hadde født en baby for tre måneder siden. Samtidig ville jeg være en perfekt mor. Jeg trodde virkelig at jeg skulle, og måtte, klare alt. Det var jo det «alle andre» klarte.
Helsen ble stadig mer nedprioritert. Babyen ble prioritert før absolutt alt annet. Til slutt gikk det som det måtte gå, – jeg gikk på en smell av dimensjoner.
Kroppen kollapset, og det resulterte i en langtidssykmelding med opplevelser av angstanfall da jobben ringte.
Følelsen av å være en utilstrekkelig mamma, kone og venninne var overveldende.
Les også: «Jeg banner kanskje i kjerka når jeg slår et slag for følgende i barnas egentid»
Vanskelig å prioritere
Vår andre datter kom til verden i 2012. Da hadde noen små frø begynt å spire, frø med lovnader og håp om å ta bedre vare på meg selv. Likevel var det fremdeles fryktelig vanskelig å gjøre noe kun for meg selv uten å få dårlig samvittighet.
Hvordan kunne jeg bruke tid på meg selv, når det alltid var noe i huset eller med barna som trengtes å gjøres? Jeg ville instinktivt bli ferdig med alt annet før jeg kunne gjøre det jeg selv egentlig hadde behov for. Det endte ofte med at jeg aldri gjorde de gode tingene for meg selv.
Innerst inne visste jeg at det var lurt å være med venninner og gjøre ting som var godt for meg, uten å ha med barna. Men hjertet mitt føltes som om det ble dratt i to retninger. Mange ganger gikk jeg fra babyen med klump i halsen og tårer i øyekroken.
Deretter ble jeg gravid med min tredje datter og var ikke lenger en usikker fødende. Jeg visste nå hva jeg ville ha.
Tiden med nyfødt minstesøster og to eldre jenter ble likevel brutal. Om det var morsinstinktet eller fordi jeg følte jeg måtte, så ble hvert fall jeg satt tilbake i køen nok en gang.
Det var rett og slett for mange ting å ta tak i. Vi hadde en nyfødt bleieunge som ble behandlet for hofteleddsdysplasi, en treåring med mye vilje og en sta og kreativ femåring som trengte å bli sett. Jeg ble dratt i alle retninger og jeg følte meg aldri god nok.
Les også (+): Det er så kjedelig å leke med ungene. Må jeg?
Jeg måtte ta tak
Da minstefrøkna startet i barnehagen som ettåring, fikk jeg utbrudd av leddgikt. Samtidig med tre barn, hus, jobb og alt som følger med, ble det for mye. Det var da illusjonen om at «barna alltid kommer først» begynte å slå sprekker. Dersom jeg hadde gjort alt riktig, hvorfor ble jeg så syk?
Tre barn på litt over fem år var strevsomt. Den andre smellen lå og murret i bakgrunnen mens jeg vaklet på en knivsegg av følelser.
Denne gangen bestemte jeg meg for å finne ut av dette.
Hva kan jeg selv gjøre?
Hvorfor og hvordan?
Så startet jeg med å se på livet mitt med et ganske hardt blikk.
Jeg spurte meg selv, hva er det jeg mangler? Det er energi og en trygg selvfølelse.
Hvordan kan jeg jobbe med det? Jo, jeg kan finne ut hva som skjer i kroppen min siden jeg ikke har energi, og jobbe med min egen selvfølelse og egenverdi.
Jeg er faktisk god nok! Det jeg gjør er godt nok. Og jeg er en god nok mor.
Det gjorde at jeg startet på reisen mot der jeg er i dag. Jeg innså hvor mine fysiske, så vel som mentale, energityver var.
Les også (+): Hvordan holde forholdet ved like med barn
Hva er riktig for deg?
Dessverre er det slik at en kan ikke få både i pose og sekk. Du kan ikke gjøre alt for barna, og samtidig ta skikkelig godt vare på deg selv. Men det handler ikke om å gjøre absolutt alt for barna – det handler om å gjøre de riktige tingene, til rett tid.
Og hva er riktig for deg? Jeg kan gjette at det handler om å skape det livet som sørger for at du trives, men også blomstrer.
Selvfølgelig har dårlig samvittighet også en sentral rolle i dette. Dårlig samvittighet er omtrent umulig å unngå. Men det som virkelig gjorde en forskjell for meg, var å bli bevisst på å bruke energi på det jeg kunne kontrollere. Og samtidig bruke mindre energi på det jeg ikke kunne kontrollere.
Eksempelvis hva andre måtte mene og tenke. De andre vil tenke noe uansett om du prøver å gjøre noe med det eller ei.
Livet og morskapet vil alltid by på utfordringer. Og du vil ofte få disse utfordringene servert når du føler det passer dårligst.
Nettopp av den grunn tenker jeg at når din baby er tre måneder, så er det riktig tidspunkt å begynne å tenke mer på deg selv. Da har babyen din fått et solid grunnlag av både nærhet, omsorg, melk og vekst. Det er ikke lenger en nyfødt baby, og den er kommet forbi det fjerde trimester.
Hvis du som mor tar bedre vare på deg selv, vil du stå stødigere når utfordringer kommer. Og det trenger du.
Skap deg din egen buffer
Se på deg selv som en bankkonto. Hvis du stadig overtrekker kontoen, hva har du igjen når du trenger det mest?
Du er ikke kun mor, selv om du er mor. Du er så mye mer. Du er en kvinne, venninne, datter, kanskje søster? Kanskje du er en drømmer, fjelltrasker, kreativ skaper, danser, vitebegjærlig bokleser?
Kanskje din farmor sier det samme som min: At det har alltid vært slik at når du blir mor setter deg selv langt bak i køen. Det må å stoppe nå! Det er ikke nødvendig å videreføre dette til de neste generasjonene.
For det går an å både være en god mor og god med seg selv samtidig. Den ene utelukker ikke det andre. Heldigvis!
Se for deg en murvegg. Den veggen har blitt til ved at en og en murstein har blitt lagt oppå hverandre. Det er de små handlingene som til sammen vil bli en oppgradering.
- Gå på butikken alene.
- Prioriter søvn. Skaff barnevakt, samsov eller gjør det du kan for å prøve å få nok søvn.
- Mange føler frihet ved å bruke bæretøy. Slik kan du komme deg ut i frisk luft og naturen om du har ønske om det.
- Skriv ned eller tenk på tre ting du er takknemlig for hver dag.
- Fortell deg selv hvilket mirakel du er som har båret frem dette barnet. Det er ikke kun barnet som er mirakelet. Det er du og. Selv om det du ser i speilet er hengepupper, strekkmerker, kilo og arr.
- Les eller lytt til en bok som føles bra, som gir inspirasjon, læring eller glede
- Øv deg på å være mer i kroppen din enn i hodet ditt, enten via meditasjon eller andre bevissthetspraksiser.
- Snakk positivt og smil til ditt eget speilbilde, selv om du føler du ser ut som et trøtt takras.
- Gjør små ting som du liker. Det kan være å høre på favorittmusikken din eller ha eteriske oljer i huset som lukter nydelig.
- Gå i naturen, alene eller med familie. Vær bevisst på hvordan årstiden viser seg. Grønt og frodig eller oransje blader.
