enslig mor
Den «biologiske klokken tikket» og Katinka (42) tok saken i egne hender. Nå har hun tre barn
Da drømmemannen aldri dukket opp i tide valgte Katinka å bli alenemamma ved hjelp av sæddonor. Etter en lang prosess med tolv mislykkede forsøk og to vellykkede ble hun enslig mor for tre barn.
"La meg presisere at jeg har aldri valgt bort å leve med en mann. Jeg har alltid ønsket meg en kjæreste som kan bli pappa til barna mine. Det har vært min største drøm som dessverre ikke gikk i oppfyllelse i tide til at det ble felles genetiske barn. Jeg turte ikke vente lenger." , skriver Katinka Thors (42) på bloggen sin.
Katinka var klar for barn da hun var 20 år gammel. I 13 år lette hun etter en mann som kunne være pappaen til hennes fremtidige barn.
Etter flere år med dating og mislykkede forhold var Katinka lei av å date. "Den biologiske klokken tikker" sies det. Hva gjør man når man har et stort ønske om barn, men ikke finner den rette?
Les også: Da Hannah og Jesper ikke klarte å få barn, kom venninnen med et utrolig forslag
– Det føltes håpløst
Det var såpeserien Hotel Cæsar som vekket noen tanker hos Katinka. En av hovedpersonene i serien reiste til Danmark for å bli gravid ved hjelp av sæddonor. Hovedpersonens refleksjoner og tanker fikk henne til å tenke. "Kanskje jeg kan gjøre det samme?"
– Tanken snek seg mer og mer inn på meg. På den tiden var ikke sæddonasjon for enslige mødre i Norge lovlig. Man var nødt til å reise til utlandet.
Siden Katinka var 20 år hadde hun en aktiv drøm om å danne en familie.
– 13 år på leting etter en mann uten noe hell føltes rett og slett håpløst, forteller hun.
Ønsket om en mann og en pappa til hennes fremtidige barn ble en viktig del av datingen. Hun klarte ikke helt å slappe av, det ble mer som et "oppdrag".
– Det førte til at jeg ble skremmende og uattraktiv for flere menn, som ikke hadde tenkt tanken på barn enda. Jeg ble sliten og lei. Barneønsket sto i veien for å treffe noen.
Les også: Det skulle være en rutinekontroll. Få timer senere var tvillingene ute – så altfor tidlig
En lettelse å bestemme seg
– Tanken om sæddonasjon ble stadig nevnt og presentert som en mulighet.
Katinka ga dating en siste sjanse, og gikk inn i et forhold med en mann. De var i et forhold det siste året før hun bestemte seg for å bruke sæddonor.
Nok en gang tok forholdet slutt og drømmemannen var enda ikke funnet. Kjærligheten sluttet å blomstre og Katinka var lei.
– Jeg orket ikke en eneste date til. Nå ville jeg bare til Danmark og slappe av. Det var en stor lettelse å bestemme seg for det.
Hva gjør man nå? Man har bestemt seg, men hvordan skal man fortelle det til sine nære og kjære?
Katinka delte nyheten med foreldrene sine først.
– Som enslig mor trenger man støtte og hjelp fra sine nærmeste. Det er ressurskrevende på flere måter. Både økonomisk og emosjonelt, sier hun.
– Jeg følte jeg skyldte dem å være en del av planene, siden jeg kom til å trenge mye hjelp. Når jeg velger å få barn alene så påvirker det mine nærmeste.
"Vi vil jo så gjerne ha en svigersønn også" , var noe av det foreldrene sa.
Les også: Badeleke kunne ha kostet gutt (2) livet
Foreldrene til Katinka syntes ideén var god, men de ønsket at hun ventet litt for å være helt sikker på valget. De var helt sikre på at hun kom til å bli en god enslig mor, men de tenkte det ville bli enda bedre om hun fikk med seg en partner.
– Jeg sa jeg kunne vente ett år, men etter det ønsket jeg ikke å vente lenger. Det betyr ikke at de ikke får en svigersønn, det betyr bare at han ikke blir den biologiske faren til barna mine.
Valget var tatt og nå skulle Google gjøre litt av jobben. Katinka startet å sjekke muligheter og klinikker. Hun visste lite om det praktiske før hun bestemte seg. Det var mange valg som skulle tas. Hvilken klinikk? Åpen eller skjult donor? Hvilket land?
Syv insemineringer uten hell
Katinka hadde blitt 33 år da hun tok flyet til Danmark, og kom frem til en jordmorsklinikk der. Det startet med en fertilitetsutredning. Katinka sin viste gode resultater, alt så veldig bra ut.
Da Katinka bestemte seg for å bli mamma trodde hun det lett lot seg gjøre ved å dra til Danmark, men slik ble det ikke.
– Jeg var ung, slank, frisk og hadde masse fine follikler. Eggfollikkelen er den væskefylte blæren som omgir det modnende egget i eggstokken. De viser gode tegn til befruktning i livmoren. Det var ingenting som tydet på at jeg kom til å slite med å bli gravid.
På et halvt års tid hadde hun gjort syv insemineringer uten å bli gravid. Etter syv forsøk trengte hun en pause etter å ha brukt opp alle pengene sine. Hun ville undersøke mer.
- IVF er en behandling der man henter ett eller flere egg ut fra en kvinnes eggstokker, som deretter befruktes av mannens sædceller i et prøverør. Deretter fører man det befruktete egget inn i kvinnens livmor slik at egget kan feste seg til livmorslimhinnen. Deretter skjer utviklingen videre som ved en vanlig befruktning.
Kilde: Klinikkspiren.no
– Jeg og gynekologen min kom frem til at jeg mest sannsynlig hadde endometriose. Endometriose er en tilstand der livmorslimhinnen eller vev av samme type begynner å vokse utenfor livmoren. Selv om de ikke var helt sikre ble jeg likevel behandlet for det.
Når Katinka ser tilbake på tiden hun prøvde å bli gravid, så skulle hun gjerne gjort en ting litt annerledes.
– Jeg hadde aldri gjort det samme igjen. Jeg gikk gjennom syv insemineringer uten å bli gravid. I stedet ville jeg dratt på en IVF-klinikk litt tidligere og forsøkt prøverør før.
Les også: Bjørn ble enkemann og alenepappa for tre. Men han glemte aldri løftet han hadde gitt kona
En tøff og lang prosess
Etter flere mislykkede forsøk og mye sorg og skuffelser skulle Katinka prøve igjen. Men denne gangen med prøverør.
Hun valgte en IVF-klinikk i Danmark med åpen donor. IVF står for In vitro fertilisering, og er en av flere behandlinger som faller under assistert befruktning. For mange kjennetegner det prøverørsbefruktning.
Katinka hadde fylt 36 år og hadde tre prøverørforsøk på rappen, uten hell. Hun tok en pause og prøvde igjen da hun var 37 år gammel.
- Menn som melder seg som donor må gjennom utredning for å bli godkjent: - Utredningen består av sædprøve, der man tester kvalitet, og om sæden tåler å bli frosset i flytende nitrogen. I tillegg er det samtale med sykepleier som forteller om alt det praktiske og formelle.
- Dersom alt er godkjent må mannen skrive under på samtykkeskjema. Han samtykker til å gi sæd til de som pr. i dag har rett til å få behandling i Norge, og at det kan bli barn inntil 6 familier.
- Barn som blir født kan få vite donors identitet når de fyller 15 år. (Ny aldersgrense fra 01.01.21) Tidligere var det 18 år. Donor har ingen forpliktelser.
- Kvinnen som ønsker behandling med donorsæd må gjennom utredning, og legen må henvise til sykehuset. Den som henvises må legge ved politiattest og egenerklæringsskjema.
- Pr. i dag er det 1 års ventetid på behandling med sæddonor.
- Hvis det er bestemt at kvinnen skal ha inseminasjon må kvinnen bruke medisiner for å stimulere og time til eggløsning.
- Ved inseminasjon blir sæden preparert og settes så inn i kvinnens livmor med et tynt kateter.
- Kvinnen som får behandling med donorsæd får ikke informasjon om donor.
- Per behandling er det ca. 15% sjanse for å bli gravid med inseminasjon. Dette er selvsagt veldig individuelt; avhenger av for eksempel kvinnens alder og diagnose.
- På Oslo universitets sykehus bruker de å gjøre 4-6 behandlinger før de foreslår prøverør. Alle som kommer til inseminasjon hos de bruker medisiner- Det øker sjansen for vellykket behandling.
- Med prøverør er det større sjanse å lykkes, men er en mer omfattende behandling.
Kilde: Gunhild Bøyum: Seksjonsleder, reproduksjonsmedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus.
På det fjerde forsøket med prøverør var graviditetstesten positiv, og forble slik frem til en liten jente ble født.
– Jeg tror mange opplever det som et sjokk og overraskelse at det er vanskelig å bli gravid, slik som jeg gjorde. Jeg var ung og frisk. Jeg har gjort veldig mange forsøk til å ha startet så tidlig.
Les også: Tora fikk beskjed fra legen: «Du er for syk til å ta vare på ditt nyfødte barn»
Lykken blomstrer med tre barn
I dag er Katinka enslig mor til tre barn ved hjelp av prøverør. To tvillinggutter på tre år og en jente på fem, fyller hverdagen til Katinka med glede.
"Hvorfor har ikke jeg en pappa? Hvor er pappaen min?", er noen av spørsmålene som barna komme til å stille.
– Jeg er ikke redd for de spørsmålene, jeg vet at de kommer. Noen av de har allerede kommet, sier hun.
Katinka har forberedt seg på dette.
Hun har vært i kontakt med enslige mødre som har fått disse spørsmålene. Hun har sett og lest hvordan andre donorbarn opplevde sin barndom og oppvekst. Det finnes noen barnebøker om temaet som kan hjelpe henne med å snakke om temaet med barna sine.
– Det har vært tydelig og klar beskjed fra myndigheter, forskning og klinikker at når vi tar i bruk donor, så blir vi anbefalt å være så åpne som mulig i forhold til det barna kan forstå. Det er viktig å fortelle alt helt fra starten. De skal ikke bare huske den dagen bomba slapp.
– Det er absolutt verdt det
- Vi har en lang kultur hvor det å være alenemor fremstilles som tøft, vanskelig og negativt. Det er tøft å være forelder, det er tøft å være småbarnsforelder og det er i hvert fall tøft å være alenemor med småbarn.
Katinka understreker at dette er et valg hun har tatt og er stolt av.
– Jeg har valgt å være alenemor, og all den jobben. Jeg har valgt å bruke alle pengene mine og tiden min på ungene. Dette er det livet jeg har valgt fordi jeg vil ha barn og synes at livet med barn er meningsfylt.
Hverdagen kan være tøff og slitsom, men slik kan det være for mange- uansett om man er aleneforelder eller ikke. Hun understreker at selv om hun er enslig mor, så er hun ikke alene.
– Man får mye glede og kjærlighet i hverdagen. Jeg føler meg svært privilegert som har disse fantastiske ungene og det gode nettverket rundt meg som hjelper oss. Jeg trives veldig godt som alenemor, vi har et godt liv sammen.
Familien, venner og Facebook-grupper er de sterkeste støttespillerne Thors har hatt under prosessen.
– Støttenettverket har vært her uvurderlig. Det hjelper å snakke med noen og få den støtten man trenger.
Les også: Cathrine (34) ble «den kuleste mammaen i galaksen»
Økonomiske begrensninger
Med det Instagram-samfunnet vi lever i i dag, opplever Katinka at det finnes idealer om hvordan barnelivet skal være.
– Det er ofte dyre ting barn skal ha, og man kan sitte igjen med inntrykket "stakkars barn som ikke får det".
Som alenemor merker Katinka økonomiske begrensninger.
– De får ikke så mye gaver til jul og bursdag fordi vi ikke har så stor familie. Vi har ikke råd til dyre ferier eller mange aktiviteter i uka. Mine barn kommer ikke til å få like mye som andre barn. Noen synes kanskje det er fælt, men jeg synes det er helt greit rett og slett. Det er bare bra for barna å få et litt annet forhold til penger, ting og ressurser.
Les også: Plutselig ble lille Emre blå: – Jeg gråt og skrek at de måtte fikse babyen vår nå!
Likestilt familieform
I mai 2020 ble det bestemt at assistert befruktning for enslige skal være lovlig i Norge. Sæddonor i Norge må være en åpen donor slik at barnet kan få informasjon om deres biologiske far når de blir 15 år.
Lovlig sædinseminering i Norge har gjort det mye enklere for enslige mødre som vil ha barn. Nå trenger de ikke å reise utenlands for å fylle drømmen.
Lovverket gjenspeiler at denne familieformen er likestilt med andre familieformer.
– Det er viktig for barna som vokser opp. Jeg er glad for at barna mine ikke får høre at vår familie er ulovlig, eller at jeg har gjort noe ulovlig for å få dem, sier Katinka.
